«Jeg regner det for selvsagt at norske veier skal tåle norsk vinter»

Nye veier skal sikres bedre mot telehiv, lover samferdselsministeren. Stortinget krever å få vite hvorfor norske motorveier er bygget med for svakt fundament.

å riksvei 2 i Ullensaker kommune ble byggingen av en 9,5 km lang motorveistrekning påbegynt i august 2004. Det nye strekningen ble åpnet i oktober 2007, og prisen var da nærmere 700 millioner kroner. Nå ser veien slik ut.

Les også:

Veivesenet har bevisst unnlatt å grave like dypt som frosten går, fordi etaten mener det er unødvendig. Etter gårsdagens oppslag i Aftenposten lovet samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at nye veier skal dimensjoneres for å tåle mer enn dagens.

–Jeg regner for selvsagt at norske veier skal tåle norsk vinter, sier Kleppa.

–Tre nye motorveier som er ødelagt av telehiv viser at det ikke er tilfellet?

–Det viktigste på kort sikt er å følge nøye opp at Statens vegvesen gjennomfører de tiltak de har foreslått på disse tre berørte veistrekningene. Statens vegvesen skal nå innskjerpe, tydeliggjøre og forenkle kravene til frostsikring og innføre strengere kontroll til byggearbeider. Veioverbygningen på alle høyt trafikkerte veier som skal bygges fremover, blir tykkere etter denne vinteren. Vi skal nå grave dypere så veiene skal tåle mer frost, sier Kleppa.

Krever flere svar

Dermed kommer hun kritikere i Stortinget litt i forkjøpet, men de krever en mer omfattende forklaring.

–Magnhild Meltveit Kleppa skryter stadig i Stortinget av hvor mye penger som brukes til veibygging. Men hvis man ikke bygger med tilfredsstillende standard, så er jeg ikke veldig imponert, sier Borghild Tenden (V). Hun var tidligere nestleder i transportkomiteen, og sitter nå i finanskomiteen.

–Det er veldig dyrt å bygge billig vei, sier hun, og krever at Kleppa svarer i Stortinget for hva hun har kjent til.

Det samme gjør Arne Sortevik (Frp), som sier den norske byggemetoden bærer preg av å være et eksperiment.

–De har bygget med en eksperimentell metode. Det er spesielt alvorlig hvis statsråden har kjent til det. Hun må i hvert fall rydde opp og sørge for at de som har tatt slike beslutninger, må svare for det. Dette er uakseptabelt, sier Sortevik.

Det han kaller eksperimentell metode er den praksisen veimyndighetene har hatt med å spare byggekostnader ved å ikke grave så dypt som frosten går, men i stedet basere seg på at veien ikke blir ødelagt selv om den blir gjennomfrosset enkelte ganger om vinteren.

–Når vi bygger på denne måten, så er det tydeligvis risiko for at ny vei blir en telehivskadet vei. Det lar seg ikke bortforklare at det er bygget nye europaveier i Norge som er skadet etter første vinter. Veietaten selv konkluderer med at den beste måten å rydde opp i dette er å bygge nytt, og det er rett og slett en skandale, sier Sortevik.

Veitilsyn

Også Gorm Kjernli i regjeringspartiet Ap vil vite årsaken til denne byggemetoden.

–Det kan være det er et kostnadsspørsmål, og det blir i hvert fall et kostnadsspørsmål når man bygger ny vei som ikke holder mål. Hvis man gjør dette for å spare penger, så er det en veldig dårlig idé. Vi må ha svar på hvorfor dette skjer, sier Kjernli.

Øyvind Halleraker (H) mener den norske kulturen for veibygging er et resultat av at det ikke finnes noe uavhengig tilsynsorgan som skal påse at Statens vegvesen gjør jobben godt nok.

–Dette fremstår som nesten utrolig. Vi må få en tilsynsmyndighet som kan påpeke at sånn skal vi ikke ha det. Det viser seg gang på gang at det er nødvendig. Verden er ikke slik at man innenfor veisektoren skal kunne operere annerledes enn i andre sektorer, mener Halleraker.

Han mener det ikke er tilstrekkelig å opprette et veitilsyn innenfor Statens vegvesen, slik Regjeringen har valgt.

–Vi må ha et uavhengig og fritt veitilsyn som har den myndighet og de sanksjonsmidler som andre tilsyn har.