Norge

4 av 10 mener staten bør lagre DNA-profiler på alle nyfødte

Men Karina Høgnes Syversen (33) og Jon Jens Ragnarsson (38) er lite lystne på at deres sønn skulle blitt tvangsregistrert.

Karina Høgnes Syversen (33) og Jon Jens Ragnarsson (38) med deres én dag gamle sønn. Det blir tatt blodprøver av nyfødte i Norge i dag for å sjekkes mot 23 arvelige sykdommer. Men foreldrene har mulighet til å si nei og blir slettet etter seks år. Foreldrene kan også reservere seg mot at den blir lagret så lenge.
  • Arild Færaas

Leopold har øynene igjen, og kaver med armene. 36 timer etter fødselen er det bare to ting som står i hodet på ham — pupp og søvn. Han har ikke gjort noe kriminelt i sitt korte liv, trolig vil han ikke gjøre det heller.

Likevel mener 43 prosent av nordmenn i en undersøkelse at det burde vært tatt en DNA-profil av ham i tilfelle han senere skulle finne på å begå lovbrudd.

Det kommer frem i en større personvernundersøkelse som Datatilsynet har gjennomført.

Om påstanden «Staten bør lagre en DNA-profil på alle nyfødte til bruk for eventuell senere politietterforskning» sier 21 prosent at de er helt enige og 22 prosent at de er delvis enige. 35 prosent er helt (32%) eller delvis (12%) uenige. Resten vet ikke eller er usikre.

Vanlig med full gentest

Aftenposten skrev onsdag at eksperter tror det vil bli vanlig med fulle gentesterhvor man undersøker hele pasientens DNA på norske sykehus om bare ti år.

Ved full gentest har man i dag muligheten til å finne den genetiske årsaken til mellom tre til fire tusen forskjellige arvelige sykdommer, blant annet flere krefttyper, overvektig og hjertelidelser.

Dette er en mye mer omfattende undersøkelse enn de DNA-prøvene som kan tas på sykehus i dag, men ifølge Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, er det mye av det samme materialet man vil få: En helt sikker identifisering, genetiske disposisjoner for sykdom og andre karaktertrekk.

Nå viser tallene altså at 4 av 10 nordmenn mener DNA-informasjon bør brukes til eventuell senere politietterforskning.

- Et dårlig tall

1501 personer er spurt, og det er de med lavest utdanning som er mest enige med et slikt DNA-forslag.

— Dette er fra et personvernståsted et dårlig tall. Det ville vært en krenkelse av nyfødtes personvern som ville blitt behandlet som en potensiell kriminell fra fødselen av, er Bjørn Erik Thons kommentar.

Han er direktør i Datatilsynet og er overrasket over hvor mange nordmenn som synes dette ville vært et ok tiltak.

Det har opp gjennom årene vært enkelte stemmer som har foreslått dette for å få oppklart mer alvorlig kriminalitet, men det har ikke fått stort politisk gjennomslag. Og Thon stoler foreløpig på politikerne.

- Jeg tror ikke dette er realistisk i dag. Men grensene flyttes stadig, og teknologi som finnes har en tendens til å brukes. Derfor er vi avhengige av politikere som ser farene ved dette.

Selv om en DNA-profil bare sier noe om din identitet, må man ta først ta en biologisk prøve som inneholder svært sensitiv informasjon om hvilke sykdommer og andre egenskaper barnet er disponert for.

— Man kan lett tenke seg at en slik prøve blir oppbevart et sted. Vi vet heller ikke hva man kan bruke DNA til om 10 eller 20 år. Kanskje man kan lete etter «terroristgen» eller et «kriminalitetsgen», sier datatilsyn-direktøren.

Samlet sett er det også flere som er positive til å tillate sterkere inngripen i privatlivet for å bekjempe kriminalitet enn folk som er negative til det.

- Man skal ha et valg

Tilbake på Ullevål sykehus ligger Leopold i armene til mor Karina Høgnes Syversen. Ingen av foreldrene synes det ville vært noe særlig om noen skulle kommet inn for å ta en DNA-prøve av sønnen deres.

