Norge

Skal vi nå nye utslippsmål, må vi endre vanene våre raskt. Dette forventer fagfolkene av deg.

Det blir tunge tak – også for oss forbrukere. Men politikerne lover at det vil gi «et mye bedre samfunn».

Skal Norge klare å halvere ikke-kvotepliktige utslipp de neste ti årene, må antallet grønne matavfallsposer vi sender til gjenvinning gå kraftig ned. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

  • Hanne Christiansen
    Journalist

– Du vil få et bedre kollektivtilbud, luften i byen du bor i, vil være renere, og tilbudene i matbutikken vil være annerledes, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Fredag fikk han overrakt rapporten Klimakur 2030, som inneholder 60 ulike tiltak som kan gjøre det mulig for Norge å kutte ikke-kvotepliktige utslipp med 50 prosent de neste ti årene.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fikk overrakt rapporten av direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet fredag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Klima- og miljøministeren er optimistisk:

– Mange av disse endringene er allerede i gang, sier Rotevatn.

Også MDG-talsperson Arild Hemstad mener det er verdt innsatsen:

– For de aller fleste vil dette bety et mye bedre samfunn, sier han.

Faggruppen bak rapporten understreker imidlertid at å nå målene vil kreve sterkere politiske virkemidler – og betydelige endringer blant folk flest.

Dette betyr forslagene i rapporten for deg:

Det røde kjøttet må du spise langt mindre av – og det bør være produsert i Norge. Foto: NTB scanpix

1. Vi må spise mindre kjøtt – og mer norsk mat

2,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter kan kuttes frem til 2030 om vi endrer kostholdet vårt, ifølge rapporten.

Dette har du sannsynligvis hørt før: Vi må kutte inntaket av rødt kjøtt og erstatte det med mer fisk, frukt, grønnsaker og korn. Kjøttproduksjon står for en stor andel av de globale klimagassutslippene.

I tillegg må en større andel av maten vi spiser, være produsert i Norge.

Et slikt tiltak kan gi økte utgifter for privatpersoner, mener faggruppen, men det kan også gi en betydelig helsegevinst.

Verre kan det bli for bøndene. I ett av scenariene faggruppen har lagt til grunn, vil tiltaket kunne koste 5000 årsverk i landbruket. Og fordi bare deler av arealet som frigjøres, kan omlegges til produksjon av korn, frukt og bær, vil 10 prosent av det norske jordbruksarealet kunne gå ut av drift.

Les også

I Oslo vil halvparten kutte forbruket av rødt kjøtt

2. Vi må kaste halvparten så mye mat

Klarer vi å halvere mengden mat vi kaster innen 2030 (sammenlignet med hvor mye vi kastet i 2015), kan vi kutte utslippene med 1,5 millioner tonn.

Mindre matsvinn vil føre til at matproduksjonen går ned. Dette forutsetter blant annet at vi blir bedre til å planlegge innkjøp, får bedre kunnskap om holdbarhet og senker kravene våre til hvordan maten ser ut.

Men tiltaket vil være bra for lommeboken, påpeker rapporten.

Matsvinn trekkes frem i Klimakur 2030 som et av områdene med betydelig potensial for reduserte utslipp. Foto: Hauge Jon

3. Veldig snart må alle nye biler være elektriske

– Det å kjøpe seg en ny elbil i stedet for ny fossibil er et betydelig steg du som forbruker kan ta.

Det er nemlig på veiene at vi kan redusere utslippene mest. 11,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, eller 15 prosent av hele potensialet som er utredet, kan kuttes i veitransporten.

Skal vi få til dette, må blant annet 100 prosent av nye personbiler være elektriske innen utgangen av 2025. Det samme gjelder lette varebiler, som brukes for eksempel av pizzabud eller håndverkere, mens nye tyngre varebiler må være elektriske innen 2030.

Er dette realistisk?

– Det er veldig kort tid til, men vi er på vei, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV).

– Det må kanskje innebære at vi politikere tør å vedta et forbud mot fossile biler i 2025, men hvis vi signaliserer det nå, gir vi også forbrukerne tid til å forberede seg.

Veitransport utgjør 15 prosent av reduksjonspotensialet rapporten peker på. Foto: Rolf Øhman

4. Det samme gjelder kollektivtransport

Også kollektivtransporten må elektrifiseres:

  • 100 prosent av nye bybusser må være elektriske innen utgangen av 2025.
  • Tre av fire langdistansebusser må være elektriske eller hydrogendrevne innen 2030.

Og fordi dagens bensin- og dieselbiler kommer til å være i bruk i lang tid fremover, må vi klare nullvekstmålet – altså at folk i de store byene går, sykler og bruker kollektivtransport mer.

Les også

Miljømyndighetene vil flytte iskanten sørover – Oljedirektoratet stritter imot i hemmelig dragkamp

60 ulike tiltak

I tillegg er det utredet en lang rekke tiltak for å få ned utslippene i ulike sektorer.

Blant annet:

  • 1,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter kan spares på å fange og lagre karbon på avfallsanlegg i Oslo, Bergen og Trondheim.
  • Ved å øke CO₂-avgiften på gass kan man erstatte gassbruk til permanent oppvarming av bygg.
  • Et forbud mot vedfyring i utsatte områder vil kunne bidra til utskifting av eldre vedovner som gir dårlig luftkvalitet.
  • Ved å forbedre utsorteringen av plast og tekstiler kan man kutte utslippene i avfallsforbrenning.
  • Elektrifisering av ikke-veigående maskiner og transport, som anleggsmaskiner og traktorer.

Rapporten understreker også viktigheten av bedre innkjøpsordninger på kommunalt og statlig nivå, samt økt bruk av avansert biodrivstoff.

Les mer om

  1. Utslipp
  2. CO2
  3. Kollektivtransport
  4. Sveinung Rotevatn
  5. Miljødirektoratet
  6. Klima
  7. Nullvekstmålet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Utredning foreslår tiltak som kan kutte utslipp tilsvarende 40 millioner tonn CO2 over ti år

  2. POLITIKK

    Frp frykter symbolpolitikkk og vil bruke penger på kutt ute. Den politikken er passé, sier Ap.

  3. KOMMENTAR

    Hva med å legge ned reindriften?

  4. DEBATT

    Vi risikerer å ødelegge en husdyrproduksjon norske bønder har jobbet hardt for å optimalisere

  5. NORGE

    Slik skal landbruket bli miljøvennlig

  6. NORGE

    Laksen må få annet fôr hvis klimautslippene skal gå ned