Schjøtt-Pedersen svinger pisken: Kommer med sterk kritikk på flere områder

Alvorlig mangel i Forsvaret. Sterk kritikk av Helsedirektoratet. Sosial dumping. For høy oljepengebruk. Alvorlig feil i Forskningsrådets regnskap. Det er blant feilene Riksrevisjonen fant i sin årlige gjennomgang av det offentlige Norge.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen kom torsdag med refs til flere virksomheter i det offentlige Norge.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen presenterte torsdag Riksrevisjonens funn i gjennomgangen av statens regnskaper og noen utvalgte områder av forvaltningen.

Her er fem områder hvor det offentlige Norge får sterk kritikk:

1. Om fregattene: – Svært alvorlig

Norges fregatter har fortsatt betydelige mangler, slår Riksrevisjonen fast. Dessuten er de altfor gamle. Forliset av fregatten Helge Ingstad i 2018 er naturlig nok en viktig del av bildet.

Riksrevisjon la frem en rapport om samme tema i 2016. Den gang var konklusjonen blant annet at det var store mangler ved fartøyenes tekniske tilstand, tilgang til reservedeler og opplæring av personell og bemanning.

– Da Riksrevisjonen la frem sin rapport i 2016, hadde vi fortsatt fem fregatter. Nå har vi kun fire igjen etter at KNM Helge Ingstad forliste i november 2018. Da gikk også deler som skulle understøtte hele flåten, tapt, påpeker riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Forsvarsdepartementet satte i gang flere tiltak etter den forrige rapporten.

– Vi ser at det har skjedd forbedringer, men at flere av utfordringene fortsatt gjelder. Det går ut over fregattvåpenets operative evne, og er svært alvorlig, sier Schjøtt-Pedersen.

Fregatten KNM Fridtjof Nansen ved Haakonsvern. Den er en av fire gjenværende fregatter etter at KNM Helge Ingstad forliste etter en kollisjon i 2018.

2. Sterk kritikk av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet avdekker ikke alvorlige feil og misbruk og krever ikke tilbake feilutbetalinger av helserefusjoner, slår Riksrevisjonen fast.

– Dette forteller oss at det er stor sannsynlighet for at helsemyndighetene ikke avdekker alvorlige feilutbetalinger. Det er sterkt kritikkverdig. Vi må være sikre på at staten ikke betaler ut fellesskapets midler til de som ikke skal ha det, sier Schjøtt-Pedersen.

I 2021 utbetalte Helsedirektoratet 40 milliarder kroner i helserefusjoner til 23.000 helseaktører. Aktører som mottar helserefusjoner kan være leger, fysioterapeuter og psykologer.

Riksrevisjonens undersøkelser viser at Helsedirektoratet ved Helfo finner feil i de fleste sakene de kontrollerer – i fire av fem saker. Men Helfo gjennomfører svært få etterkontroller, påpeker Riksrevisjonen. Årlig blir bare 33 av de totalt 23.000 helseaktørene som får refusjoner, kontrollert i etterkant av utbetalingen.

3. Kritiserer oljepengebruken

Nå må oljepengebruken normaliseres, mener Riksrevisjonen.

– At Norge brukte mer enn tre prosent av pensjonsfondet under koronapandemien var en viktig del av krisehåndteringen, men nå må bruken normaliseres, sier Schjøtt-Pedersen.

– Handlingsregelen er viktig både for å bidra til økonomisk stabilitet, ha mulighet til å sette inn en ekstra innsats når det er behov og for at fremtidige generasjoner skal nyte godt av oljeformuen, understreker han.

Uavhengig av handlingsregelen peker Riksrevisjonen på at bruken av oljepenger har økt kraftig de siste 20 årene.

4. Fare for sosial dumping

Statlige virksomheter kontrollerer ikke lønns- og arbeidsvilkårene hos leverandørene de kjøper tjenester av. Det er sterkt kritikkverdig, mener Riksrevisjonen

– Staten har en enorm innkjøpsmakt og sysselsetter tusenvis av mennesker gjennom tjenestene de kjøper og byggeprosjektene de setter i gang. Det innebærer et stort ansvar. At det er så dårlig kontroll med vilkårene til disse arbeidstagerne, er rett og slett nedslående, sier Schjøtt-Pedersen.

5. Forskningsrådet hadde feil i regnskapet

Forskningsrådet lå an til å mangle milliarder av kroner. Nå avdekker Riksrevisjonen vesentlige mangler i regnskapet. Saken om Forskningsrådet ble kjent i vår. Først gjennom Aftenposten. I mai skiftet statsråd Ola Borten Moe ut hele styret.

Forskningsrådet hadde lovet bort store summer til forskning fremover i tid. Men måten man hadde flyttet penger på for å få det til, gjorde at man lå an til å havne i minus.

Nå konkluderer Riksrevisjonen: Regnskapet i Forskningsrådet mangler informasjon. Reglene for bevilgninger i staten er brutt.

Forskningsrådet har blant annet ikke oppgitt hva som ligger til grunn for at man hadde lovet bort 33,5 milliarder kroner i de kommende årene. Forskningsrådet hadde heller ikke vurdert konsekvensene av det, slår Riksrevisjonen fast.