Rapport fra Fattig-Norge: Nav sender folk til fattigkø og frivillige hjelpetilbud

SARPSBORG (Aftenposten): Nav sender folk i økonomisk krise til frivillige organisasjoners matkøer, viser ny rapport om Fattigdoms-Norge. Frelsesarmeen opplever at barnevernet og helsetjenester henter gratis matposer til sine brukere.

En elektrikerregning etter eltilsyn, et kostbart tannlegebesøk eller bikkjas veterinærregning.

Det skal ikke store ekstrautgiften til for at alt rakner. Mange har kjempet i månedsvis med høye strømregninger, stigende bankrente og galopperende matpriser.

Dyrtid Dyrtid Periode med unormalt kraftig prisstigning. Inflasjon, der vareprisene stiger og levekostnader øker raskere enn lønningene.og krise er også blitt synlig: Fattigkøene utenfor Frelsesarmeen, Fattighuset og andre frivillige hjelpetilbud har vokst alarmerende siden høsten.

Anne Elisabeth Eng retter ullkraven i halsen idet hun sluses ut bakdøren fra Frelsesarmeen i Sarpsborg sentrum. Så rister hun bedrøvet på hodet og tviholder på Extra-posen og hundebåndet.

– Tidligere klarte jeg alltid å spare litt, men den bufferen er blitt spist opp det siste året. Og nå fikk jeg en stor tannlegeregning. Da skar det seg, forteller hun.

For første gang har hun måttet oppsøke matutdelingen i byen.

– Det er flaut. Veldig flaut. Men det er et viktig tilbud, sier Eng.

Menn gråter og skjelver

Hun er ikke den eneste som har oppsøker hjelp for første gang nå.

Én av fire i Frelsesarmeens matkøer har oppsøkt slik matutdeling for første gang det siste året.

Det viser en fersk Fafo-rapport der en har undersøkt hvem som oppsøker matutdelingene, og hvorfor man står i kø for gratis matposer.

I Sarpsborg er det blitt så mange hjelpetrengende at de har innført et kølappsystem. Det ble for mye knuffing og uro utenfor, opplyser Frelsesarmeens diakonmedarbeider Belinda Andersen.

– Vi har hatt en ekstrem økning. I dag åpnet vi klokken 11. Egentlig skal vi stenge dørene 12.30, men da sto det fortsatt flere i kø.

Hun har sett mange nye fjes i matkøen de siste månedene.

– Vi ser at dyrtid, energikrise og alt annet som skjer nå, har ført til at det kommer mange mennesker. Særlig har det kommet mange eldre mennesker som aldri har vært her før. Og spesielt menn. De gråter, skjelver, det er helt grusomt å se på, forteller Andersen.

– Samtidig som det er vanskelig for mange, så tror jeg det også er blitt litt mer greit å be om hjelp. Flere har skjønt at det er en styrke og ikke en svakhet.

Henvist til matkø

Men mange kommer til matutdelingene etter å ha søkt hjelp hos det offentlige hjelpeapparatet. Veiledere ber klienter oppsøke frivillige hjelpetilbud, går det frem av rapporten.

Fafo-forskerne har intervjuet ansatte, frivillige og hjelpemottagere ved Frelsesarmeens matutdeling i Oslo, Drammen og Sarpsborg.

Både folk som mottar hjelp, og ansatte forteller at Nav henviser personer i økonomisk krise til Frelsesarmeens matutdeling.

Det kommer også frem at kommunene selv bruker matutdelingen. Kommunehelsetjenester kommer og henter matposer til syke og eldre, mens barnevernstjenesten henter matposer til familier de følger opp.

Dette skaper frustrasjon hos flere av de frivillige:

«Nav henviser til Frelsesarmeen, barnevernet kommer og henter til familiene de har, og kommunehelsetjenesten kommer og henter til sine brukere. Egentlig er det litt irriterende at ikke kommunen tar vare på sine egne selv, det skulle ikke være vår oppgave. Vi gjør det fra egen lomme», sier en av hjelperne.

