Norge

Demens var den tredje vanligste dødsårsaken i 2020. Forsker mener at den kan bli den vanligste.

Antall personer med demens vil mer enn doble seg de neste 30 årene. – At nordmenn lever lenger, er ikke nødvendigvis en gladnyhet, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen Mina Gerhardsen.

Demens er mest utbredt blant kvinner. Årsaken til dette er ukjent, og forskjellen kan ikke alene forklares av at kvinner har høyere levealder, ifølge studien «Forekomst av demens i Norge.»
  • Vilde Bratland Hansen
    Vilde Bratland Hansen
    Journalist

Torsdag publiserte Folkehelseinstituttet statistikk over dødsfall og dødsårsaker for 2020. Kreft og hjerte- og karsykdommer er fremdeles de vanligste grunnene til at nordmenn dør.

Lungesykdommer har i flere år vært den tredje vanligste årsaken. Men i 2020 tok demens tredjeplassen:

– Demens kan bli den vanligste dødsårsaken i årene som kommer. Antall personer med sykdommen vil mer enn doble seg de neste 30 årene, sier forskningssjef og professor Geir Selbæk ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

Antall dødsfall der demens har vært underliggende dødsårsak, har økt kraftig de siste 50 årene.

– I 2020 var det seks ganger så mange tilfeller som i 1990, sier forsker i Dødsårsaksregisteret Guttorm Raknes.

– I 2050 vil 237.000 ha utviklet demens. Det betyr at over dobbelt så mange vil ha behov for sykehjemsplasser, sier forskningssjef og professor Geir Selbæk ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.
Totaldødeligheten i samfunnet har gått ned. Dødsfall som skyldes demens, har gått opp.

4035 nordmenn døde av demens i fjor. Det betyr at omkring ett av ti dødsfall i Norge skyldtes sykdommen.

Raknes i Dødsårsaksregisteret påpeker at smitteverntiltakene under pandemien har bidratt til færre luftveisinfeksjoner. Det har bidratt til at demens har overtatt tredjeplassen i 2020.

Han forklarer at det særlig er to grunner til at vi generelt ser en økning i demensrelaterte dødsfall:

1. Vi lever lenger

Dødelighetsraten fortsetter å falle, og stadig færre dør av kreft og hjerte- og karsykdommer.

– Når befolkningen blir eldre, utvikler flere demens, sier Raknes.

Ferske tall viser at omkring 18 prosent av nordmenn i alderen 80–84 har demens, mens halvparten av dem over 90 år, har sykdommen.

At flere utvikler demens, trenger altså ikke å bety at det er blitt større risiko for å utvikle sykdommen:

– Flere får demens og dør av sykdommen, men bedre levevaner, mindre røyking og et sunnere kosthold kan ha bidratt til å redusere risikoen, forklarer forskeren.

2. Økt oppmerksomhet på demens

Raknes påpeker også at leger er blitt mer oppmerksomme på at demens faktisk kan være en underliggende dødsårsak.

– Vi har fått andre, mer nøyaktige systemer for å klassifisere dødsfall, sier han.

Bekymringsfull utvikling

Selbæk synes det er positivt at vi begynner å få en reell fremstilling av hvor utbredt demensrelaterte dødsfall er. Men han er mer opptatt av hvor mange som lever med sykdommen.

Professoren er en av hovedforfatterne bak studien «Forekomst av demens i Norge.»

Den viste at over 100.000 nordmenn har demens i Norge, noe som var 25 prosent høyere enn antatt. Tallet vil øke betraktelig i årene som kommer:

– I 2050 vil 237.000 ha utviklet demens. Det betyr at over dobbelt så mange vil ha behov for sykehjemsplasser. Pr. i dag har vi ikke et system som kan ta imot så mange, forteller Selbæk.

Han tror økningen vil slå særlig sterkt ut i distriktene.

– Unge voksne flytter ut, mens eldre blir værende. Det er bekymringsfullt.

200 milliarder i 2050

Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen Mina Gerhardsen er enig.

– At nordmenn lever lenger, er ikke nødvendigvis bare en gladnyhet. Demens er en forferdelig sykdom å få, og den koster oss dyrt.

I dag bruker samfunnet omkring 100 milliarder kroner på demens, forteller hun. Beløpet vil dobles i 2050.

– At nordmenn lever lenger, er ikke nødvendigvis en gladnyhet. Demens er en forferdelig sykdom å få, og den koster samfunnet dyrt, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen Mina Gerhardsen.

– Tilbudet er allerede for dårlig. Halvparten har ikke engang en diagnose og får ikke tilbudet de trenger.

Blant dem som har fått diagnosen, bor over halvparten hjemme. Det trengs aktivitet og avlastning. Kun en av ti har dagaktivitetstilbud, påpeker Gerhardsen.

Og når man blir sykere, er det ofte vanskelig å få sykehjemsplass.

– Det gjør at pårørende blir utslitt og ofte syke selv, sier generalsekretæren.

– Hvordan bør vi løse disse utfordringene, både nå og i fremtiden?

– Vi vet at demens kan forebygges og forsinkes med en god folkehelsestrategi, som innsats for lavere alkoholforbruk, røykestopp og reduserte fedmeproblemer, lyder svaret.

Hun legger til:

– Men det viktigste er forskning på sykdommen. Akkurat nå gjennomføres over 100 kliniske forsøk på den, og vi håper på et gjennombrudd. Det er bare forskning som kan stoppe demens.

Et demensvennlig samfunn

Selbæk mener at økningen i personer med sykdommen krever en fundamental nytenkning rundt omsorgstjenester.

– Det holder neppe å gjøre mer av det samme. Kanskje kan vi levere tjenester på en ny måte? Vi bør også legge mer til rette for at frivillighet kan spille en rolle. Samtidig som det blir flere eldre med sykdom, blir det jo også flere friske eldre, sier han.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Maria Jahrmann Bjerke skriver i en mail til Aftenposten at regjeringen lenge har hatt stor oppmerksomhet på demens:

«Vårt overordnede mål er å skape et mer demensvennlig samfunn, der alle blir inkludert.»

Norge var et av de første landene i verden som la frem en egen demensplan. Denne er fulgt opp med to nye planer, påpeker Bjerke:

«Regjeringens kvalitetsreform Leve hele livet legger opp til at kommunene tar i bruk velfungerende tiltak og løsninger, og at de legger gode og helhetlige planer, også når det gjelder demens.»

Statssekretæren mener også at det er viktig å satse på forebygging.

Tror ikke at demensgåten løses med det første

Denne uken ble Alzheimer-medisinen Aducanumab godkjent for bruk av USAs legemiddeltilsyn (FDA). Den er omstridt, men er ifølge forsker Selbæk en medisin som kan fungere for noen.

– Det er det første medikamentet som modifiserer demenssykdom. Men siden den bare fungerer for bestemte typer demensrelaterte endringer i hjernen, vil det kreve mer ressurser til diagnostikk, sier han.

Selbæk ser ikke for seg at hele demensgåten vil løses med det første:

– Det er usannsynlig at det skjer de neste 10 til tjue årene, sier han.

Les også

  1. Les også: «I denne koronatiden har jeg mistet min kone for tredje gang»

Les mer om

  1. Demens
  2. Helse
  3. Mina Gerhardsen
  4. Folkehelseinstituttet
  5. FHI
  6. Medisin