Forsker mener Regjeringen lar Norskekysten stå ubevoktet

– De legger ned absolutt alt langs kysten. Det skaper et strategisk hull og et tomt område, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.

Ulriksen, som underviser ved Sjøkrigsskolen i Bergen og er forsker ved Norsk utenrikspolitiske institutt (NUPI), mener Regjeringens planer for Forsvaret svekker forsvaret av kysten.

Fredag la forsvarsminister Ine Eriksen Søreide frem sin langtidsplan for forsvaret.

Ulriksen peker på planene om å legge ned Kystjegerkommandoen, Sjøheimevernet og etter hvert fase ut kystkorvettene i Skjold-klassen. I en krise gjør det det vanskelig å beskytte kysten mot den russiske marinen, mener han.

– Russiske skip kan treffe Oslo og Bergen med raketter fra Murmansk. Men fra norske farvann kan de ligge både veldig beskyttet og nå mål i Europa. Fra en fjord på Vestlandet, kan du treffe hele Storbritannia, halve Frankrike og nesten hele Tyskland, sier Ulriksen.

• Aftenpostens kommentator mener: Ny uvisshet om Hæren

Nye patruljefly

Ifølge forsvarsledelsen kan korvettene utfases når Norge etter hvert får de nye F-35-kampflyene. Langtidsplanen sier også at kystjegernes bordingskapasitet skal videreføres i Sjøforsvaret.

Ulriksen mener svekkelsen av kystforsvaret gjør at Norge mister en viktig styrke, med mannskap og soldater som er lokalkjent og som har vist at de kan senke skip som på papiret er de norske overlegne.

– Det gjør det også problematisk å ta imot allierte forsterkninger og hjelp fra sjøen under en eventuell krig. De må møtes og ledes inn til havn, sier Ulriksen.

Han er samtidig positiv til at Regjeringen varsler økte budsjetter og har besluttet at Norge skal kjøpe nye maritime patruljeflyene når dagens Orion-fly går ut på dato.

Diesen positiv

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener langtidsplanen er et «avgjørende gjennombrudd for en mer rasjonell finansiering av Forsvaret».

Den pensjonerte generalen sier at mer penger er nødvendig for å møte den høye kostnadsveksten i forsvarssektoren, der utgiftene har økt i takt med den rivende teknologiske utviklingen.

– Budsjetter som følger kostnadsutviklingen, er forutsetningen for å stanse den forvitringen av forsvarsevnen som vi har sett de siste 25 årene, sier Diesen til Aftenposten.

Men også han er kritisk til beslutningen om å legge ned Kystjegerkommandoen, en av Forsvarets «beste og mest verdifulle avdelinger».

– Den er vervet og har derfor meget høy profesjonalitet og reaksjonsevne. Måten de opererer på, er fremtidsrettet. Så jeg ville nok heller lagt ned en verneplikstavdeling i Hæren, sier Diesen, som nå er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

• Stortingspolitikerne vil ha sitt å si om fremtidens forsvar: Varsler nye slag om nedleggelser i Forsvaret

Utsetter investeringer i hæren

Langtidsplanen gir ingen klare svar på hvordan det landbaserte forsvaret av Norge skal være, utover at den midlertidig viderefører Hæren i omtrent sin nåværende form. I tillegg skal grensevakten mot Russland styrkes med ett jegerkompani og hæren skal få eget luftvern.

De store endringene vil dermed trolig komme etter at en landmaktsutredning skal være ferdig i løpet av 2017.

Diesen mener fremtiden er små og mobile styrker med evne til både å levere ild fra egne våpen, men også peke ut mål for missiler og andre avstandsleverte presisjonsvåpen.

I langtidsplanen heter det at både Hærens artilleri og Leopard 2-stridsvogner nærmer seg slutten av sin levetid.

– Spørsmålet er om fremtidens landstyrker skal være mekanisert med slike tunge systemer, eller om den skal ligne mer på dagens spesialstyrker og peke ut mål for avstandsleverte våpen, sier Diesen.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen var svært fornøyd da forsvarsplanen ble lagt frem fredag. Han fikk nesten alt han ba om og hans fagmilitære råd var blitt lyttet til.

– Og det er jeg er glad for. Slik som denne planen er bygget opp, og slik den tar høyde for at materiellet er dyrere å drifte og vil være økende over tid, mener jeg dette legger grunnen for å skape et bærekraftig forsvar. Det gir ingen garanti, det er implementeringen som vil være beviset her, men vi har aldri fått bedre forutsetninger for å få det til enn vi får med denne planen, sier han.

For å få budsjettendene til å møtes, må Forsvaret spare inn 40 milliarder kroner.

– Dette er en betydelig utfordring Forsvaret her har fått. Men vi må ta den utfordringen, brette opp ermene og finne de gode løsningene som gjør at vi finner de gode løsningene. For hvis vi på den annen side ikke gjør det, må jeg redusere på noen av de områdene jeg har prioritert høyere, sa Bruun-Hanssen fredag.