Norge

Mattilsynet ser ingen markert bedring hos svinebøndene

De skjulte opptakene i NRK-dokumentaren var gjort frem til 2016. Etterpå har problemene fortsatt.

Svinebøndene er i hardt vær etter at en NRK-dokumentar har påvist mange kritikkverdige forhold i fjøsene. Stein Bjørge

  • Sigurd Bjørnestad

Budskapet fra Mattilsynet er at svinenæringen fortsatt har langt igjen før dyrevelferden er slik den bør være.

– Våre tilsyn i senere tid kan ikke melde om noen markert bedring i dyrevelferden for svin, sier direktør i avdelingen for planter og dyr i Mattilsynet, Karen Johanne Baalsrud.

Samtidig hun tilbakeholden i tolkningen av NRK-dokumentaren.

– Filmmaterialet NRK viste er ikke ferskt, så vi kan ikke uten videre ta det som en beskrivelse av dagens situasjon, sier hun.

Flere uvarslede tilsyn

Mattilsynets årsrapporter 2015–2018 forteller om resultatene fra tilsyn hos svinebøndene.

I disse årene endret Mattilsynet fordelingen mellom varslede og uvarslede tilsyn hos svinebøndene. I 2015 var 20 prosent av tilsynene uten varsel. I 2018 var denne andelen mer enn doblet, samtidig som samlet antall tilsyn hadde sunket en god del.

Tallene for tilsyn med svin viser:

  • Fra 2015–2018 sank antall tilsyn som fant brudd på dyrevelferdsloven fra 458 til 313, men med en svært ujevn utvikling mellom disse årene.
  • Antall vedtak om at bonden må rette opp forhold ved driften sank fra 376 til 208.
  • Antall vedtak om avliving driften sank fra 12 til 2.

Men disse absolutte tallene må ifølge Mattilsynet tolkes forsiktig. Antall tilsyn med dyrevelferd sank med nesten en femtedel fra 2015 til 2018, samtidig som andelen ikke-varslede tilsyn ble doblet.

Færre tilsyn kan gi færre observerte brudd på reglene uten at noe som helst har endret seg. Flere ikke-varslede tilsyn kan isolert sett dra opp antall observerte regelbrudd, hvis det er slik at bøndene ordner i fjøset før det varslede tilsynet kommer.

Les også

Godt nok for de svina? | Joacim Lund

Les også

Vil du ha slutt på lidelsene i griseindustrien? Løsningen er innlysende: Kutt ut kjøttet. | Siri Martinsen

Vil endre holdninger

– Holdningen blant noen av svinebøndene er «vi vet vi bryter reglene, men vi gjør det likevel». Det bekymrer oss, sier Baalsrud i Mattilsynet.

Hun retter pekefingeren først og fremst mot svinebøndene.

– Vi må ikke ha overdreven tro på at mer tilsyn alene vil bedre situasjonen. Det er holdningene som må endres. Det er den som eier dyrene, som har ansvaret for dyrevelferden, sier hun.

Baalsrud vil særlig ha slakteriene med på laget.

– Slakteriene har en nøkkelposisjon for å bedre dyrevelferden. De mottar dyrene fra bøndene og kan sette betingelser, sier hun.

Les også

Landbruksministeren varsler oppvask etter TV-dokumentar om svineprodusenter

Godt kjent i Mattilsynet

NRKs opptak i fjøsene med skjult kamera var tatt i 2013–2016. Rogaland er det store svinefylket i Norge.

Fra mai 2017-april 2018 hadde Mattilsynet et eget tilsynsprosjekt om slaktegris i Rogaland. 228 av 581 besetninger med slaktegris ble undersøkt

Konklusjonen var at dyrevelferden ikke var god nok. «Fremdeles er det for mange avvik», er konklusjonen.

Samtidig viste prosjektet en positiv utvikling når det gjelder å ivareta syke og skadede dyr: Andelen besetninger som fikk hastevedtak for håndtering av syke og skadede dyr sank fra 50 prosent til 29 prosent.

