Det har lenge vært utskjelt og utpekt som årsak til hjerte/kar-sykdom. Nå mener stadig flere fagfolk at melkefett er bedre enn sitt rykte. Men Helsedirektoratet holder på sin anbefaling: Spis magre meieriprodukter.

Nordmannen er blitt fem kilo fetere

H-melken var frem til midten av 1980-tallet helt vanlig på norske frokostbord. Nå står det magrere melk der. Samtidig har den 40 år gamle gjennomsnittsnordmannen blitt fem kilo fetere.

Melkefett gir en solid og ganske langvarig metthetsfølelse. Magre meieriprodukter gjør deg sultnere raskere. De fleste fagfolkene er enige om at flerumettet fett, som i fet fisk, er bedre enn det mettede fettet i melk. Det store spørsmålet er om for mange av oss lytter for mye på rådene og erstatter melkefettet med næringsstoffer vi ikke har godt av.

Melkefettet har et ufortjent dårlig rykte

På 80— og 90-tallet var kostholdskampanjene intense for å få folk til å bytte mest mulig av de fete melkeproduktene med magre alternativer. De norske kostholdsrådene ble sist revidert som følge av en rapport som kom i 2012. Der er anbefalingen uendret: «Begrens

afp000792498.jpg
Ingen

bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør. Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker.»

Nye, fete fakta

Etter dette har en rekke nye, vitenskapelige resultater kommet. Time Magazine sjokkerte i sommer sine lesere med å vie hele coveret til overskriften «Eat Butter».

En viktig årsak til «kuvendingen» er en vitenskapelig samlestudie, en såkalt metastudie, av 16 store studier. I 11 av dem var høyt inntak av melkefett koblet til lavere kroppsvekt. Samlestudien konkluderte med at melkefett ikke bidrar til overvekt, og heller ikke øker risiko for hjerte/kar-sykdom.

I august kjørte New Scientist hele sitt cover med tittelen «Fat – did we really get 40 years of dietary advice wrong? »

I tillegg kom den undersøkende journalisten Nina Teicholz med en innflytelsesrik bok kalt _The Big Fat Surprise: Why butter,

afp000792499.jpg
Faksimile

meat and cheese belong in a healthy diet._ Undertittelen var, oversatt til norsk, «Alt vi trodde vi visste om fett i mat er galt».

Den innflytelsesrike danske ernæringsprofessoren Arne Astrup har det siste året også offentlig erklært at han i 25 år i praksis har feilinformert befolkningen om mettet fett.

Nå i høst kom også en studie av 27 000 svensker som er fulgt i 14 år, der forskerne til sin egen overraskelse fant at fløte og smør ser ut til å bidra til mindre diabetes 2.

Vi kan drikke en halvliter H-melk daglig

Professor Walter Willett er leder for institutt for ernæring ved Harvard Medical School og har med sine over 1000 vitenskapelige artikler vært verdens nest mest siterte medisinske forsker. På spørsmål fra Aftenposten har han kikket på de norske kostholdsrådene.

Willett peker på at dietter med lav fettmengde og mye karbohydrater ser ut til å være koblet til langsiktig vektøkning.

– Det er gode bevis for at å erstatte melkefett med umettede vegetabilske oljer vil redusere risikoen for hjerte/kar-sykdom. Men det som dessverre ofte skjer, er at disse kaloriene blir erstattet av sukker, raffinert stivelse, eller potet. Det er ikke ønskelig, skriver Willett i en e-post.

Han mener at man ikke må overdrive inntaket av melkefett, men at et inntak på 250–500 gram helmelk daglig er uproblematisk. En slik mengde vil også gi deg passe mye kalsium, som melk er en viktig kilde til.

Fett = mett

Årsaken til at mer melkefett nå kobles til lav kroppsvekt er ikke kjent, men Willett tror en sannsynlig årsak er at fete melkeprodukter skaper en sterkere metthetsfølelse. Det er også mulig at noen av fettsyrene i melken har en ekstra effekt som fører til vektregulering.

I tillegg blir ofte fettet i magre melkeprodukter erstattet av sukker, og det er «nesten sikkert» at disse skaper mer vektøkning enn produkter hvor melkefettet ikke er fjernet.

Professor Anna Haug er ernæringsfysiolog ved Norges miljø— og biovitenskapelige universitet i Ås. Hun er svært opptatt av at folk nå må få råd om at melkefett i normale mengder ikke er skadelig. Hun mener Willett kan regnes som en guru på området, men mener han er for diplomatisk.

afp000792759-4IfA3flT4a.jpg
Yuganov Konstantin

– Barn som får melkefett blir slankere – Jeg ble veldig, veldig skuffet og lei meg da jeg så de nye kostholdsrådene fra Helsedirektoratet. De har fulgt så lite med og tatt altfor lite hensyn til de nye studiene. Det er greit nok at dette var rådet for 40 år siden, men det er ikke greit nå lenger.