Sendes til Frelsesarmeen med regninger

Det pekes på at Frelsesarmeen ofte er i kontakt med de offentlige tjenestene. Mange kjenner derfor til deres hjelpetilbud.

– Det kan være noe av forklaringen på at personer henvises til Frelsesarmeen når ansatte i førstelinjen i kommunen erfarer at den hjelpen de kan gi, ikke strekker til, slår rapporten fast.

Men henvisninger fra ansatte i kommunen begrenser seg ikke bare til mathjelp.

– Vi har fått eksempler på at folk er blitt bedt om å oppsøke Frelsesarmeen for hjelp med klær, særlig klær og utstyr til barn, og hjelp med å betale utgifter, skriver forskerne.

– Systemet fungerer ikke

Diakonmedarbeideren forstår hvorfor veiledere sender folk hit når de ikke selv kan hjelpe. Det tyder på at systemet ikke fungerer, mener hun.

– Mange spør hvorfor er det så mange her som ikke har penger til mat, når alle i Norge skal få sine grunnleggende behov dekket, som et sted å bo, mat og klær. Men vi ser jo at det fungerer ikke. Derfor er det jo veldig fint at vi er her, sier Andersen.

– Er du ikke redd for at dere blir en hvilepute for det offentlige?

– Myndigheten burde absolutt tatt større grep. Og kommunene burde jobbe tettere med organisasjoner og se hva pengene våre faktisk går til.

Hun etterlyser et samarbeid og litt offentlig støtte til mathjelpen, som finansieres av julegryteinnsamlingen.

Drømmen forsvant hos veterinæren

Flere hjelpemottagere bekrefter at de anbefales å gå til frivillige og ideelle.

– Det offentlige skyver fra seg ansvaret når de sender folk i matkø. Jeg ble oppfordret til å dra til Varmestua fordi økonomien min var svak, forteller Marcus Jaxx Sandstad.

Varmestua er Frelsesarmeens og Sarpsborg-menighetenes rimelige kafétilbud – hovedsakelig rettet mot byens rusmiljø.

– Jeg trivdes ikke der, men miljøarbeidertjenesten tilbød seg å bli med, forteller den uføretrygde 51-åringen.

Han opplever press fra Nav om å kvitte seg med alt unødvendig. Han har hverken TV eller bil, men har beholdt internett.

– Jeg hadde lenge spart opp litt og tenkte jeg kanskje skulle ta meg råd til å fikse garasjen min. Har en drøm om å lage maleverksted der. Men så fikk hunden jeg nylig fikk av en venninne, vondt i bena. Vi dro til veterinæren. Det ble operasjon til 25.260 kroner, pluss medisiner.

Nå handler Sandstad nesten bare mat som nærmer seg best før-dato. Og hos bakeren kjøper han store poser med gårsdagens brød. Derfor har han tre frysere hjemme. Men fredager er det litt feststemning – med fersk mat. Da får han en matpose hos Frelsesarmeen.

Nav-direktøren: – Vår jobb

Rapporten er et nytt bevis på at flere sliter økonomisk i Norge i 2023, konkluderer Nav-direktør Hans Christian Holte. Hele Nav opplever stor pågang fra mennesker som ber om sosialstønad eller økonomisk akutthjelp.

Uansett skal ikke Nav lene seg på ideell og privat fattigdomshjelp, slår han fast.

– Frivillige hjelpetilbud er et godt supplement til offentlig hjelp, men det er ikke et alternativ, sier Holte.

– Men det virker som en fallitterklæring for det offentlige når fortvilte Nav-veiledere må be folk oppsøke Frelsesarmeens matkøer?

– Vi skal ikke se på det frivillige tilbudet som et alternativ til velferdsstaten i Norge. Generelt er det bra at personer som har det tøft økonomisk, får flere muligheter, aktiviteter og tilbud som matposer. Men det betyr ikke at frivillige tilbud er et alternativ til den økonomiske bistanden og hjelpen som vi skal gi. Det er vår jobb. Mitt klare råd til dem er å gi Nav en sjanse. Til å både å gi råd og gi støtte, sier Nav-sjefen.