– Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert

Titusenvis av barn blir utsatt for vold i Norge hvert år, anslår eksperter. For første gang får politifolk fra hele landet råd fra leger og rettsmedisinere for å avdekke vold mot små barn.

– Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn.

100 politifolk fra hele Norge er nå samlet i Oslo for å få overført kunnskap fra medisinske eksperter om vold mot barn.

Det er første gang politifolk kurses i hvordan medisinsk kunnskap kan hjelpe dem til å avdekke og etterforske vold mot barn på en bedre måte.

– Vi har manglet en medisinsk grunnmur som er viktig og nødvendig. En journal sier ikke alt, tvert imot, den sier ganske lite. Vi ser det hver gang vi avhører en lege eller en sykepleier. Da kommer det frem mye mer, sier Svang.

• Riksadvokaten: Ber om strengere straffer for vold mot barn

Ser på grov vold mot små barn

Politifolkene har til daglig etterforskning av vold mot barn som sin hovedoppgave, men seminaret har nå spesielt fokus på grov vold mot små barn – vold som ofte er usynlig og som kan føre til store skader eller død for barnet.

Assisterende Kripos-sjef Vigleik Antun gjorde det klart at vold mot barn har høyeste prioritet i norsk politi, og at medisinsk kunnskap er svært viktig for god etterforskning av disse sakene.

– Vi må vite hva som må til av kraft når et barn utsettes for grov vold, det er viktig for etterforskningen og for påtalearbeidet, sa Antun.

Han minnet også om den plikt politidistriktene har til å kontakte Kripos i de groveste voldssakene, slik at lokalt politi kan få råd, hjelp og veiledning for å avdekke om alvorlige skader på barn skyldes vold, sykdom eller uhell.

Assisterende Kripos-sjef etterlyste også mer forskning for finne risikofaktorer som igjen kan brukes for å forebygge vold mot barn.

– Når et lite barn blir skadet for livet bør vi spørre oss – hva gjorde vi som samfunn for å forebygge dette? Enorme kostnader – både menneskelig og for samfunnet – kunne vært spart, sa Antun.

Barneombudet: For få saker fører til dommer

Barneombud Anne Lindboe, som selv har jobbet som barnelege, har arbeidet mye med voldsutsatte barn. Hun roste Kripos og politiet for det sterke fokuset.

Barneombudet viste til et intervju Aftenposten hadde med politidirektør Odd Reidar Humlegård sommeren 2016, hvor politidirektøren gir en klar marsjordre til politiet og sier at etterforskning av vold mot barn ikke er noe «valgfag» lenger.

– Det bør dere henge opp på veggen, særlig dere som er sjefer, sa hun til forsamlingen.

Hun sa at politifolkene gjennom mer medisinsk kunnskap lettere kan avdekke om barn er utsatt for vold.

– Når et barn er alvorlig skadet eller kanskje drept, må dere spørre dere – er det en naturlig årsak til dette? Kristoffer-saken og Monika-saken viser at politiet kom for sent i gang fordi de ikke hadde kunnskap nok. Da kan spor fjernes, og etterforskningen blir vanskeligere, sa barneombudet.

Mens hun roste politiet, refset hun Regjeringen for å ville spare penger på et område hvor skadevirkningene er enorme.

Hun mener at også påtalemyndigheten må rustes opp som ledd i den opptrappingsplanen mot vold og overgrep som Regjeringen har vedtatt.

Barneombudet var heller ikke tilfreds med at de færreste saker fører til tiltale og dom.

– Også barn skal ha god rettssikkerhet. Vi kan derfor ikke ha så få domfellelser som det er i disse sakene. Det kan skyldes at barna ikke blir trodd. Og det ser ikke ut til at dette området er særlig langt fremme i nærpolitireformen, sa barneombudet.

– Påtalejuristene spiller en nøkkelrolle – uten gode påtalejurister kommer vi ikke i mål, sa barneombudet.

• Saksbehandlingen tar lang tid: Hver tredje som dømmes for vold mot barn, får strafferabatt

Anslår at titusenvis av barn utsettes for vold i Norge hvert år

Overlege Torkild Aas ved Ullevål sykehus i Oslo foretar hvert år 400–500 undersøkelser av barn som kan være utsatt for vold.

– Vold gjør alvorlig skade på barnet og øker risikoen for helseplager senere i livet, sa Aas, og viste til beregninger om at 44 millioner barn i Europa er utsatt for fysisk vold hvert år, for 850 er volden så alvorlig at barna dør.

Han viste til at over 21 000 barn utsettes for seksuelle overgrep i Norge hvert år, mens drøyt 62000 utsettes for fysisk mishandling.

– Jeg er enig med barneombudet – vi har ikke råd til å spare på dette området, sa Aas.

Gir barna skader videre i livet

Overlegen presenterte nyere amerikansk forskning om hvilke konsekvenser uheldige opplevelser hos barn får for den videre utvikling i livet. Ti ulike risikofaktorer i barnas liv – alt fra rusmisbruk, psykiske problemer og voldsbruk – skader hjernen ved at barna stadig er anspente og i forsvarsposisjon.

– Stresshormonene skader hjernen og immunsystemet påvirkes. Psykiske sykdommer, andre sykdommer, selvmord, fedme, hjerte/karsykdommer, rusmisbruk, astma og problemer i arbeidslivet og med økonomi er konsekvenser som er godt beskrevet i tunge, vitenskapelige tidsskrifter, sa Aas.

Aftenposten snakket med flere av deltagerne på seminaret, som tror at faglig påfyll fra noen av landets fremste medisinske eksperter vil være til stor hjelp når de skal etterforske voldssaker mot barn.

– Vi har få slike alvorlige saker i året, og det er viktig å bli oppdatert og at kunnskapen blir spredt i politiet, slik at slike saker blir etterforsket på en best mulig måte, sier politiadvokat Elin Norgård Strand fra Troms politidistrikt.