- Hennes engelsk var mangelfull
Geir Lundestad kommer med friske uttalelser om ledere og medlemmer av Nobelkomiteen. Sissel Rønbeck er et av ofrene.
Den tidligere sekretæren i Nobelkomiteen, Geir Lundestad, deler ut ris og ros til medlemmene av Nobelkomiteen i sin bok "Fredens sekretær".
Les om kritikken av Jagland her:
«Brister i kunnskap», «ikke særlig opptatt av å lære av andre» og «svært distré»
Jaglands partikollega Sissel Rønbeck slipper heller ikke lett.
Argumenterte mot henne som leder
I 2001 ble Aps representanter i komiteen redusert, og Gunnar Berge måtte gå av som leder. Sissel Rønbeck hadde sittet lenge, og sto i første rekke for å bli leder.
"Det var imidlertid bred enighet blant de avgående medlemmer om at hun ikke hadde de personlige egenskapene som skulle til. (....)Jeg engasjerte meg mot at hun skulle velges".
Begrunnelsen var blant annet "fordi hennes engelsk var mangelfull".
Antyder at hun hentet råd fra Ap
Lundestad skriver at få av medlemmene i komiteen tok opp valget av prisvinnere med sentrale personer i sine egne partier.
"Men noen gjorde det. Jeg merket at standpunkter plutselig kunne skifte", skriver Lundestad.
"Sissel Rønbeck gjorde sogar et poeng av at hun ikke bare kunne representere seg selv i komiteen. Om alle skulle gjort det slik, ville komitéarbeidet ha blitt vanskelig".
2003-2005 ingen lykkelig periode
Lundestad skriver at komitémedlemmene Sissel Rønbeck og Berge Furre så på seg selv som venstresiden i komiteen, at de "ville gjerne avgjøre seg imellom hvem som skulle få fredsprisen. Og valget skulle markere hvor de sto politisk".
"Dette var ingen lykkelig periode i komiteens historie", oppsummerer Lundestad.
Han viser til årene 2003–2005 — og særlig prisene til Shirin Ebadi, Wangari Maathai og IAEA og Mohamed ElBaradei. Lundestad legger noe av skylden på komitéleder Ole Danbolt Mjøs.
- Ville svare ja på alle henvendelser
Lundestad karakteriserer Ole Danbolt Mjøs som en hyggelige fyr, som ikke likte å være uenig med noen. "Han ville helst svare ja på alle henvendelser."
Lundestad sier han var i tvil om hans utenrikspolitiske kunnskaper. "Eller rettere sagt, jeg var sikker på at han ikke hadde slike kunnskaper", retter han.
Likevel skriver han at det gikk bedre enn han fryktet med Danbolt Mjøs som leder.
Betinget skryt av Kullmann Five
Kaci Kullmann Five beskrives som samvittighetsfull og arbeidsom, men samtidig en person som ikke likte strid og at dette kunne utnyttes av andre. "Kaci førte likevel ikke an i prisarbeidet. Hennes favorittkandidater fikk sjelden Nobels fredspris", skriver Lundestad.
Også Gunnar Stålsett får positiv omtale med sin kunnskap om verden. "Han har et åpent sinn, men har vært skeptisk til paver som potensielle prisvinnere".
Manglende kunnskap om verden
Generelt sett ytdyper Lundestad den kritikken han tidligere har kommet med overfor medlemmer i Nobelkomiteen, og etterlyser krav til kunnskap om internasjonale forhold.
"Jeg har aldri skjønt poenget med å hylle uvitenhet. Dersom noen skal være med og styre kulturpolitikk eller landbrukspolitikk eller hva det nå måtte være, vil de fleste finne det naturlig at de kan noe om det feltet de skal styre over. Det er en gåte for meg at det samme ikke skal gjelde for Nobelkomiteen", skriver Lundestad.
Kullmann Five viser til taushetsplikt
Kaci Kullmann Five skriver i en melding til Aftenposten at hun ikke har lest boken, men kun sett medieomtalen.
— Komiteens sammensetning avgjøres av Stortinget, og jeg har ingen kommentarer til Stortingets valg. Hvem som får Fredsprisen, avgjøres av de fem komitemedlemmene. Den Norske Nobelkomite er underlagt full taushetsplikt om diskusjonen i komiteen og om navn på kandidater. Den taushetsplikten vil jeg respektere. Utover dette har jeg ingen kommentar til dagens medieoppslag, skriver Kullmann Five i meldingen.
