Norge

Si hei til denne krabaten! Det er 100 år siden sist hun ble sett i Norge. Nå trues den siste skogen hennes.

Det pågår en intens kamp mellom naturvernere og skogeiere i furuskogene rundt Follsjå i Telemark. Vil den lille barkebillen og minst 80 andre truede arter overleve?

Barkebillen Orthotomicus longicollis var erklært utryddet i Norge. Nå er den funnet i eldgamle furuskoger nord for Notodden. Foto: Stefan Olberg

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Den gamle og sjeldne furuskogen på Vikåsen er borte. Biolog Sigve Reiso fra BioFokus (fra venstre), Naturvernforbundets Gjermund Andersen og Norskogs Erling Bergsaker er på befaring. Foto: Jan Tomas Espedal

Striden har rast etter at turgåere med litt biologi-kompetanse for noen få år siden tilfeldigvis oppdaget at det var drøssevis av truede rødlistede insekter, sopper og lavarter i furuskogene rundt innsjøen litt nord for Notodden.

Nå har Naturvernforbundet bedt om at skogeierforeningene, som har administrert hugst i området, mister sin miljøsertifisering. Det vil være dramatisk ettersom spesielt utenlandske kjøpere vil kunne nekte å motta trevirke uten slik sertifisering.

I løpet av kort tid fant biolog Sigve Reise spor etter syv rødlistede arter i hugstfeltet på Vikåsen. Innsjøen Follsjå i bakgrunnen. Foto: Jan Tomas Espedal

Har overlevd siden istiden

Biolog Sigve Reiso fra BioFokus kaller disse skogene en relikt, en øy med lavtliggende tørr furuskog som har overlevd i tusenvis av år, kanskje helt siden istiden – inkludert mange av skogenes beboere.

– Forskere har funnet brannspor helt tilbake til 1100-tallet. Det er enormt stor tetthet med truede arter. Det er et levende museum av hvordan Norge så ut rett etter at isen trakk seg tilbake. Dette er natur som vi ikke trodde fantes i Skandinavia lenger.

Furugnagbille er rødlistet, men ikke like truet som mange andre småkryp i gammelskog. Trenger gamle døde furutrær for å overleve. Foto: Kim Abel / Naturarkivet.no

«Flaut at Norge ikke undersøker»

Flere av artene her er avhengige av helt spesiell natur: Saktevoksende og varm furuskog som var eldgammel da skogen brant for flere hundre år siden.

– Jeg synes det er flaut at ikke myndighetene for lengst har satt i gang full kartlegging og sikret oss oversikt over skogverdiene. Norge bør i hvert fall vite hva vi har her før vi ødelegger det, sier han.

Blant hugstavfallet finner Sigve Reiso gnagespor fra den sjeldne billen. Den levde her før hugsten i fjor vinter. Foto: Jan Tomas Espedal

Skogene her er stort sett bare tilfeldig kartlagt av biologer på søndagstur.

Den lille barkbillen er så sjelden at den hverken har fått norsk eller engelsk navn. På latinsk er den døpt Orthotomicus longicollis. Den er bare funnet en gang tidligere i Norge, for drøyt 100 år siden. Artsdatabanken har for lengst slått fast at den er utryddet. Ellers i Skandinavia har den kun en god bestand på Gotska Sandön i Østersjøen.

Finner rester av truede arter

Bare tørt hugstavfall ligger igjen på den store Vikåsen litt nord for Follsjå. Den gamle furuskogen ble snauhugget for et drøyt år siden.

Biologen Sigve Reiso roter rundt i hugstavfallet, og finner en bit med bark hvor billen har gnagd.

– Ingen tvil, dette er hans gnagespor. Men de som levde her er nok døde forlengst. Denne åsen ble hugget for et drøyt år siden, forklarer han. Han finner spor av syv andre rødlistede arter.

Vi er med på en rask befaring. I tillegg til biologen fra stiftelsen BioFokus, er skogsjef Erling Bergsaker i Norskog og Naturvernforbundets Gjermund Andersen med. Norskog eier Nortømmer, som Naturvernforbundet krever skal miste miljøsertifiseringen etter hugsten i Vikåsen.

Lavarten mørk brannstubbelav finnes en rekke steder i Follsjå-området. Arten er på rødlisten, og lever utelukkende på brent furuved. Den bruker lang tid på å etablere seg, og er dermed avhengig av brannpåvirkning gjennom flere hundre år. Foto: Sigve Reiso

Skogsjef Erling Bergsaker (t.h.) i Norskog mener de har kartlagt naturen godt, selv om de ikke oppdaget rødlisteartene i Vikåsen. Gjermund Andersen i Naturvernforbundet mener det bærer veldig galt av sted når skogeierforeningene leier inn folk fra andre foreninger til å kartlegge naturen. Foto: Jan Tomas Espedal

De to er sterk uenige:

Skogsjef Erling Bergsaker: – Vi tar vern av truede arter på største alvor og har gitt våre innspill til naturvernforbundets påstander. Vi mener det ikke er grunnlag for å inndra sertifiseringen. Vi har gjort alt etter boken når det gjelder lovverket og sertifiseringskrav.

