— Dessverre er det ikke slik som det gamle ordtaket sier, at « av skade blir man klok ». Min påstand er at « av skade blir man skadet », skriver psykiater Anne Kristine Bergem i den nylig publiserte boken Rusomsorg i praksis utgitt av Stiftelsen Retretten, som hjelper rusmisbrukere på veien til et rusfritt liv. Bergem har i mange år sett hvordan barn av rusmisbrukere tar etter foreldrene og hvordan barn tar skade av å bli utsatt for omsorgssvikt. Nå vet man at rusmisbruk er mer arvelig enn tidligere antatt. Både gener og oppvekstmiljø har stor betydning.

— Barna arver en disposisjon og genetisk sårbarhet for utvikling av rusrelaterte lidelser. For mange fortoner det å ruse seg som den mest nærliggende måten å håndtere virkeligheten på. Rusmidler tilbyr lindring av smerte, en bedøvelse, sier Bergem.

— Når livet er vanskelig og man fra barndommen av er dårlig utstyrt med redskaper til å mestre vanskeligheter, og man ikke har et nettverk eller foreldre som er til stede, kan rusen oppleves som det eneste tilfluktsstedet.

- Gir håp

Barn er ikke bare avhengige av klær og mat, men av trygg tilknytning. De som ikke har fått det, stiller med et handicap gjennom resten av livet.

— Når den voksne ruser seg, er det en stor risiko for at også barna begynner med det. Det er helt opplagt at samfunnet ikke har tatt dette tilstrekkelig på alvor. Det er viktig at lærere, helsesøstre, barnehageansatte, tannleger og fastleger på en helt annen måte varsler barnevernet ved den minste mistanke om at barn vokser opp med rusmisbruk I familien. Vi har en opplysningsplikt, og vi må være mye mer aktive i forhold til å fange opp risikobarna. De er svært utsatt for å utvikle psykiske lidelser og rusproblemer selv, sier Bergem.

Barn av rusmisbrukere får en tøff start i livet, sier psykiater Anne Kristine Bergem.
KNUT VADSETH/FRA BOKEN «RUSOMSORG I PRAKSIS»

Hun er engasjert i arbeidet Retretten driver.— De gir folk håp. Det er utrolig viktig med et lavterskeltilbud som rusmisbrukere og pårørende kan oppsøke direkte uten henvisning fra lege, sier Bergem, som også er rådgiver i Rådet for psykisk helse og i Barns Beste (Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende).

- Tar etter foreldrene

Barn av rusmisbrukere tar etter foreldrene og løser livets utfordringer med piller, alkohol eller narkotika, sier tidligere rusmisbruker Rita Nilsen, som er daglig leder i Retretten.

— De fleste barn har fedre som ruser seg og en rusfri mor, men opplever at mor ikke er i stand til å bryte ut av forholdet. Da lærer barna noe om hvordan moren løste situasjonen ved å bli værende i en relasjon med rusmisbruk og dermed store utfordringer for barnet. Barnet kan lett bli traumatisert, og det er viktig med skadereduserende adferd. Det kan vi hjelpe til med, sier hun.

— Ofte opplever jeg at ungdom kommer til Retretten og ikke sier noen ting. De bare sitter her og hører på de andre. De bærer på så mye skam og har en innebygget lojalitet til foreldrene. Det kan gå tid før de åpner seg og forteller hvordan forholdene er hjemme. På Retretten kan de komme uten henvisning fra lege, og vi har ingen journalføring. Dette er en møteplass og ikke en vanlig poliklinikk. Men mange har utbytte av våre lærings- og mestringskurs.

Les også: 15-åring: Hva med de pårørende?

Fasade og kontroll

Psykologspesialist Kari Ravnanger jobber ved Kompasset (Blå Kors) i Bergen, som er et lavterskeltilbud for unge mellom 14 og 35 år som har foreldre med alkohol- eller rusproblemer. Daglig mottar hun unge som strever med livet.

Ofte kan problemene være størst der de holdes skjult

— Du blir syk og utrygg av å vokse opp med rus. Og det skjulte misbruket er mye vanligere enn vi tror. Ikke alle alkoholikere og rusmiddelbrukere har et så åpenlyst problem at skole og barnevern reagerer. Tvert imot. Og ofte kan problemene være størst der de holdes skjult, sier Ravnanger.