Nytt program fra næringen

I forlengelsen av Mattilsynets prosjekt i Rogaland startet kjøttbransjen fra 1. januar i år et eget velferdsprogram for slaktegris.

Dette drives i regi av selskapet Animalia AS. Animalia AS er eid av bondesamvirkets Nortura og de private slakteriene i Kjøtt- og fjærfebransjens landsforbund. (KLF).

For noen grisebønder blir det brukt pisk for ikke å delta eller ikke oppfylle kravne i programmet:

  • Pisken består i 50 øre mindre pr. kilo ved levering til slakteriene. For en besetning som produserer så mange slaktegris som konsesjonsregelverket tillater (2100 griser) betyr dette et mulig trekk på 80.000–85.000 kr pr. år.

For andre grisebønder er det en stor gulrot ved å delta og oppfylle krav:

  • De som leverer smågriser til dem som forer opp slaktegriser, kan få 90 kroner ekstra pr. smågris ved å oppfylle kravene i programmet. For en smågrisprodusent kan dette bli hele 300.000 kroner ekstra i året.

Det er slakteriene som finansierere og adminstrer begge ordningene.

– Det er for tidlig å melde om målbare resultater. Men de økonomiske sanksjonene er så sterke at vi tror dette vil virke, sier fagdirektør Ola Nafstad i Animalia.

Dagligvarebransjen reagerer

Direktør for næringspolitikk Bård Gultvedt i Norgesgruppen liker ikke det som kom frem i NRK-dokumentaren.

– Avtalen med Nortura og de andre kjøttfeleverandørene sier at de skal følge reglene for dyrevelferd. Men vi forholder oss bare til leverandørene. Norgesgruppen sjekker ikke ute hos bøndene, sier han.

Handler ikke om billig ribbe

Budskapet fra Coop er det samme som fra Norgesgruppen.

– I våre avtaler med leverandørene har vi klare krav til dyrevelferd. Det som er kommet frem er ikke akseptabelt. Det viser lovbrudd og dårlige holdninger, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop.

Han sier dårlig dyrevelferd ikke handler om prisen til bonden eller prisen ute i kjølediskene i butikkene.

Bondens pris fastsettes gjennom årlige landbruksforhandlingene med staten. Der fastsettes målprisen som regulerer prisen bonden skal ha for sine dyr.

– Deretter forhandler vi med leverandører som Nortura og andre. Da vil målprisen, markedssituasjonen og konkurranseforholdene være grunnlaget for den prisen vi forhandler frem med leverandørene, sier han.

Til slutt kan butikkjedene velge å prise varene ute i kjølediskene høyere eller lavere enn den prisen de har avtalt med Nortura og andre leverandører.

Vil håndheve hardere

Rema 1000 er usikker på om kravene i kvalitetssikring i landbruket (KSL) er strenge nok og om de etterleves og håndheves tilstrekkelig.

«Vi kommer til å forsøke å påvirke myndighetene og Mattilsynet til å revidere og håndheve kravene for dyrehold i Norge til det bedre», skriver kommunikasjonsdirektør Mette Fossum i en e-post.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Dyr
  2. Landbrukspolitikk
  3. Olaug Bollestad

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Kastrering uten smertelindring. Spark og slag. Det begynner å bli vanskelig å forsvare svineindustrien.

  2. NORGE

    Landbruksministeren varsler oppvask etter TV-dokumentar om svineprodusenter

  3. NORGE

    Forbrukerne må stole på bransjen: Ingen merkeordning guider til kjøtt fra gris som har hatt det godt

  4. NORGE

    Omstridte svinebønder leverer ennå kjøtt

  5. NORGE

    Gilde hevder at forbrukerne kan være trygge på at dyra har hatt det bra. Hvordan kan de vite det?

  6. KOMMENTAR

    «Dyretragedie», sa Mattilsynet om minkfarmen. Den måtte de lenger ut på landet med.