Måtte sone fengselsdom med drapsmenn: Kaller Nav-høringen «surrealistisk»
Fengselsdommen preger Rune Halseth (55) ennå. Derfor er det vanskelig å akseptere at det kunne vært unngått.
– Det surrer og går i hodet. Jeg kunne vært spart for mange av de problemene jeg sitter med i dag, sier Halseth.
Da et av trygdeskandalens ofre så direkteoverføringen av tidligere riksadvokat Tor-Aksel Buschs innlegg under dag én av høringen, sperret han opp øynene.
Det skjedde da Busch tydelig sa fra om at han burde vært informert om saken allerede i juni 2017. Da kom den første kjennelsen i Trygderetten som fastslo at mottagere av Nav-ytelse fritt kan oppholde seg i EØS-land.
33 feilaktige dommer ble avsagt i 2018 og 2019, sa Busch og utdypet at disse kunne vært unngått. Han var tydelig på at han som riksadvokat ville hatt en plikt til å gripe inn.
Halseth ble sommeren 2016 dømt til ubetinget fengsel i fem måneder. Men det var først i 2018 han begynte soningen. Det skjedde i et høysikkerhetsfengsel. Der sonet han med blant andre drapsmenn.
– Tankene går jo fortsatt hele tiden til hvordan det var å være sperret inne. Og skammen er der fortsatt. Da er det veldig surrealistisk å høre det som kommer frem her, sier Halseth.
Det er vanskelig å akseptere, fastslår han. Og det blir ikke enklere desto mer han hører fra sentrale aktører.
Direkteblogg: Følg høringen i trygdeskandalen
Møtte Nav-toppen
Fredag er Halseth på plass på Stortinget for å følge dag to av høringen. Der hørte han først tidligere Nav-direktør Joakim Lystad og nåværende sjef Sigrun Vågeng.
Etterpå fikk Halseth muligheten til en kort samtale med Vågeng.
– Jeg må se deg i øynene og si unnskyld, sa Nav-sjefen.
Hun hadde fått med seg at Halseth i Aftenposten denne uken kritiserte hvordan Nav rydder opp i skandalen. Under samtalen her gjentok hun Navs svar fra den artikkelen om at de fra neste uke skal ha på plass en løsning som gjør det enklere for ofre å komme i direkte kontakt med innsatsteamet.
Det var oppløftende endelig å få møte Nav-sjefen, forteller Halseth. Men han ble ikke veldig overbevist om at det virkelig ryddes opp.
Han stiller spørsmålet om Nav har fått tak i alle de 2400 personene de selv antar er berørt.
– Hva har de gjort for å få tak i alle? Det tror jeg mange lurer på.
Nav har ifølge Arbeids- og sosialdepartementet antydet at det er «ekstremt vanskelig» å identifisere alle berørte.
- Her kan du lese historien til Rune Halseth.
Uenighet mellom Nav og Trygderetten
Torsdag ga leder av trygderetten, Trine Fernsjø, uttrykk for at det internt hos dem fra sommeren 2017 var enighet om at det ikke kan stilles krav om opphold. Dette fremkom i de relevante dommene der EØS-retten faktisk ble vurdert.
At Nav fikk medhold i flere kjennelser i Trygderetten også etter dette, ble forklart med at dette ikke ble gjort en EØS-vurdering i disse sakene.
Under redegjørelsen i Høringssal 1 på Stortinget fredag pekte Vågeng likevel på at de mottok sprikende kjennelser.
– Da den første kjennelsen kom til oss i juni 2017, var det første gang på mange, mange år at vi fikk en kjennelse mot oss, sa Vågeng.
Nav trengte flere dommer for å skjønne at det var en lovanvendelsesfeil, argumenterte hun. Det var først høsten 2018 Trygderetten oppdaget at det var en uenighet med Nav. Da ba de EFTA-domstolen om en vurdering av problemstillingen.
– Det er ikke før Trygderetten sa at EFTA-domstolen burde vurdere noe av dette, det ble tatt opp med departementet, sier Vågeng da hun blir utfordret om dette på gangen etter høringen.
– Ansvarsfraskrivelse
– Jeg kan ikke forstå at det ikke ringte noen bjeller da den første kjennelsen kom i Trygderetten. Når de får den kjennelsen, kan de ikke sitte og vente på flere uten å ta grep, sier Rune Halseth.
Han opplever det han hører fra høringssalen som «ansvarsfraskrivelse».
– For meg virker det som at de tar ansvar, men uten egentlig å ta ansvar, sier han.
