Fredsprisen delt ut i Oslo rådhus – sterk kritikk mot det russiske regimet

Klokken 13 lørdag mottok russiske Memorial, ukrainske Center for Civil Liberties og den belarusiske menneskerettighetsforkjemperen Ales Bjaljatski Nobels fredspris i Oslo rådhus. Sistnevnte sitter fengslet i hjemlandet.

Med kongelig tilstedeværelse og sedvanlig høytidelige rammer ble Nobelprisen delt ut i Oslo rådhus lørdag ettermiddag.

Det er en uvanlig fredspris som skal deles ut i år: to av de tre vinnerne kommer fra land som er i krig. Russlands eldste menneskerettighetsorganisasjon, Memorial, representeres av direktør Jan Ratsjinskij.

Det ukrainske senteret for borgerrettigheter (CCL) representeres av direktør Oleksandra Matvijtsjuk. Tross at landene deres utkjemper den største krigen i Europa siden 1945, samarbeider de to organisasjonene fortsatt.

Den siste vinneren utgjør enda et unntak: Den belarusiske aktivisten Ales Bjaljatski er kun den tredje fredsprisvinneren som er fengslet og derfor ikke kan komme seg til Oslo. Tyske Carl von Ossietzky i 1936 og kinesiske Liu Xiaobo i 2010 er de eneste før ham. Ingen av dem slapp noensinne fri. Bjaljatski representeres derfor av kona Natallia Pintsjuk.

Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen roser årets tre prisvinnere for å ha gjort menneskeheten den største nytte, med ulike virkemidler, men felles mål.

Nobelkomiteens leder tok for seg hver av de tre prisvinnerne og deres arbeid i henholdsvis Belarus, Russland og Ukraina. Hun sa det er Den norske Nobelkomiteens overbevisning at årets tre fredsprisvinnere demonstrerer hvilken vital rolle sivilsamfunnet spiller i arbeidet for å oppnå og bevare freden.

– Felles tilnærming for å avsløre undertrykkere og krigsforbrytere

– De har gjort en enestående innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk. Til sammen viser de sivilsamfunnets betydning for fred og demokrati, sa Nobelkomiteens leder i sin tale ved åpningen av fredsprisseremonien lørdag.

Reiss-Andersen viste til at Nobelkomiteen ved kunngjøringen i oktober sa at de tre prisvinnerne har kjempet for retten til maktkritikk og grunnleggende rettigheter for borgerne.

Hun fremholdt at en demokratisk regjering ikke bare trenger støtte fra sitt folk, men også kritikk, nye ideer og nye perspektiver. Den ultimate kilden til makt er folket. Historien lærer oss at selv undertrykte folk vil på et eller annet tidspunkt trosse undertrykkeren, sa Reiss-Andersen.

Hun viste til at alle de tre prisvinnerne deler synet på rettigheter som frihet, rettferdighet, demokrati og rettsstat.

– De har en felles tilnærming for å avsløre undertrykkere og krigsforbrytere. Deres metode går ut på innsamling av bevis på tidligere og nåværende brudd på menneskerettigheter og krigsforbrytelser. Formålet er å stille gjerningsmennene til ansvar, hedre ofrene og forhindre at grusomhetene gjentar seg, sa Reiss-Andersen.

– Ingen kan knuse Vjasna-96

Belarusiske Ales Bjaljatski og hans senter, Vjasna-96, talte lørdag til omverdenen gjennom hustruen Natallia Pintsjuk. Hun delte hans tanker og uttalelser. Bjaljatski selv sitter fengslet i Belarus.

Hun sier at ektemannen ikke kunne formidle teksten til nobeltalen fra fengselet, men at han greide å gi henne noen ord.

– Jeg skal derfor dele hans tanker med dere, både nyere tanker og tanker som er nedtegnet tidligere. Det dreier seg om fragmenter av tidligere uttalelser, skriftlige verker og betraktninger. Her er hans tanker om Belarus' fortid og fremtid, om menneskerettigheter, om hvilken skjebne fred og frihet går i møte, sa Pintsjuk.

– I mitt hjemland sitter hele Belarus i et fengsel. Journalister, statsvitere, fagforeningsledere sitter fengslet, blant dem mange av mine bekjentskaper og venner. Domstolene fungerer som et transportbelte, de som blir dømt fraktes bort
til straffekolonier, og nye bølger av politiske fanger tar deres plass, heter det i en av hans uttalelser.

