Norge

Varsler revolusjon i matbutikkene

Odd Reitan satser stort på å få laget egne merkevarer som går rett inn i hyllene. Han utfordrer samtidig landbrukssamvirket og selskaper som Gilde og Prior.

Flere egne varer i Rema-butikkene vil gi Gilde og Prior store utfordringer i tiden fremover, mener Odd Reitan. Det blir den viktigste endringen i bransjen på 12 år, tror han.
  • Sverre Sverre Stenseng
  • Marita E. Valvik

– Jeg liker ikke å handle, det er helt pyton rett og slett. Å handle skal være enkelt og billig, og er ingen opplevelse i seg selv. Man kan jo kalle det hva man vil, men vi har jo andre ting å holde på med, slår Odd Reitan fast med en dyp latter.

Han treffer Aftenposten i sitt kombinerte hjem og kontor i Oslo en fredelig lørdag formiddag, et lite steinkast fra et av hovedstadens ambassadestrøk.

Supporter og kultursjef

– Velkommen til mitt kontor, sier han, vender armene mot dype sofaer i en peisestue med stearinlys på bordet. I naborommet står et av hans mange flygler.

– Det er egentlig typisk for mitt liv at det ikke går noe skille mellom jobb og fritid, sier han.

Reitan startet i dagligvarebransjen i 1972, men for 15 år siden bestemte han seg for å la andre ta seg av den daglige driften i Reitangruppens fire forretningsområder: Rema 1000, Reitan Servicehandel, Reitan Eiendom samt bensin— og energigruppen Uno-X Gruppen.

Nå kaller Reitan seg supporter, kultursjef, styreleder og «colonialmajor» om hverandre. Måten han har organisert selskapene på, betyr at han sitter på toppen med en finansdirektør og en kommunikasjonsdirektør rundt seg.

– Jeg tror vi sparer 170 stillinger på denne organiseringen, sier han, tydelig stolt over en så liten administrasjon.

– Etter så mange år i bransjen, hva har vært det viktigste veiskillet?

– Det må ha vært da vi overtok grossistfunksjonen i 1998. I forkant av dette fikk vi noen av grossistene til å levere bare til oss, sier Reitan.

Den gang gikk Reitans Rema og Stein Erik Hagens Rimi til kamp mot grossistene. De store kjedene pulveriserte store deler av grossistleddet. Et unntak var NorgesGruppen.

Reitan beskriver det som en revolusjon i dagligvarehandelen. Samtidig med Hagen i Rimi-kjeden laget de løsninger tilpasset egne butikker. Det førte til at prisene ble kuttet drastisk.

Ny revolusjon

– Denne skreddersømmen er en vesentlig grunn til at vi er der vi er nå, sier Reitan.

Nå mener han at en ny revolusjon er på gang, like stor som den for 12 år siden. Nemlig det at kjedene får laget egne merkevarer som de setter rett ut i butikkhyllene.

– Nå har vi jo også fått industrien til å lage egne produkter for oss som gjør at vi kan selge varene billigere. Det er helt nytt, sier han.

I dag jobber Rema med å få flere egne varer inn i butikkene. Kjeden vil basere seg på en miks av egne og industriens varer.

Reitan mener dette kan få store konsekvenser for selskaper som Gilde og Prior, men tror ikke det velter det landbrukssamvirket vi har i dag.

Lover bøndene mer

– Landbruket liker ikke dette noe særlig. Helt fra de bedriftene var født, har de vært vant til monopol. De må ganske enkelt bestemme seg for at de ikke driver monopol lenger.

– Det kommer økt konkurranse fra bedrifter som leverer egne produkter til oss og andre. Det er kjempefint for forbrukerne at det blir sånn. Og for bøndene, legger han til og forklarer:

– Det har vært sånn at når bøndene ikke har tjent penger, så har landbrukssamvirke enten økt prisene til forbruker eller betalt mindre til bøndene. Da syns jeg de heller skal spørre seg om hvordan de kan bli mer effektive. De har aldri spurt seg selv om de kanskje er 100 mann for mye. Eller om de kanskje holder på å tulle med noe de ikke skulle gjøre i det hele tatt. Den dagen de blir presset til å være mer effektive, vil det være fordi de møter hardere konkurranse.

Godt humør

Temaet er samtidig med på å gjøre mannen i godt humør. At han får snakke litt om Stein Erik Hagen legger heller ikke noen demper på humøret. De har holdt på lenge i samme bransje. Mens Reitan er litt forsiktig med å si hva han mener om samfunnet rundt ham, har Hagen flere utspill.

– Hagen har avsluttet sitt liv som kjøpmann i sisteledd, og føler seg vel mer fri til å si det han mener.

– Men hva var forskjellen på deg og Hagen som kjøpmenn?

– Som kjøpmenn var vi ikke så forskjellige. Vi kom fra omtrent samme oppdragelse, med en far som hadde startet dagligvarebutikk. Vi møttes ganske tidlig på 1980-tallet, og det ble ikke sagt, men det lå i kortene at han skulle holde på sør for Dovre og vi nord for Dovre. Vi tenkte veldig likt om hvordan vi kunne revolusjonere bransjen, blant annet innenfor distribusjon. Konseptene ble også ganske like.

Spise oss til frokost

Hagen solgte til svenskene, og Reitan er opptatt av at det bare er Reitan og NorgesGruppen igjen som helnorske selskaper i norsk dagligvare. Nå håper han at landbruksministerens maktutredning vil vise en gang for alle hvor pengene forsvinner:

– De går til avgifter til staten og en ineffektiv foredlingsindustri. Det er det samme som før. Men det siste forsøker vi nå å gjøre noe med, sier han.

Reitan Tower

Han mener blant annet at hjembyen hans mangler et skikkelig signalbygg.

– Det hadde vært stilig med et Reitan Tower i Trondheim. Det er en drøm, men vi har ikke begynt å jobbe med det, sier han. Reitan er ikke den første milliardæren som kan tenke seg et stort bygg for ettertiden. Donald Trumps monumentalbygg er kjent fra blant annet New York og Atlantic City.

Rema kommer til å konsentrere seg om Norge og Danmark, mens kioskmarkedet kan utfolde seg ute i Europa.

– Hvis vi skal gjøre noe etter Skandinavia, blir det kioskene vi ser for oss ute i Europa, sier Reitan.

Han forstår ikke nordmenns begeistring for utlendinger, blant annet entusiasmen som viste seg da Lidl prøvde seg.

– Da gikk pengene til en tysker som ikke engang betaler skatt til Norge. Det er greit å være millionær, bare man ikke er norsk. Jeg var helt sjokka, sier Reitan.

Synger høyt

Selv om Reitangruppen nå er så mye mer enn Rema, er det ikke til å komme fra:

Rema er fremdeles den delen som betyr mest for Reitan. Han blir blank i øynene når han forteller om siste kjøpmannsmøte der alle kjøpmennene stemmer i Rema-sangen – på trøndersk.

– Men når Rema ikke lenger er hele Reitangruppen, skal du fortsatt kalle deg Colonialmajor?

– Tja, si det. Det er jo egentlig Ole Robert som er det nå. Kanskje han skulle få arve tittelen? Så kunne vi feiret med store sløyfer og musikkorps i Rema.

Reitan ser imidlertid ikke for seg å overlate styringen til sønnene sine.

– Nei, den jobben jeg har i dag, den kan jeg ha til jeg dør. Om hodet fungerer greit, da.