— Det handler om fasade og kontroll og er en voldsom belastning for barn og unge som blir pålagt dype familiehemmeligheter, fastslår hun.

— Er man oppvokst med alkoholikere eller foreldre med andre rusproblemer, er faren stor for at man selv utvikler et avhengighetsproblem. Man har både en sosial og biologisk arv og blir født med en sårbarhet i forhold til å utvikle avhengighet.

Skjuler sannheten

Ravnanger ser på nært hold hvordan de unge selv skjuler sannheten.

— De som kommer hit til Kompasset er ofte så striglet og tekkelige. Fasaden er så pen. De verner om familiehemmelighetene, og det kan gå tid før de åpner seg. Det hjelper å få et språk for det, og jeg ser at unge har stort utbytte av å gå i gruppeterapi med andre barn og unge som har foreldre som er rusmisbrukere.

— Det er så viktig med åpenhet, men skammen er stor. De passer på ikke å si noe i venneflokken og vil kanskje ikke ha med venner hjem, og de er i risikogruppen for selv å utvikle hele pakken av psykiske problemer – som angst, depresjon, selvskading, spiseforstyrrelser og rusmisbruk, sier hun.

Rusmisbruk holdes ofte skjult i familiene. - Det er en voldsom belastning for barn og unge som blir pålagt å holde på dype familiehemmeligheter, sier psykolog Kari Ravnanger.
HILDE CARLING (hun har også tatt bildet øverst i saken)

— Hvis man ikke har fått den grunnleggende tryggheten hvor mor og far er de samme hele tiden, hvor det er trygt for deg både å sovne og våkne og du kan vise følelsene dine, så skaper det konstant utrygghet, Å gå i konstant alarmberedskap gjør noe med kroppen, rent fysisk.De vanligste fysiske problemene er kroniske smertetilstander i muskler og ledd, migrene og hodepine.

Mer arvelig

Forsker og psykolog Eivind Ystrøm i Folkehelseinstituttet sier narkotikamisbruk og særlig hasjmisbruk er mer arvelig enn man tidligere har antatt. - Oppvekstmiljø og tilgjengelighet er viktig for om man prøver ut narkotika. Noen få av alle som prøver ut narkotika, blir misbrukere. Og de fleste som blir misbrukere har en genetisk sårbarhet som de ikke kjenner til på forhånd, sier han.

— Ingen vet på forhånd om de er arvelig disponert eller ikke. Man må bruke rusmidler for å kunne bli misbruker. Bruken vil utløse misbruket hos dem som er genetisk disponert, og denne sårbarheten er mye sterkere enn vi tidligere trodde.

I et folkehelseperspektiv er det derfor viktig å jobbe for at så få som mulig får sjansen til å teste ut narkotika. De personene som bærer på en arvelig disposisjon for å bli avhengige, kan ikke vite det på forhånd.

Sammen med samarbeidspartnere ved Virginia Commonwealth University i USA har forskere ved Folkehelseinstituttet undersøkt arvelighet av narkotikamisbruk. Forskerne brukte data fra tvillingregisteret i Virginia, og i denne studien brukte man opplysninger fra 1800 mannlige tvillinger født i perioden 1940 til 1974.

Blant de undersøkte hadde 60 prosent brukt cannabis.

— At så mange hadde prøvd cannabis, tyder på at dette stoffet er svært tilgjengelig i USA, sier Eivind Ystrøm.

Han sier oppvekstmiljøet og særlig forholdene innad i familien og til nære omgivelser er viktig for å forklare hvorfor noen i det hele tatt prøver rusmidler. Derfor kan tidlige miljøfaktorer være viktige. Grunnen er at familiemiljø er viktig for å forklare utprøving, men gener er viktigst for å forklare avhengighet.

— Barn av alkohol- og rusmisbrukere har mye større sannsynlighet for selv å bli rusmisbrukere. Ulike undersøkelser har kommet til ulike tall. Alt fra at barn av rusmisbrukere har åtte ganger større risiko for selv å bli rusmisbrukere, til lavere anslag. Det vi vet, er at oddsene er dårligere hvis foreldrene er avhengige av rusmidler. Både genetisk arv og det sosiale oppvekstmiljøet har stor betydning.

Les også:

Høystatusgrupper lever lengst

Nære relasjoner er ofte de vanskeligste