Memorial-styreleder: Enkeltindividene har førsteprioritet

Memorials tale ble holdt av leder Jan Ratsjinskij. Han kom med et stikk til den russiske regjeringen på bakgrunn av landets egne år i krig.

– For oss er det enkeltindividene som har førsteprioritet; deres liv, friheter og verdighet. Vi avviser mantraet om at «mennesket er ingenting, staten er alt», sa Jan Ratsjinskij.

Han anså det som ærefullt å få motta fredsprisen sammen med det ukrainske senteret for sivile rettigheter (CCL) og den belarusiske menneskerettighetsforkjemperen Ales Bjaljatski.

– Komiteens beslutning er av stor symbolsk betydning for oss: Den understreker at landegrenser hverken kan eller bør splitte sivilsamfunnet. Det faktum at vi mottar prisen sammen er en ekstra belønning for oss.

Videre knyttet han den sovjetiske historien til dagens situasjon. Å kjempe for nasjonal selvstendighet var ikke tolerert i Sovjetunionen, og ble raskt kjempet ned.

Russiske massemedier omtaler en uprovosert væpnet invasjon av et naboland og krigsforbrytelser som en nødvendighet i kampen mot fascisme, sa Ratsjinskij og pekte til dagens situasjon i Ukraina.

– Det oppildnes til hat mot Ukraina, landets kultur og språk beskrives offentlig som «underlegen» og det ukrainske folk anses ikke for å ha en annen identitet enn russerne. Motstanden mot Russland kalles «fascisme». En slik propaganda er stikk i strid med Russlands historiske erfaring og nedvurderer og forvrenger minnet om den ekte antifascistiske krigen fra 1941 til 1945 og de sovjetiske soldatene som kjempet mot Hitler.

Ukrainsk fredsprisvinner: – Det russiske folk vil stå ansvarlig

Oleksandra Matvijtsjuk fra Senteret for sivile rettigheter i Kyiv sier i sin nobeltale at en stat som dreper journalister, fengsler aktivister eller oppløser fredelige demonstrasjoner utgjør en trussel, ikke bare for sine egne borgere. En slik stat utgjør en trussel for hele regionen og for verdensfreden.

– I flere tiår har russiske tropper begått forbrytelser i ulike land. Men de har alltid sluppet unna med det. Verden har ikke engang reagert med tilstrekkelig kraft på aggresjonen mot og annekteringen av Krym, som var det første tilfellet i sitt slag i Europa etter krigen. Russland trodde de kunne gjøre hva de ville.

Matvijtsjuk sier at Russland nå med overlegg går inn for å skade sivile for å stanse den ukrainske motstanden og okkupere landet. Russiske tropper ødelegger bevisst boligblokker, kirker, skoler, sykehus, evakueringskorridorer fra områder som bombes, de plasserer folk i filtreringsleire, gjennomfører tvangsdeportering, kidnapper, torturerer og dreper mennesker i de okkuperte områdene.

– Det russiske folk vil stå ansvarlig for denne skammelige siden av sin historie og sitt ønske om å gjenopprette det tidligere imperiet med makt.

Fredsprisvinneren sier verden må slutte å late som om latente militære trusler er «politiske kompromisser». Hun mener den demokratiske verden er blitt vant til å gi innrømmelser til diktatorer.

– Dette er grunnen til at det ukrainske folkets vilje til å motstå den russiske imperialismen er så viktig. Vi vil ikke la folk i de okkuperte områdene bli drept og torturert, sier hun.

Får ti millioner kroner

Vinnerne får et diplom, en medalje i gull og rundt 10 millioner svenske kroner. Årets diplom er signert den anerkjente kunstneren Håkon Bleken.

Utdelingen er kun for spesielt inviterte. Representanter for Kongehuset, regjeringen og Stortinget er til stede. Hvis du er ute i Oslo sentrum kan du også følge seremonien på storskjerm fra Nobels Fredssenter.

Etter utdelingen blir det fakkeltog og bankett. Du kan lese mer om programmet for helgen her.

Trykk på grafikken under for større og zoombar versjon