9 av 10 er positive til en times fysisk aktivitet hver skoledag
– Men vi orker ikke lengre skoledager, sier 18-åringer.
På Nadderud videregående skole er andreklassing Martin Nordtorp Günther og klassekameratene klare for gym.
Allerede for 14 år siden sa Legeforeningen at en times kroppsøving på skolen daglig får stor betydning for folkehelsen.
I en ny undersøkelse gjort av Respons Analyse for Legeforeningen får de støtte fra folket: 89 prosent er positive til tiltaket. Legeforeningen har riktignok endret forslaget fra kroppsøving til fysisk aktivitet, men innholdet er det samme.
18 år gamle Nordtorp Günther synes det er en god idé å øke antallet timer fysisk aktivitet på skolen.
– Jeg synes likevel at det å ha fem timer fysisk aktivitet i uken på videregående kanskje er litt mye med tanke på at det er svært mange som har jobb og andre ting rett etter skolen.
Günther er skeptisk til at mer fysisk aktivitet på skolen fører til at skoledagen blir lengre:
– Som elev på videregående er vi gamle nok til å til å vurdere selv hvor fysisk aktiv man vil være.
– Har folket og stadig flere politikere med oss
– Vi har befolkningen med oss, og vi har også stadig flere politikere med
oss, sier president i Legeforeningen, Marit Hermansen, fornøyd.
Hermansen mener det viktigste er å unngå stillesitting og inaktivitet blant barn og ungdom.
– Det vil også forhindre utviklingen av mange alvorlige livsstilssykdommer. Flere studier viser i tillegg at økt fysisk aktivitet i skolen gir bedre skoleresultater.
– Er dette et sisyfos-prosjekt? Dere anbefaler år etter år, men ikke noe skjer?
– Vi ser at vi begynner å få gjennomslag. Den siste folkehelsemeldingen har tiltak, men går ikke langt nok. Arbeiderpartiet har nå programfestet det samme kravet om en time fysisk aktivitet.
Ap: Alvorlig bekymret
– Dette er gode nyheter, sier helsepolitisk talsperson for Ap, Torgeir Micaelsen. Han mener alle barn bør få oppleve gleden av å være i bevegelse minst en time hver dag.
- Norske 15-åringer sitter stille 70 prosent av dagen: Også lærerne mener mer gym er bra
Arbeiderpartiet fremmet forslag om dette på Stortinget i mai.
– Jeg håper støtten fra folket kan bidra til å overbevise H og Frp-regjeringen om dette, for jeg er alvorlig bekymret for helsen til barna og ungdommene våre.
Micaelsen sier norske barn er for lite aktive, og peker på at hele 1 av 6 norske 8-åringer og 1 av 4 norske 17-åringer er overvektige.
Tror mer gym vil inspirere til mer trening
Andreklassing Marie Burns Bergan (18) på Nadderud videregående skole tror mer fysisk aktivitet på skolen kan inspirere flere unge til å trene på fritiden. Hun tror skoledagen blir morsommere med et avbrekk. Selv har hun toppidrett som valgfag.
– Jeg tror barn har mye energi som de kan få brukt på en times fysisk aktivitet, noe som gjør at de konsentrerer seg mer i andre skoletimer. Jeg tror det er spesielt viktig for dem som ikke driver med idrett på fritiden, slik at de også får den nødvendige mengden fysisk aktivitet.
– Ungdom trenger joggesko på beina
Skolekollega Marie Eggen Norløff (18) mener mer gym er viktigere på ungdomsskolen enn barneskolen.
– Mange barn leker i friminuttene og er i aktivitet, men frafallet fra organisert idrett blir høyt når man begynner på ungdomsskolen. Ungdom trenger å komme seg vekk fra smarttelefonen og få joggesko på beina!
Marie Eggen Norløff skulle gjerne hatt mere gym på ungdomsskolen.
– På slutten av niende og tiende prioriterte jeg mye annet foran idrett, og det hadde vært deilig å få flere avbrekk fra skolepulten. Selvfølgelig er det noen som trenger det mer enn andre, for det er ikke slik at alle driver med en idrett. Gym er spesielt viktig for disse. Det gjør både at de presterer bedre på skolen og får vært med på alt det sosiale som ligger i idrett
Helseforskjellene starter i barndommen
Aps Torgeir Micaelsen er bekymret over at det blir stadig større forskjeller på helsen til folk i Norge, og er ikke overraskende kritisk til dagens helsepolitikk.
- Sjekk denne skolen: Her har de 60 minutter fysisk aktivitet hver eneste dag: Fører mer gym til flere venner?
– Det hjelper ikke med en helseminister som er allergisk mot folkehelsetiltak som virker. Helseforskjeller starter i barndommen og på skolen når vi alle er barn.
– Dere har selv sittet åtte år i regjering. Først 18. mai foreslo dere dette på Stortinget. Hvorfor er det så vanskelig å innføre?
– Det har vært krevende å bli enige om en form som kan passe for alle skoler. Jeg mener imidlertid at vi nå ikke må gjøre dette for komplisert. Det er opp til skolene når, hvordan og hvem som leder aktiviteten. Dessuten er handler dette selvsagt om et nytt tiltak som må finansieres. Men jeg er overbevist om dette forslaget vil spare folk for helseplager og samfunnet for penger! Hvis alle som i dag defineres av Helsedirektoratet som inaktive eller utilstrekkelig aktive, hadde økt sitt aktivitetsnivå, ville det ført til en potensiell velferdsgevinst på 239 milliarder kroner hvert år.
– Når blir det innført hvis dere kommer til makten?
– Vi bør kunne starte opptrappingen trinn for trinn dersom vi vinner regjeringsmakt. Mens vi jobber med å få i gang en nasjonal ordning, vil vi gi penger til de kommunene som ønsker å prøve ut økt fysisk aktivitet i samarbeid med frivillig sektor.
Høie: Ap kritiserer, men kommer ikke med ny politikk
Også helseminister Bent Høie er synes det er bra at mange er positive til mer fysisk aktivitet i skolen.
–Fysisk aktivitet er viktig, ikke bare for elevenes fysiske og psykiske helse, men også for trivsel og læring i skolen. Det er særlig i ungdomsskolealder vi ser at de unge er mindre aktive og
at stillesittingen øker. Derfor må vi øke innsatsen her, og vi må vite hvordanvi best mulig treffer denne elevgruppen, sier han.
Høie og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har tatt initiativ til et forsøk med et utvalg ungdomsskoler.
– Fra høsten 2016 gjennomføres utprøving av ulike modeller med ekstra tid til fysisk aktivitet og kroppsøving på ungdomstrinnet. Dette er et av de største forsøkene med økt fysisk aktivitet i skolen noensinne, da er det rart at Micaelsen er misfornøyd, sier Høie og legger til at dette er mer enn Ap gjorde i sine åtte år i regjering.
– Igjen ser vi at Ap er gode på kritikk, men ikke på å komme med ny politikk.
- Norske 10-12-åringer er sunnere enn barn ellers i Europa. Men når barna blir eldre, sitter de mer stille