Norge

Dette er datalagringsdirektivet

Innføring av Datalagringsdirektivet (DLD) er blitt utsatt tre ganger.

  • Lars Inge Staveland

Hva skal lagres med dette direktivet?

Kort sagt: Informasjon om hvor, hvordan og med hvem du kommuniserer på telefon, mobil eller epost. Direktivet vil også gjøre det mulig å spore hvor du er når du bruker mobiltelefonen.

Lagres ikke datatrafikken allerede?

Jo, men datatrafikken har så langt kun blitt lagret av tele— og nettilbyderne av faktureringshensyn. Informasjonen skal slettes så snart fakturaen er gjort opp. Straffeprosessloven gir i dag politiet tilgang til å få utlevert elektronisk lagrede data. Direktivet innebærer lagring av større mengder informasjon, over lengre tid med kriminalitetsbekjempelse som formål.

Hvor lenge skal datamateriale lagres?

Direktivet åpner for lagring i seks måneder til to år, men det er ventet at EU vil stramme inn fleksibiliteten. Høyre og Arbeiderpartiet ble i mars 2011 enige om at lagringstiden skal være seks måneder.

Hvem blir omfattet av direktivet?

Alle nordmenns trafikkdata skal lagres, uavhengig av mistanke. Dette er noe av det som gjør direktivet vanskelig å godta for mange.

Innebærer dette en overvåkning av nordmenn?

Ja, mener motstanderne. Skremselspropaganda, sier tilhengerne. Justisdepartementet understreker at direktivet ikke åpner for lagring av innholdet av eposter og telefonsamtaler. Motstanderne mener imidlertid at å lagre informasjon om hvem du har kontakt med, når og hvor du er når kontakten skjer, kan oppfattes som overvåkning.

Hvor, hvordan og med hvem du kommuniserer vil lagres - ikke innhold. ILLUSTRASJONSFOTO © Max Power/Rome, Italy/Corbis

Hva er bakgrunnen for direktivet?

Etter terroranslagene mot Madrid og London i 2005 mente EU det var behov for bedre samordning av lovgivning av datalagring. Ulik praksis medførte også ulike kostnader for de lagringspliktige selskapene, noe som ifølge EU er konkurransevridende. I tillegg ønsket politimyndighetene å sikre verkøyet som datalagring er for å trygge

Hva skjer i EU-landene?

Datalagringsdirektivet er gjennomført i EU-landene, med unntak av Sverige, Irland, Hellas og Østerrike. Men implementeringen har støtt på problemer. Forfatningsdomstolene i Romania og Tyskland har fastslått at direktivet er grunnlovstridig.

Hvorfor vil Justisdepartementet innføre direktivet?

Justisdepartementet mener en lagringsplikt gir politiet et viktig verktøy i kampen mot kriminalitet. Terrorbekjempelse og barneporno nevnes spesielt. Motstanderne hevder direktivet rammer uskyldige, mens kriminelle lett vil kunne sno seg unna ved bruk av for eksempel proxy-servere.

Terrorangrepet i London i 2005 er en av beveggrunnene for DLD. FOTO: SCANPIX ADRIAN DENNIS

Hva skal til for å bruke informasjonen som er lagret?

All utlevering av informasjon må avgjøres av en domstol, og det legges opp til at det kun skal skjer i saker med mer enn fire års strafferamme. Men Regjeringen skriver i sitt høringsnotat at det også kan bli aktuelt i «særlige saker» med lavere strafferamme. For å få tilgang må politiet ha «skjellig grunn til mistanke om en bestemt straffbar handling».

Er den lagrede informasjonen trygg?

Ja, mener Justisdepartementet og viser til at informasjonen skal lagres under Personopplysningsloven. Men Forsvarsdepartementet stiller spørsmål ved om det er tilstrekkelig. I sin høringsuttalelse uttrykker de bekymring for lagring av lokaliseringsinformasjon, informasjon om registrert bruker og tidfestingsdata av mobiltelefoni. «slik informasjon har et stort potensial for misbruk hvis en trusselaktør klarer å ta seg inn i systemene hvor dataene lagres,» heter det i høringsbrevet.

(Merk det under her ble skrevet før direktivet ble vedtatt i Stortinget)

Hva mener egentlig Regjeringen om direktivet?

Regjeringen er splittet. Arbeiderpartiet ønsker å få direktivet på plass. Senterpartiet og SV har i regjeringserklæringen gitt klar beskjed om at de går inn for veto av direktivet.

Hvorfor er Høyre så viktig?

To regjeringspartier går mot innføring av direktivet. Det samme gjør Frp, KrF og Venstre. Skal Arbeiderpartiet få flertall på Stortinget, må dermed Høyre stemme for.

Når blir det avgjort?

Trolig i løpet av våren. Det kan tenkes at Høyre vil avvente en evaluering fra EU før de tar en endelig beslutning. Evalueringen skulle ha kommet i fjor høst, men er utsatt til mars.

  1. Les også

    Nesten flertall for EØS-veto

  2. Les også

    Vil ha ny partikamp om datalagring

  3. Les også

    Klar direktiv-skepsis i Høyre

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Kripos har i ti år bedt om lovendring. I fjor ga de opp 645 tips om nettovergrep.

  2. NORGE

    Teledata kan snøre inn jakten på drapsmannen

  3. NORGE

    Politiet øvde på overvåking med falske basestasjoner i Oslos gater. Da gjorde de en stor tabbe.

  4. NORGE

    Datatilsynet: EU-dom om masselagring svært viktig

  5. DEBATT

    Terskelen som Anders Anundsen nå innfører for dataransaking er altfor lav | Hadia Tajik

  6. NORGE

    Utvalg sier ja til overvåking av all internett- og teletrafikk som krysser Norges grense