– For et par år siden ble vi kontaktet av miljøorganisasjonen Sabima. De hadde funnet svært mange rødlistede arter i ett område her, og mente at også Vikåsen burde undersøkes. Sabima mente begge områdene kunne ha nasjonale og internasjonal verneverdier, sier Bergsaker.

En biologundersøkelse av områdene ble bestilt, og Nordtømmer konkluderte med at de ikke vil kjøpe tømmer fra skogen hvor det var påvist mange arter. I praksis betyr det at det ikke vil bli hugget i påvente av et eventuelt vern. Det andre området, Vikåsen, ble også undersøkt.

– Vi fikk klar beskjed om at det ikke ble funnet spesielle grunner til at Vikåsen ikke kunne hugges. Vinteren 2019 ble skogen hugget, forklarer Bergsaker.

Fortsatt er det nye gammelskog rundt innsjøen Follsjå. Skogeierne lover å kartlegge bedre, men Naturvernforbundet frykter at kartleggingen ikke blir god nok fordi skogbruket selv gjør jobben. Foto: Jan Tomas Espedal

Hugstflater er sjelden et vakkert syn. På Vikåsen er også mange døde og tørre trær – helt uten økonomisk verdi – hugget. Foto: Jan Tomas Espedal

«Uakseptabel sammensausing»

Gjermund Andersen i Naturvernforbundet er svært kritisk:

– Vikåsen var tegnet inn som et spesielt interessant område. Personen som ble benyttet til biologisk registrering, kan enten ikke ha vært i området eller manglet nødvendig kompetanse for å kartlegge slike truede arter. Det er ikke skrevet rapport, og det er ikke lagt inn noen funn i miljødatabasene, sier Gjermund Andersen.

Han mener at dersom de syv rødlistede artene var blitt funnet i forkant, ville hugsten ikke vært gjennomførbar etter kravene til miljøsertifisering. Den internasjonale ordningen er streng på at trær ikke skal hugges i skoger med truede arter.

Andersen mener at det som har skjedd i Vikåsen, viser at det bærer galt av sted når skogbruket både har ansvaret for å registrere miljøverdier, vurdere om det skal vernes og gjennomfører hugst.

– En slik sammensausing er uakseptabel. Her ser vi et grotesk eksempel på hva som kan skje nå bukken passer havresekken. I skoger i Follsjå-området har biologer gjort mer enn 2000 funn av mer enn 80 rødlistede arter, sier han.

Biolog Sigve Reiso mener Norge bør ta seg råd til å undersøke skikkelig hva som finnes i de gamle skogene ved Follsjå. – Denne naturen er unik i Skandinavia, sier han. Foto: Jan Tomas Espedal

Ville ikke hugget hvis de visste

Erling Bergsaker sier at Norskog, med Skogeierforbundet og AT-Skog, nå har igangsatt en grundig undersøkelse av to andre store skogsområder, hver på ca. ti tusen dekar, i områder rundt Follsjå.

– Var Norskog klar overalt det sjeldne artsmangfoldet her?

– Vi visste og vet at det er mange arter i området. Vi visste ikke at det var rødlistede arter i Vikåsen. Hadde vi visste det, ville vi ikke hugget, sier han.

Bergsaker understreker at deres biologer ikke leter spesifikt etter arter, men at de kartlegger selve livsmiljøet – altså om skogen fremstår som verneverdig.

I gammel skog fikk rare trær stå fred, selv om det er drevet plukkhugst i hundrevis av år. Foto: Jan Tomas Espedal

Lete etter arter eller ikke?

– Å lete etter arter blir litt som «du finner det du leter etter». Det er langt viktigere å finne og verne naturtypene, sier han.

Biolog Sigve Reiso bryter inn: – Der er vi veldig uenige. Det er svært viktig å lete etter de sjeldne artene for å fastslå om de er her. Naturtypen er også viktig, men det er artene som avgjør, sier han.

– De funnene jeg har gjort her i dag, mer enn ett år etter at åsen ble hugget, viser at området hadde stor tetthet av rødlistede arter, og at området dermed hadde nasjonal verneverdi. Dette ville blitt avdekket av kompetente biologer, sier han.

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Natur
  3. Skog
  4. Naturvern
  5. Biologi

Kloden vår - Dette skjer

  1. NORGE

    Beskytter Grunnloven ufødte barn mot klimakrise?

  2. VERDEN

    850.000 ville virus kan gi nye pandemier

  3. NORGE

    Naturlegenden Fjelstad fyller 90: «Den siste rest av det ville Norge er snart ødelagt»

  4. VERDEN

    Sist måned var den varmeste september vi vet om

  5. NORGE

    Tusenvis av bomber og tonnevis med metallskrap. Nå er Dovrefjell ryddet.

  6. NORGE

    Han bodde fire måneder på et isflak i Arktis og møtte 31 isbjørner. Men det var noe annet som skremte ham mer.