Norge

52 år i Treschows tjeneste

  • Forf>
  • Forf><forf>joronn Sagen Engen (foto) <
  • En får være fornøyd så lenge en har helsa, om en ikke har alle millionene, sier Ragnvald Kviberg. Etter 52 års "arbé i skauen" til Treschow-familien, burde han være en lite kontroversiell gjest i helgens bryllupsfeiring.

Det klirrer i sauebjeller. Ragnvald Kviberg tar seg en pause fra steinplukking på en av de mange skogsbilveiene til dagens brud. Han tar frem termosen. Litt kokende vann, et par teskjeer Nescafé. Omgitt av storkenebb og fuglesang er livet skjønt en fin sommerdag.Vedlikehold av veier er vanlig sommerarbeid for de få skogsarbeiderne som fortsatt er ansatt i Fritzøe skoger. Med krafse og rive farer Kviberg over noen av de 700 kilometerne med skogsbilveier som snor seg gjennom Treschow-familiens enorme skogsarealer. Få kjenner Mille-Marie Treschows innerste kroker, daler, grantrær, myrhøl, og grøftekanter bedre enn Kviberg.— Jeg begynte i 1952, med tømmerfløting. Da var jeg fjorten. I mai-juni var det fløting. Det var noe vi nærmest var pålagt, sier han og tar en slurk av kaffen.

Tøft arbeide

Mange av de mødrene som ennå husker hvordan det var å se sønner og ektefeller balansere på rullende floker av tømmerstokker i frådende vårelver, grøsser ennå ved tanken. Arbeid med sag og øks kunne være farlig nok. Traktor, hoppende vinsjevaiere og motorsag likeså. Kviberg innrømmer å ha sett litt av hvert "oppi skauen" - mer enn den gamle brukseieren fikk med seg. For han var knapt å se i skogen. Unntaket var under elgjakten.- Han var en fantastisk jeger - jaktet over hele verden, sier Kviberg om Mille-Marie Treschows far: Brukseier Gerhard Aage Treschow, sønn av godseier Fritz Michael Treschow. Hans far igjen var kammerherre cand. jur. Peter Oluf Brønsted Treschow. Kvibergs slekt har ikke slike titler. Faren var skogsarbeider. Bestefaren var skogsarbeider. Begge med over 50 års fartstid hver hos Treschow. Når Kviberg blir 67 i februar, kan han skryte av nesten 53 års jobbing i skogen. Nesten ingen holder ut så lenge. - Før, da det var lov å tenne opp bål, kokte vi kaffi'n i skauen, bemerker Kviberg. En forvokst syrinbusk i utkanten av rasteplassen vitner om at det har vært en boplass der vi sitter. Kviberg, som har vært aktiv i historielaget, forteller at vi sitter på grunnen til gamle Borgen gård. Den ble kjøpt opp av grevskapet i Larvik på 16-1700-tallet - lenge før Treschow-familien overtok Fritzøe Skoger og fortsatte med oppkjøp av skog som mange bønder motvillig måtte gi slipp på. Dagens brud er eneeier til store, sammenhengende skogsområder som strekker seg fra Larvik og Skien til Kongsberg.Kviberg "har'te no' gæernt å si" om arbeidsgiverfamilien sin. Han skryter av "Mille-Marie som har kosta fagbrev på nesten alle, og snudd opp ned på mye". Dagens skogsarbeidere har en mye friere og langt mer selvstendig stilling enn før. De mer eller mindre forhatte "skaufutæne" som før kjørte rundt og sjefet på vegne av eierne i Fritzøe-hus tilhører tidligere tider. Nå er det til og med innført timelønn. Akkorden kunne nemlig være så ymse. Om brukseieren blir ordbruken noe knappere.- Ikke for å si noe gæernt om brukseieren, men for ham var "arbesfølk arbesfølk og ittno' mer enn det". Slik føler i alle fall jeg det, sier Kviberg som ifølge ryktene er en av dem som har lånt flest bøker på biblioteket i Svarstad. Brukseierens far, den gamle godseieren, ble imidlertid sett på som en gud av de gamle den gang Kviberg vokste opp, da "praktisk talt alle mannfolkene her oppe i Kroken" jobbet for Treschow.- Det var Gud, kongen og godseieren. Men jeg tror godseieren sto høyere enn de to andre. Han sørga for mat, arbé og litt fortjeneste.

Sikret arbeidskraft

Den gang Mille-Marie Treschows familie eide små rødmalte plasser rundt omkring i hele "riket", ble disse bebodd av skogsarbeidere, som fikk forpakte jorden. - Slik sikret de seg arbeidskraft. Jord- og husleien var billig, men de tjente "fanken ingenting i skauen - snaut nok til skråtobakk", glipper det ut av Kviberg, som minnes tider der skogsarbeiderne tjente 2 kroner timen, mens skogeierne fikk 40 kroner pr kubikk tømmer. Da kunne Treschow lønne en mann i to dager og godt og vel det - på ett til to grantrær! Kvibergs rødmalte hus var også eid av Treschow. Han fikk til slutt kjøpt det i 1987. Og i 2002 fikk han forlenget tomten med 3,5 mål - en gave fra Mille-Marie, som han kaller henne, som takk for 50 års innsats.Det går med noen kubikk skog til å finansiere dagens bryllupsfeiring. Kviberg og kona er invitert til morgendagens mottagelse. Finstasen er klar. Hvis han vil, kan han dekorere dressen - med Norges Vels medalje eller med Kongens fortjenestemedalje.

Les også

  1. - Hagen bygger politisk makt

  2. Askepott og prinsen fusjonerer

&lt;b&gt;Tro tjener. &lt;/b&gt; Med krafse og rive får Ragnvald Kviberg (66) gjort mye på Mille-Marie Treschows mange skogsbilveier. Om vinteren byttes redskapene ut med tømmersaks, motorsag og traktor. Foto: JORONN SAGEN ENGEN