- Man skal ha et valg, og det ville vært å mistenkeliggjøre sønnen min som kriminell, sier far Ragnarsson.

Hvorfor tror dere at så mange nordmenn støtter et slikt forslag?

— Vi er jo naive. Men jeg er også skeptisk fordi ting kan komme på avveie og bli feil, sier mor Syversen.

Dersom tvangsregistrering av nyfødtes DNA-profiler skulle bli en realitet ville ikke foreldrene dratt for å føde i skogen, men litt spøkefullt sier faren at de kanskje burde dra til hans opprinnelige hjemland - Island.

- Det er jo et spørsmål om vi vil leve i et samfunn som har slike lover.

Seniorrådgiver Stian Kringlebotn i Datatilsynet som står bak undersøkelsen tviler på at tallet på antall positive ville vært så høyt om de hadde spurt om det hadde vært greit om man innkalte alle voksne nordmenn til politiet for å ta en DNA-prøve.

— Men samtidig viser tidligere undersøkelser at vi har stor tillit til hvordan politiet behandler opplysninger om oss.

Bistandsadvokat er positiv overrasket

Hege Salomon har i flere debatter sagt at politiet i større grad bør få ta DNA-prøver av nordmenn enn i dag. Hun støtter også et forslag om å ta DNA-prøver av alle nyfødte (og innvandrere som kommer til Norge).

— Det er flere som støtter dette enn jeg ville forvente. Dersom det ble restriksjoner og det bare kunne brukes av politiet i alvorlige straffesaker som for eksempel drap og serievoldtekter, ville det vært veldig positivt. Jeg håper at noen vil utrede dette, sier bistandsadvokaten.

- Men ville det ikke være å mistenkeliggjøre alle nyfødte?

- Det vil bare være et referanseregister og så lenge alle omfattes av det, vil det ikke være mistenkeliggjørende.

Hun har likevel en lang vei å gå for å overbevise politikerne. Kari Henriksen fra Arbeiderpartiet liker ikke forslaget, og tror det ville vært stor skepsis til det i partiet.

— DNA er identitetsbæreren vår og er privat informasjon. Det er også et økonomisk spørsmål om hvilken nytte en vil ha av et slikt register. Det måtte uansett ha vært frivillig.

Anders Werp fra Høyre svarer et klart «nei» på om dette er aktuell Høyre-politikk.

— Det har aldri vært vurdert av partiet, og jeg tror ikke det er grunnlag for å vurdere det en gang. Det vil være altfor inngripende. Vi lagrer ikke fingeravtrykk til alle nyfødte heller dersom de skulle bli kriminelle.

Greit å dele helseopplysninger

I den samme undersøkelsen svarer også 47 prosent at de er helt eller delvis enige i at «sykehuset, fastlegen min og andre som behandler meg bør fritt kunne utveksle helseopplysningene mine uten å spørre meg først.

4 av 10 synes også at offentlige etater fritt skal kunne utveksle opplysninger om enkeltpersoner for å «mest mulige effektive tjenester.»

At helsevesen, Nav og politi skal kunne utveksle personopplysninger fritt for å avsløre trygdesvindel er det flest er positive til. 64 prosent støtter dette, mens bare 22 prosent er helt eller delvis uenige.

Det folk er mest skeptiske til er at helseforskere skal bruke opplysninger fra pasientjournaler uten folks samtykke. Bare én av fire er delvis (17%) eller helt enige (7%).

Samlet sett er tendensen at kvinner, og særlig unge, er mer opptatt av personvern enn eldre og menn.

Personvernundersøkelsen ble gjort i november i fjor.

Les også

  1. - DNA er effektivt for å oppklare tyveri, men politiet bruker det for sjelden

  2. Den nye regjeringen vil avvikle DNA-monopolet til Folkehelsa

  3. 59 barn er lagt inn i DNA-registeret uten at de er blitt dømt

  4. Nå blir alle som får samfunnsstraff DNA-registrert for alltid

  5. Nå må Folkehelsa slette uskyldiges DNA-info

  6. Kaller inn hundrevis av menn til DNA-test etter Oslo-voldtekt