Norge

Hver tredje koronapasient ved sykehus i Norge ble født i et annet land

Av alle koronapasienter som har vært innlagt på sykehus i Norge siden viruset kom, er 36 prosent født i utlandet.

Sykepleiere ved akuttmottaket ved Bærum sykehus. 36 prosent av alle pasienter som er behandlet for covid-19 ved norske sykehus, er født i utlandet. Pasienter født i Somalia og Pakistan står for 12 prosent av koronainnleggelsene. Økonomi og utsatte yrker, er blant forklaringene. Foto: Stian Lysberg Solum

  • Per Anders Johansen
    Journalist

Spørsmålet om fødeland og covid-19 har så langt knapt vært gjenstand for forskning i Norge, og publisering av tallene er i seg selv blitt anklaget for å stigmatisere innvandrere.

410 av pasientene som har fått behandling ved sykehus her i landet, er født i utlandet, viser tall fra Pasientregisteret og Folkehelseinstituttets (FHI) beredskapsregister for covid-19.

Det tilsvarer 36 prosent av alle koronapasientene.

12 prosent av alle som har vært innlagt på sykehus i Norge med koronaviruset, er født i Somalia eller Pakistan.

Den siste måneden, hvor antallet pasienter har vært svært lavt, har over halvparten av koronapasientene vært utenlandsfødte.

Nå etterlyser forskere også dødstallene, som frem til nå ikke har vært offentlige i Norge.

– Så lenge vi ikke får dødstallene, vet vi ikke hva som skjedde med utenlandsfødte pasienter etter at de ble innlagt, sier professor Esperanza Diaz ved Institutt for global helsemedisin ved Universitetet i Bergen.

Dette viser tallene

Samtidig som utenlandsfødte utgjør 36 prosent av covid-19-pasientene, utgjør de 14,7 prosent av befolkningen, ifølge SSBs tall.

  • De 93 pasientene som var født i Somalia, utgjør 8 prosent av alle koronapasientene i Norge. Andelen er 15 ganger høyere enn deres andel av befolkningen.
  • De 48 pasientene født i Pakistan tilsvarer 4,1 prosent av alle pasientene. Til sammenligning er 0,39 av befolkningen i Norge født i Pakistan. Pasienter med landbakgrunn fra Tyrkia, Irak og Filippinene er også overrepresentert, men her er pasientgrunnlaget mye mindre.

Sykehusinnleggelsene viser at utenlandsfødte ikke bare hadde større risiko for å bli smittet, men at flere også ble så syke at de trenger sykehusbehandling.

De utenlandsfødte koronapasientene har dessuten lavere alder enn pasienter født i Norge.

Mens de norskfødte pasientene i snitt var 64 år, var gjennomsnittsalderen for pasientene født i Somalia eller Irak 51 år, viser FHIs beredskapsregisteret.

Koronapasientene fra Pakistan var i snitt 57 år.

Hvorfor er dette viktig?

At flere innvandrergrupper er ekstra utsatt for covid-19, kan få betydning for hvordan nye utbrudd kan hindres raskt.

En undersøkelse fra Sverige viser at dødeligheten har vært 2,5 ganger høyere for innvandrermenn fra fattige land enn for svenskfødte. Da svenske journalister sjekket postnummer og fødeland til syke og døde, fant de også det samme mønsteret.

I Storbritannia viser en undersøkelse at dødeligheten er over to ganger høyere for ikke-hvite, også når forskerne tok hensyn til bosted og alder.

Holdt smittetall tilbake i flere uker

Koronaviruset spredte seg i fire uker blant somaliere i Oslo før helsemyndighetene første gang gikk ut med tall.

Fagrådet for innvandrerhelse etterlyste allerede 10. mars åpenhet om data.

1. april omtalte FHI for første gang den økte smitten i enkelte innvandrergrupper i en dagsrapport.

Det utløste kritikk fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering, som i Vårt Land anklaget FHI for stigmatisering. En rekke tiltak ble satt i verk for å styrke informasjonen til innvandrere. Siden har smittetallene gått kraftig ned. Men flere av de lokale utbruddene de siste månedene er knyttet til innvandrermiljøer.

Det store spørsmålet er om pasienttallene også har gitt seg utslag i høyere dødstall.

Disse tallene er fortsatt unntatt offentlighet i Norge. Begrunnelsen er hensynet til personvernet.

Ambulansepersonell ved akutten ved Ullevål sykehus. 36 prosent av de innlagte med covid-19 i Norge er født i utlandet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Etterlyser mer åpenhet

– I dag registrerer vi ikke systematisk i helsetjenestene eller helseregistre i Norge hvor pasienter kommer fra, eller hvilken bakgrunn de har. For mange sykdommer er dette viktig kunnskap. Helsemyndighetene sier at man ikke vil diskriminere. Faren er at vi ender opp med å diskriminere innvandrere mer fordi vi ikke har nok kunnskap, sier professor Esperanza Diaz.

