Norge

Fikk jobbintervju da han fornorsket navnet sitt

Da den spansk-norske arbeidssøkeren fornorsket navnet sitt og brukte mors norske etternavn, skjedde det noe: Han ble innkalt på jobbintervjuer.

  • Halvor Hegtun
    Halvor Hegtun
    Journalist

Aftenposten har de siste dagene satt fokus på norsk integreringspolitikk de siste 20 årene, og i den forbindelse har Aftenposten.no bedt lesere med innvandrerbakgrunn om å fortelle om sine erfaringer fra det norske arbeidsmarkedet. Og historiene strømmer inn.

Les alle leserhistoriene og legg inn din historie øverst i denne saken.

Det går noen røde tråder gjennom materialet: Navn med utenlandsk klang er et minus.

«Til tross for velskrevne søknader og CV ble jeg ikke innkalt til intervjuer. Dette endret seg raskt etter at jeg fornorsket mitt navn – ved å bruke mors etternavn og mitt norske mellomnavn», skriver en norsk-spansk.

Feil navn

En arbeidsleder plumpet ut med hvor overrasket han var under et jobbintervju:

Les også

20 år. 23 handlingsplaner. 672 tiltak. Men fortsatt er arbeidsledigheten blant innvandrere tre ganger så høy

«Men du har blå øyne og ser nesten norsk ut. (…) Til slutt kom sannheten frem: Da vi så på ditt etternavn, satte vi din søknad nederst i bunken.»«Jeg har ikke opplevd direkte diskriminering, men antar at en del arbeidsgivere ikke engang gidder å se på min CV på grunn av utenlandsk navn,» skriver en leser.

Det samme gjentar seg gang på gang: «Vi takker for interesse» eller ingen tilbakemelding…

Overkvalifisert

Å få en vaskejobb eller kantinejobb går greit for innvandrere, mener mange. Verre er det å få en jobb som står i stil med utdannelse og kompetanse.

«For å lykkes som arbeidstaker i Norge, måtte jeg glemme at jeg allerede hadde fullført masterstudium og hatt mye relevant arbeidserfaring fra hjemlandet,» forteller signaturen Nana.

En tidligere båtflyktning fra Vietnam er utdannet biotekniker og lege fra Universitetet i Oslo, og snakker fem språk flytende. Men han er aldri blitt innkalt til intervju.

Kjennskap og vennskap

Ikke så rent få opplever det slik at arbeidsgivere plukker folk etter kjennskap og vennskap. En dansk geolog sier det slik, etter 14 års botid i Norge:

«Min konklusjon er at personalsjefene velger ut fra følgende kriterier: 1) kjentfolk inkl familie, partifeller o.lign. 2) Folk fra bygda. 3) Alder. 4) Kvalifikasjon. Nederste prioritet er innbyggere med utenlandsk herkomst og søkere over 30..»

En 22-åring med jobb i ICA forteller:«Alle innvandrere jeg kjenner med jobb, har fått det via kontakter. Ingen har fått det via en søknad. I så fall må man endre på navnet fra Mohamed til Tommy.»

Lyspunktene

Innimellom kommer de positive historiene. Qu Jin formidler et tips:

«Bytt bransje, sier jeg bare, og bli ingeniør! Har bodd i Norge i 12 år, jobber som IT-ingeniør. Bransjen er full av innvandrere, ingen ser ned på oss, og ingen, så vidt jeg kjenner, får jobb via forbindelser/slekt, og uten relevant utdannelse.»

Les også

  1. Integrerings-tiltak blir liggende

  2. Ny serie: Integreringspolitikk gjennom 20 år