Norge

Trening stopper ikke sykefravær

Arbeidsgivere som spanderer treningsprogrammer på sine ansatte, tilbyr kurs i helseopplysning eller mestring av stress, bør ikke regne med rask uttelling i form av lavere sykefravær.

  • >
  • >odd Mehus (foto)<br
  • Johnny Gimmestad<br

Men arbeidsstokken blir trolig sunnere og trives bedre. Og den effekten kan vare lenge.Slik lyder konklusjonen på en omfattende studie, utført av en gruppe forskere anført av Hege R. Eriksen ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen. Studien bygger på et forsøk blant 860 tilfeldig utvalgte medarbeidere fra rundt regnet 30 norske postkontorer, og er finansiert med midler fra Forskningsrådet.Bakgrunnen for studien er å teste tiltak som kan redusere såkalte subjektive helseplager. Dette er lidelser med få eller ingen målbare kjennetegn, som depresjoner og hodepine, utmattelse, smerter i armer, skuldre og korsrygg. I Norge står slike plager for nærmere halvparten av langtidssykefraværet i arbeidslivet. De bidrar også tungt på andre deler av syke— og fraværsstatistikkene, ifølge forskerne.

Mye å spare

Forskningsinstitusjonen SINTEF har tidligere, på oppdrag av NHO, beregnet samfunnets produksjonstap ved sykefravær til ca. 47 milliarder kroner. I tillegg kommer andre koster på mellom 30 og 35 milliarder. Det betyr at store beløp kunne vært spart hvis omfanget av disse plagene ble redusert, påpeker Eriksen og hennes kolleger.

Den kortsiktige effekten av fysisk trening glimrer med sitt fravær. Men etter grundige spørrerunder blant deltagerne, som alle gjennomgikk ett av de tre nevnte treningsprogrammene over en periode på 12 uker, kom forskerne til følgende resultater:Ingen av programmene har noen umiddelbar effekt på subjektive helseplager, stress i jobben eller egenmeldt sykefravær. Med andre ord: den kortsiktige effekten av fysisk trening, kombinert med helseopplysning eller øvelser i å takle stress, glimrer med sitt fravær.Derimot fant forskerne ut at mange av deltagerne opplevde andre positive effekter, i tråd med målene for de ulike treningsprogrammene som de deltok i. Kort sagt: Det hjelper på helsen og trivselen å drive fysisk trening eller lære seg å takle stress, selv om det hverken reduserer de subjektive helseplagene, reduserer jobbstresset eller får ned sykefraværet. Hvordan skal dette tolkes? Viser disse resultatene at denne typen tiltak er verdiløse, uten noen målbare effekter, spør Hege Eriksen og kollegene i en vitenskapelig artikkel som blir publisert i tidsskriftet Occupational Medicine i slutten av oktober. Og de kommer selv med følgende oppsummering:

Den viktigste konklusjonen på undersøkelsen er at deltagerne selv opplevde positive effekter på en rekke områder. Dette kan ha en positiv langsiktig effekt ved å holde folk lenger i arbeidslivet. Det kan også oppleves som en viktig og positiv del av arbeidsmiljøet og det å være yrkesaktiv. Men samtidig er det viktig at arbeidsgiver har realistiske forventninger når man vurderer effekten og verdien av å investere i slike tiltak.

  1. Les også

    Nekter å teste helseeffekten

Les mer om

  1. Helse