Professor Esperanza Diaz ved Institutt for global helsemedisin ved Universitetet i Bergen. Foto: Jørgen Barth/UiB

– Oslo hadde mest smitte, og her er innvandrerandelen klart størst. Kan geografi alene forklare de store forskjellene?

– Nei. Det kunne vært en forklaring hadde det ikke vært for at vi ser samme trend over hele Europa. Dessuten er innvandrere yngre enn resten av befolkningen. Derfor kunne vi forventet lavere tall, sier Diaz.

Hva kan være årsakene?

Ulikheter i sosiale og økonomiske forhold, som fattigdom, trange boliger og at noen innvandrergrupper har mer utsatte yrker som taxisjåfører og helsearbeidere, er den vanligste forklaringen forskere peker på. Minst ti taxisjåfører fra Somalia skal ha blitt smittet.

Tidligere epidemier har vist at fattige grupper i et samfunn rammes hardest.

– Én ting er fattigdom og trangboddhet, men det handler også om for eksempel språk, kommunikasjon, hvor man henter nyheter fra, og tilliten til offentlige myndigheter, sier Diaz.

På den andre siden er det mange grupper med dårlig økonomi, både i Norge og andre land, hvor smitten har vært lavere enn for resten av befolkningen.

Arbeidsinnvandrere fra land som Polen og andre østeuropeiske land har også mye mindre påvist smitte enn resten av befolkningen. Samtidig bruker de i liten grad offentlige helsetjenester.

En forklaring på de lave smittetallene kan være at arbeidsinnvandrere ikke våger å teste seg av frykt for å miste jobben.

Tabellen viser andelen utenlandsfødte blant sykehuspasienter med covid-19 i Norge i perioden fra koronaviruset ble påvist i Norge og frem til uke 27. Foto: FHI

Flere i risikogruppene

Flere innvandrergrupper har en høy andel i risikogruppene for covid-19.

Innvandrere født i Somalia, Pakistan, Tyrkia, Afghanistan og Irak har langt mer diabetes, mens hjerte- og karsykdommer er mer vanlig hos menn fra Pakistan og Tyrkia. Fedme er dessuten mer utbredt, viser en analyse av innvandrerhelsen fra 2019.

Samtidig har for eksempel syrere, hvor også en stor andel tilhører risikogruppene, svært lav påvist smitte.

Professor Tom Hemming Karlsen ved Oslo universitetssykehus ledet en genundersøkelse av ca. 4000 personer i Spania og Italia. Den skapte verdensnyheter. Foto: UOS

Biologiske eller genetiske årsaker?

Flere forskningsprosjekter undersøker om svaret på hvorfor viruset rammer oss så forskjellig, også kan ligger i gener og biologien.

En norskledet undersøkelse tyder på at personer med visse kromosom 3-gener og genet for blodtype er knyttet til alvorlige sykdom hos koronapasienter i Italia og Spania.

Andre forskere har knyttet de samme kromosom 3-genene i vårt immunforsvar til neandertalerne og eldre europeiske bosetninger for 60.000 år siden. I dag finnes dette genfragmentet hos en tredjedel av befolkningen i Sør-Asia og hos 8 prosent i Europa, men er svært sjeldent i Kina og Japan.

– Genforskningen kan gi konkrete hint om biologien ved koronainfeksjon. Men for å forklare de store forskjellene tror jeg genetikken spiller en meget begrenset rolle, sier professor Tom Hemming Karlsen ved Oslo universitetssykehus.

Han ledet genundersøkelsen av ca. 4000 personer i Spania og Italia.

– Sosiale og samfunnsmessige forhold er mye viktigere. Det eneste vi vet sikkert, er at alder, kjønn og risikofaktorer som diabetes, fedme og høyt blodtrykk spiller en rolle.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Integrering
  4. Innvandring
  5. Somalia
  6. Pakistan

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. NORGE

    Regjeringen fikk råd om å gjøre det enklere for hyttefolket. Så endret smitten seg.

  3. VERDEN

    Smitten eksploderer i Europa: - Kontinentet er i ferd med å miste kontrollen

  4. VERDEN

    Rekordmange dør av korona. Nå vil Russland prøve «den svenske modellen».

  5. VERDEN

    Frankrike stenger ned igjen. Innbyggerne hamstret dopapir, pasta og kontorutstyr.

  6. NORGE

    Helsetoppene endrer koronastrategi. Nå vil de spille mer på følelser.