Lege: Unødig mange kreftdiagnoser

Lege Per-Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet mener minst 800 norske kvinner årlig feilbehandles for svulster som vil forsvinne av seg selv.

Les også:

Hvert år tar ca. 217 000 kvinner røntgen av brystene for å se om de har kreft. I en artikkel som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet Oncology har Per-Henrik Zahl og kolleger regnet på hvor mange svulster som oppdages ved mammografiscreening i Sverige som ville gått over av seg selv hvis det ikke var screening.

— Jeg tror at halvparten av det man oppdager ved mammografi og som man kaller kreft, ikke er kreft som vokser og sprer seg, men små kreftsvulster som normalt går over av seg selv. For mange norske kvinner får unødig diagnosen brystkreft. De kunne blitt spart for operasjon og behandling, ved å gå sjeldnere til mammografi, hevder Per-Henrik Zahl. Han er lege og medisinsk statistiker ved Folkehelseinstituttet.

I 2008 publiserte han og medforfattere en lignende studie basert på norske data. Funnene ble kritisert fordi mange kvinner hadde brukt hormoner mot plager i overgangsalderen, og man mente dette kunne forklare deres resultater. Derfor undersøkte han svenske kvinner som nesten ikke brukte slike hormoner.

Mer hos dem som screenes

Forskerne har sammenlignet forekomsten av brystkreft blant 330 000 svenske kvinner i alderen 40–69 år som ble invitert til regelmessig screening over seks år med en kontrollgruppe av kvinner som ikke gikk til mammografiscreening de første fire årene, men som deretter ble invitert til screening de neste to årene. Forskningen viser at det var 14 prosent mer brystkreft i gruppen som hadde gått til screening i alle seks årene.

— Dette betyr at mange av svulstene som ble oppdaget de første fire årene med screening, ikke ville blitt diagnostisert hvis kvinnene ikke hadde gått til mammografiscreening, sier en av forskerne bak studien.

Internasjonalt tidsskrift

Forskningen er publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet Oncology. Forskerne kommer fra Folkehelseinstituttet, Ullevål universitetssykehus og det nordiske Cochrane-senteret i Danmark.

Alle norske kvinner mellom 50 og 69 år oppfordres til å gå til mammografi. Zahl mener at fordi så mange benytter seg av tilbudet oppdages et stort antall svulster som ville gått over av seg selv.

— Denne overdiagnostiseringen medfører at rundt 800 kvinner fjerner bryst eller deler av brystet, får cellegift, strålebehandling og annen behandling. Noen av disse friske kvinnene vil dø av behandlingen, sier Zahl, og mener at hyppige mammografiundersøkelsene ikke bare er av det gode.

Rundt en av syv kvinner får i dag diagnosen brystkreft eller forstadier til brystkreft i løpet av livet. Dette er nesten en fordobling i forhold til forekomsten for 20 år siden.

Leder for mammografiprogrammet, Berit Damtjernhaug er enig i at det forekommer overdiagnostikk i alle screeningprogrammer.

Går for langt

— Det oppdages svulster som ikke ville gitt kvinnen symptomer hvis det ikke hadde vært for screening. Det er meget varierende resultater i studier som har sett på overdiagnostikk, og Zahl går lengst når han i tillegg hevder at svulster går tilbake av seg selv, sier overlege og leder ved Mammografiprogrammet i Kreftregisteret, Berit Damtjernhaug,

Hun er enig med i at noen svulster kan vokser så sakte at de ikke ville ha kommet til å utvikle seg til å gi kvinnen symptomer, men mener dette er en unødig sjanse å ta, og at noen vil dø av kreft.

Noen vil dø

— Problemet er at vi ikke vet hvilke svulster dette gjelder. Så hvis man lar være å behandle, vil helt klart noen dø av brystkreft som følge av dette. For oss er det interessant å få kunnskap om hvilke av de små svulstene som er farlige og ufarlige, og som har potensial til å ta kvinnens liv, sier Damtjernhaug.

Kirurg Ellen Schlichting og onkolog Erik Wist ved Oslo universitetssykehus er blant de fremste spesialistene på brystkreft i Norge. De sier begge det ikke finnes internasjonal støtte for at så mange kreftsvulster går tilbake.

— Det er derfor vanskelig å ta stilling til denne forskningen, sier Wist og Schlichting.

Berit Damtjernhaug er enig med Wist og Schlichting.

Spredning

— Det er enda ingen som har vist at brystkreft kan gå tilbake av seg selv. Det oppdages ca. 1000 kreft tilfeller i screeningen. Hvis 800 av disse ikke skulle vært behandlet, er det vanskelig å tenke seg at det ville fått noen heldig utgang. Ca. 25 prosent av de infiltrerende svulstene har spredning til lymfeknuter når de oppdages. Mener Zahl at disse skulle gå tilbake av seg selv, undrer Damtjernhaug?

Hun håper at kvinner forstår hvor viktig det er å finne kreftsvulster i brystet så tidlig som mulig.

— Da er risikoen minst for at kreftceller har spredd seg utenfor brystet, og sjansene større for at kvinnen ikke dør av sykdommen og kan få en mer skånsom behandling. Dette er hensikten med mammografiscreening. Målet er å oppnå dødelighetsreduksjon av brystkreft hos dem som inviteres. Derfor oppfordrer jeg alle kvinner som inviteres til mammografiscreening til å møte. Som tidligere kirurg så jeg en markert forskjell i tumorstørrelse etter at screeningen startet.

Avventer evaluering

— Dette er interessante resultater når det gjelder utviklingsforløpet for brystkreft, sier direktør Geir Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet. Han vil likevel ikke ta stilling til den pågående debatten om mammografiscreening.

— Det er ikke Folkehelseinstituttets oppgave å vurdere mammografiprogrammet, men funnene i denne studien vil være et bidrag til den evalueringen som Norges forskningsråd skal gjennomføre, sier Geir Stene-Larsen.