Vi vet allerede at barn som spiser melkefett blir slankere. De aller fleste studiene som gjøres nå viser at melkefett ikke kan være farlig. Hadde det vært så farlig som vi har hatt inntrykk av i Norge, ville vi sett det på studiene, påpeker hun.

Både Haug og Willett viser til at forestillingen om melkefett som farlig kommer fra store studier på 50— og 60-tallet. Disse viste at land med høyt inntak av mettet fett, hovedsakelig melkefett, hadde mye høyere nivåer av hjerte/kar-sykdom enn noen av middelhavslandene, der melkefettinntaket er lavere.

Willett påpeker at ideen ikke er helt feil, men at vi bevisst eller ubevisst erstatter melkefettet med noe annet som ikke er ønskelig. Anna Haug sier det slik:

– Egentlig er det helt logisk. Ja, du får mer kalorier med h-melk. Men du får også en metthetsfølelse, sammenlignet med skummet melk. Når fettet kommer ned i magesekken, legger det seg som en hinne rundt omkring, og gjør at magen holder lenger på maten. Da får du ikke den raske blodsukkerstigningen som medvirker til vektøkning, sier hun.

Hun beklager at kampen mot melkefettet fortsatt er en veldig sterk del av utdannelsen i ernæringsfysiologi.

Går prestisje i saken

Professor emeritus Dag Thelle ved Institutt for medisinske basalfag underviser nå ved Universitetet i Göteborg, og er blant dem som har kommet på banen med argumenter for at retningslinjene nå må endres.

– Jeg tror vi kommer til å måtte nyansere de norske kostholdsrådene, for å si det veldig forsiktig og diplomatisk. Det burde fremkomme at noe melkefett er greit. For eksempel har vi nå funn som tyder på at ost har en annen effekt på blodfettene enn for eksempel smør med samme kaloriinnhold, sier han.

Thelle tror noe av årsaken til de norske rådene ligger i Oslo-forsøkene som ble gjort på 70-tallet, og som var metodisk gode. Der fikk deltagerne gode helsemessige resultater ved å redusere kraftig på mettet fett og øke inntaket av flerumettet fett noe.

Det farlige transfettet

– Jeg tror den effekten man fant, skyldtes at man reduserte all slags fett, inklusive transfettet, som man den gang ikke visste at folk fikk i seg. Dermed gikk også transfettet ned, og det tror jeg er den viktigste årsaken til at hjerte/kar-sykdommene har gått kraftig ned siden Oslo-forsøkene, sier han.

Står på sitt

Henriette Øien er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet og har bakgrunn som ernæringsfysiolog.

Hun påpeker at de norske kostholdsrådene bygger på råd fra over hundre eksperter, som har jobbet med de nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR 2012). Rådene blir normalt revidert hvert åttende år.

«Det foreligger ikke litteratur om at smør er sunt»

Øien er klar over studiene som har kommet etter revisjonen i 2012, og som tyder på at melkefettet er gunstigere enn antatt. Samtidig påpeker hun at det ikke foreligger litteratur om at smør er sunt. Hun understreker at det ikke er enkeltmatvarer, men helheten i kostholdet som er avgjørende.

– Det kommer titusenvis av studier hvert år. Man kan ikke basere seg på enkeltstudier, sier hun.

Helsedirektoratets nye kostholdsplanlegger lar deg finne ut nøyaktig hvor mye du kan spise av mettet fett, men da må du legge inn alt du spiser.

Vi får i oss fem prosent for mye mettet fettIfølge de rådende anbefalingene bør mettet fett (altså både melkefett og fett-typer i kjøtt) ikke utgjøre mer en 10 prosent av det totale energiinntaket. Dagens gjennomsnittsnordmann får i seg 15 prosent av energien i form av mettet fett, altså 5 prosent mer enn anbefalingen.

– Men hvordan kan dere være så definitive i kostholdsrådene når det er opplagt at dere ikke sitter på en fasit?

– Jo, jeg er helt enig i at det fortsatt er mye vi ikke vet. Derfor er det viktig at vi reviderer anbefalingene med jevne mellomrom og endrer disse når ny kunnskap tilsier det. Nå må vi følge spesielt med på dette med melkefett. – Norske fagfolk har lagt mye prestisje i å advare mot melkefett. Kan dette gjøre det vanskelig å snu seg?

– Norske fagfolk har lagt mye prestisje i å advare mot melkefett. Kan dette gjøre det vanskelig å snu seg?

– Nei, jeg mener at norske fagfolk ikke legger noen prestisje i dette. Historien viser at anbefalingene er blitt endret noe opp gjennom årene på bakgrunn av ny kunnskap, påpeker Øien.

Kritikeren: Graden av utdannelse, rødvin og grønnsaker teller også

Professor emeritus Jan Ivar Pedersen ved Institutt for medisinske basalfag i Oslo er også enig i at det slett ikke er bra å erstatte melkefettet med sukker, men er likevel svært kritisk til Willett og hans tilhengere.

