Norge

«Jeg har reist siden mai. Fra Tyrkia til Østerrike kostet det 1500 dollar. Smugleren var vi redd. Han truet hele tiden med å avbryte.» Syriske Israa (15)

På Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige utenfor Oslo er det bare en ting som overskygger gleden over å ha kommet til et trygt land: Frykten for ikke å få bli.

softet2_doc6m3rynbxq7ocpanjjtl_doc6m3shi0a5kn2xg4gjtl-pH9r9IcGWM.jpg Stein Bjørge

  • Tron Strand

Mottaket av enslige mindreårige asylsøkere sprenger alle prognoser. Hvalstad transittmottak var opprinnelig satt opp for 56 unge, men utvidet til 110.

Nå er de 140.

Kveldens ansvarsvakt Rada flyktet selv fra Kroatia i den forrige store bølgen, i 1998. Nå styrer hun barna på Hvalstad med en kjærlig hånd, en myndig stemme og et sprakende radiosamband.

– Vi er smekkfulle. Men vi er vant til å improvisere og løse ting etter hvert som de oppstår. Barna har opplevd ting barn ikke skal oppleve, men de er stort sett snille med hverandre her.

Israa (15) vokste opp i den syriske byen Hamah

«Jeg har reist siden mai. Tyrkia, Hellas. Båt. Over land gjennom Makedonia, Serbia og inn i Østerrike. Min søster reiste først. Far er igjen. Fra Tyrkia til Østerrike kostet det 1500 dollar. Det var det min onkel som betalte. Smugleren var vi redd. Han snakket arabisk, men med en rar dialekt. Han truet hele tiden med å avbryte.»

– Hva er ditt høyeste ønske?

– Opphold.

– Ikke fred i Syria, slik at du kan komme hjem?

– Det går ikke an å ønske seg det.

Adil (17) kom til Norge for en uke siden

«Jeg har reist fra Syria, men jeg orker ikke å snakke så mye om det. Det var familien min som sendte meg. Jeg vet ikke hvordan det går med dem nå, det er ille hjemme. De andre barna her på Hvalstad spiller kurvball og henger rundt kantinen. Jeg holder meg litt for meg selv nå i starten. Men jeg er lykkelig»

– Lykkelig?

– Ja. Jeg er så glad for å være her. Så glad for å komme til et land som Norge. Det er så rolig og fredfylt. Jeg er sikker på at det er fred her.

– Hva er viktigst nå?

– Det er at jeg kan få være her. Og få gå på skole. Det er det jeg trenger nå, er å gå på skole.

Adnan (12) har reist fra Afghanistan med sin onkel

«Onkelen min sier at jeg ikke skal være redd eller bekymre meg. Han er 15 og passer på meg. Jeg holder meg til han. Vi har reist med bil, båt og buss. Onkelen min sier at Norge er et flott land som ikke har krig.»

– Har du fått deg en kamerat her?

– Ja, mange. Men jeg er nok den yngste her.

– Hva tror du skjer med deg nå?

– Det vet jeg ikke. Jeg har vært her i 45 dager. Jeg er ikke så gammel, men jeg kan telle dager.

Umaikhayr (16) krysset først Afrika

«Jeg er somalier fra Etiopia. Min onkel betalte 8000 dollar, så kunne jeg reise til Libya. Der ble satt i en gummibåt. Etter fire dager ble vi plukket opp av en stor politibåt. Nå har jeg vært i Norge i en måned og enda har ingen spurt meg om noe. Kanskje de har glemt meg?»

– Hva tenker på om kveldene?

– Det eneste jeg tenker på nå er om reisingen er slutt. (Jeg er redd hele tiden, men andre sier det er trygt. Jeg vil helst ikke gå utenfor gjerdet. Noen kan kidnappe meg og sende meg et sted.)

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    – For mange menn er det skremmende at kvinnene blir uavhengige med en egen sterk vilje

  2. A-MAGASINET

    Hver kveld i 86 dager sov Lean (3) på et nytt sted

  3. NORGE

    Ny rapport: Frykt for barnevernet og norsk kultur gjør at flere hundre barn er sendt til utlandet mot sin vilje

  4. VERDEN

    Adnan (12) ble skadet i Aleppo. Han skulle vært operert og gått på skole – i stedet må han jobbe.

  5. A-MAGASINET

    Ingen annen internasjonal hjelpearbeider har holdt ut lenger i Syria enn Elizabeth Hoff

  6. VERDEN

    De håpet på en ny fremtid i Europa. Det de møtte, var piggtråd.