Anundsen om nye overvåkingsmetoder: På dette området skal man være ekstra påpasselig

Situasjonen i Europa gjorde at det hastet å få på plass dataavlesing som politimetode, mener justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).

Regjeringen vil hastore utvidelser av politiets overvåkingsmetoder. Lovforslaget skal behandles i Stortinget i juni.

Tirsdag presenterte Aftenposten hvordan lovforslaget vil gi politiet en ny overvåkingshverdag.

Forsvarsadvokat John Christian Elden mener regjeringens forslaget er et kraftig inngrep mot privatpersoner. Forsvarergruppen i Advokatforeningen mener politiet får alt de ber om.

• Bakgrunn: Onsdag skrev Aftenposten om politiets nye overvåkingshverdag. Om du ikke fikk med deg saken, kan dulese her.

Slik svarer Anundsen på kritikken

– Jeg mener Elden drar det altfor langt ved å kalle det et kraftig inngrep mot enkeltpersoner. Jeg er enig i at dataavlesing flytter kontrollen litt nærmere sjelen siden man går inn i kommunikasjonen før den har skjedd, sier Anundsen.

Han påpeker at politiet med dagens metoder kan få tilgang til tilgang til det som er sendt og hemmelige beslag av det som er lagret.

– Det politiet i tillegg vil kunne få tilgang til med dataavlesing er det som ikke er lagret eller sendt noe steder. Jeg mener forskjellen ikke er så stor som Elden skal ha det til, sier Anundsen.

– Løfter frem vanskelige spørsmål

Anundsen mener lovforslaget løfter frem vanskelige spørsmål der personvernhensyn veies opp mot samfunnets behov for beskyttelse.

– Dette er alltid krevende vurderinger og avveininger, både juridisk og ikke minst politisk. Det har vært viktig for oss å drøfte disse forholdene grundig i lovforslaget og vi mener vi har landet på et balansert resultat, sier statsråden.

– Både fordi vi ser kriminalitetsutviklingen på enkelte områder og en teknologisk utvikling som gjør at vi hindres i å få tilgang til informasjon med de "gamle" metodene der vi før hadde tilgang til informasjon, sier Anundsen.

• "Overvåkingssamfunn? Det avgjørende er om tvangsmidlene er målrettede". Les kommentaren til redaktør Per Anders Madsen her.

Sier han reagerer på debatten

Anundsen reagerer også på debatten i etterkant av lovforslaget.

– Jeg synes det er synd at enkelte aktører forsøker å karikere regjeringens standpunkt.

– Hva tenker du på da?

– Jeg tenker på påstander om at staten kan overvåke deg og meg uten noen form for mistankegrunnlag og at alle skal kunne utsettes for overvåking. Dette er direkte feil. Dette lovforslaget er det motsatte, nemlig en form for verktøy som bare skal brukes for å forebygge, avverge og etterforske alvorlig kriminalitet i all hovedsak.

Enig i at man skal være ekstra varsom

– Men det er vel bruken i forebyggende og avvergende øyemed som har skapt mye debatt?

– Da må man se på hva slags type kriminalitet som skal forebygges og avverges. Samtidig skal det alltid vurderes om de metodene politiet ønsker å bruke er forholdsmessige. Det er en vurdering som domstolen foretar, sier Anundsen.

Og påpeker:

– Jeg helte enig i at man på dette området skal være ekstra varsom og påpasselig. Det er ingen tvil om at det er her noen av de aller vanskeligste grensegangene og avveiningene ligger.

– Det vi i realiteten gjør er å sikre viktige rettssikkerhetsskranker for å sørge for at personvernhensyn blir godt ivaretatt, men samtidig sørge for at politiet får nødvendig verktøy for å for eksempel forebygge terrorangrep, sier Anundsen.

Her er politiets nye overvåkingsmetoder litt enklere presentert:

Uenige om nye metoder er i strid med Grunnloven

I 2009 mente flertallet i Metodekontrollutvalget at politiets mulighet til hemmelig ransaking og romavlytting i forebyggende og avvergende øyemed er i strid med Grunnloven. Det er ikke Regjeringen enig i.

– Det er riktig at Metodekontrollutvalgets flertall mente at det allerede må være foretatt en straffbar handling for at det skal kunne gjøres inngrep i private hjem. Denne fortolkningen har imidlertid usikker forankring i rettskildene, både ordlyden og forarbeidene, sier Anundsen.

– Det vært stor usikkerhet om tolkningen og rekkevidden av Grunnlovens bestemmelse, både før og etter grunnlovsreformen. Grunnlovsmessigheten bør bero på om inngrepet i de vernede interessene varetar legitime formål, er forholdsmessige og har hjemmel i lov, slik Høyesterett har uttrykt, ikke alene på om det er begått en straffbar handling, sier han.

• Er de nye overvåkingsmetodene til politiet og PST i strid med Norges grunnlov? Ja, mener jusprofessorer og advokater. Les hvorfor her.

Mener det hastet med dataavlesing

– Den 11. mars i år presenterte dere lovforslaget uten forvarsel og enkelte har reagert på tidsaspektet i prosessen fram til behandling i Stortinget. Hvordan vil du beskrive prosessen?

– Det som haster er at politiet og særlig PST har vært tydelig på at det er et etterretningshull fordi de ikke har tilgang på dataavlesing. På grunn av situasjonen Europa befinner seg i nå, kjørte vi opp tempoet for å få på plass dette.

– Det er ingen tvil om at sikkerhetstjenesten har vært opptatt av å få dette fram fordi de ikke lenger fikk tilgang på informasjon som de normalt ville ha tilgang til, sier Anundsen.

- Forsøker å veie politiets behov opp imot personvernhensyn

– Forsvarergruppen i Advokatforeningen mener politiet får alt de ber om av deg?

– Det gjør de for så vidt ikke. Det er flere tiltak som politiet og PST kunne ønsket å ha i verktøykassen sin som de ikke får i dette lovforslaget. Vi forsøker å veie politiets behov opp imot personvernhensyn i lovforslaget.

– Det er viktig å ta innspillene fra sikkerhetstjenesten på alvor. Vi er i en situasjon der vi ikke får tilgang til informasjon vi tidligere hadde tilgang, og det tar vi på alvor, sier Anundsen.