– Problemet med Willett er at hele hans vitenskapelige prestisje ligger i de store populasjonsstudiene som man har drevet med i mange år. Han er ikke villig til å innse alle de feilkildene som ligger i slike store undersøkelser. Det er nemlig nesten umulig å måle nøyaktig hva folk spiser på denne måten, og det er store feilkilder.

Vi har selv gjort studier som viste at inntak av mer melkefett var koblet til redusert risiko for hjertesykdom. Men så gikk vi inn og kikket nærmere på dataene, og oppdaget at de samme folkene hadde høyere utdannelse, spiste mer ost, røykte mindre, drakk rødvin og spiste mer grønnsaker. Så totalt sett hadde de et bedre kosthold, påpeker Pedersen.

– Finnene spiste ikke transfett

Han mener det er ubestridelig at økt mettet fett fører til økt blodkolesterol, og at det er «temmelig klare bevis» for at det å redusere blodkolesterol reduserer risiko for hjertesykdom.

– I tillegg har du en del funn fra Finland som jeg mener «trumfer» teoriene til Dag Thelle.

I Finland var forekomsten av hjerte/kar-sykdom dobbelt så høy som i noe annet land. Men de spiste ikke noe transfett.

Da de drastisk reduserte mengden mettet fett, blant annet ved hjelp av en veldig stor reduksjon i forbruket av smør og andre fete melkeprodukter, stupte sykdommen.

I dag er de på nivå med middelhavslandene.

Nå ser vi at forbruket av mettet fett har økt i Sverige, Finland og Norge, som følge av lavkarbodiettene. Og da ser vi også at blodkolesterol øker. Samtidig ser vi en økning av innleggelser for hjerteinfarkt blant folk under 45 år, og det kan tenkes det har med dette å gjøre, sier han.

Var det fettet eller røyken som tok livet av finnene?

Dag Thelle er allerede klar over kritikken fra Pedersen og tallene fra utviklingen i Finland. Han mener dette likevel ikke holder til å utpeke melkefettet som så problematisk at man kun anbefaler magre meieriprodukter. Han påpeker at reduksjonen av hjerte/kar-sykdom i Finland ikke bare har kommet parallelt med redusert melkefett, men også samtidig som finnene stumpet sigarettene.

– Jeg pleier å holde en forelesning der jeg forteller om alt jeg har tatt feil av i løpet av karrièren. En av de tingene jeg snakker om, er kaffe-undersøkelsen vi gjorde på 90-tallet. Kaffe har en klart kolesteroløkende effekt. Men vi klarte ikke å påvise noen sammenheng mellom hjerteinfarkt og kaffe, på tross av denne kolesteroløkende effekten.

I kaffe finnes det mange andre substanser som påvirker hverandre, slik at effekten på hjertet blir null. Dette er en parallell til melkeproduktene, der det også er kompliserte sammenhenger vi ikke kjenner. Svarene har vi simpelthen ikke ennå, sier Thelle.

afp000792757-MweEOPKlvM.jpg
larisabozhikova - Fotolia

Legg sammen alt du spiser og drikkerDet eneste som er sikkert i saken, er at forskerne i øyeblikket ikke vet nok til å gi et svar de selv kan enes om.

Men kanskje bryter ikke de norske anbefalingene med kritikerne Willett, Haug og Thelle i så stor grad som man kan få inntrykk av.

Hvis du ikke bare leser deg «blind» på myndighetenes anbefaling om å velge magre melkeprodukter, men i stedet forsøker å regne på helheten i rådene (som tilsier at maksimalt 10 prosent av det totale energiinntaket skal være fra mettet fett), vil det også være innenfor de norske anbefalingene å drikke 250–500 gram helmelk om dagen.

Dette er riktignok bare gyldig dersom du ikke ellers har et høyt inntak av andre fete meieri— og kjøttvarer. Men det er altså en temmelig komplisert utregning du selv må gjøre, og ikke noe som er enkelt å forstå ut fra de kortfattede rådene. Om du vil, kan du prøve å beregne ditt eget kosthold i Helsedirektoratets nye tjenesteKostholdsplanleggeren.

Nøytral forsker: Hverken bra eller dårlig for hjertet

Walter Willetts kollega på Harvard, Dariush Mozzaffarian, mener at mye tyder på at melkefettet hverken er spesielt bra eller dårlig for hjertet, men derimot nøytralt. Når vi kutter det fra maten, må vi erstatte det med noe. Erstatningen kan være enten sunn (flerumettet fett fra naturlige matvarer) eller usunn (raske karbohydrater fra prosessert ferdigmat). Hva du selv har erstattet det med i ditt kosthold, vet du best selv.

Les også:

Les også: Forbud mot transfett

Les også: Omega 3 – en sunnhet med modifikasjoner