Nå skjer et vendepunkt i viruskampen i Norge. Nye tester avslører viruset på 15 minutter.

Norge har kjøpt tre millioner nye og lynraske hurtigtester. Det kan revolusjonere smittejakten.

– Dette vil forsterke vår strategi for å bekjempe viruset ytterligere, sier helseminister Bent Høie (H).

De første hurtigtestene kommer til Norge allerede i neste uke. Det vil mangedoble testkapasiteten.

Dette kan bli avgjørende utover høsten for Norges TISK-strategi (testing, isolering, smittesporing og karantene).

Denne går ut på å teste folk raskest mulig, slik at syke blir isolert og smittesporingen etter nærkontakter kan starte.

• Helse Sørøst har inngått avtale om leveranse av tre millioner hurtigtester til Norge.
• I tillegg har Norge opsjon på ytterligere to millioner hurtigtester.

– Dermed har vi sikret fem millioner hurtigtester. Da vil Norge være sikret god tilgang ut året og inn i neste år, sier Høie. Prislappen kommer på ca. 150–200 millioner kroner.

Et vendepunkt i kampen mot viruset

Siden februar er 1.065.000 personer blitt testet i Norge.

Testingen økte kraftig i august. Men de siste ukene har kapasiteten blitt sprengt.

Både WHO-sjefen og USAs president Donald Trump har betegnet de nye testene som et vendepunkt.

Innkjøpet kommer etter at WHO godkjente en avtale om kjøp av 500 millioner hurtigtester.

Det er flere grunner til dette betegnes som et milepæl i kampen mot viruset.

Kan teste folk på flyplassen

Høie sier at til Aftenposten at hurtigtestene vil bli prioritert på følgende måte i første runde:

• Testing av personer med symptomer som mistenker at de kan være smittet.
• Testing i forbindelse med smittesporing.
• Teststeder med lang transporttid til laboratoriet.
• Teststasjoner ved grensene.

I starten kommer helsemyndighetene til å bruke begge typer tester. Samtidig blir det viktig å utvikle et system slik at resultatene tolkes riktig og rapporteres videre.

– Vi jobber nå med å konkretisere hvordan hurtigtestene skal brukes. Det er for eksempel viktig å sikre at prøvesvaret blir registrert, sier Høie.

Syv dager fra sykdom til svar

De 13.795 personene som har testet positivt i Norge frem til 27. september.

• Tall fra FHI viser at det i snitt to fem dager fra de ble syke, og til de ble testet.
• Deretter gikk det to dager fra prøvetaking til svaret ble registrert.
• Det betyr at det tok syv dager i snitt fra en person ble syk, og til smittesporingen kom i gang, viser tall fra FHI.

Ved lokale utbrudd i høst, blant annet i Haugesund og Nord-Norge, tok det 4–5 dager å få svar.

I mellomtiden kunne viruset spre seg videre.

– Den store fordelen med hurtigtestene er at man får raskt svar etter 15 minutter. Da kan smittesporingen komme raskere i gang, sier Høie.

Dermed får viruset et mindre forsprang. Raskere reaksjon, isolasjon og karantene blir avgjørende for å hindre en ny bølge i Norge denne vinteren.

Hurtigtest vs. PCR-test: Hva er forskjellen?

I dag bruker helsevesenet såkalte PCR-tester. De er svært presise, og oppdager virusets RNA i prøver fra nesen eller svelget.

Utfordringen er at det tar lengre tid, krever høyt utdannet personell, kostbart utstyr og må analyseres i et laboratorium.

De nye hurtigtestene som Norge og flere andre land nå har kjøpt, kalles antigen-tester. De er ikke like treffsikre, men svært raske, rimelig og enkle.

Hurtigtestene Norge har bestilt, oppdager mellom 96,5 og 97,1 prosent av smittetilfellene, viser kliniske undersøkelser. Dermed er en liten risiko for at folk som blir erklært friske, egentlig er syke. også skje at folk tester positivt, selv om de er friske.

Treffsikkerheten er likevel blitt mye bedre. Derfor godkjente WHO nå storinnkjøpet av 500 millioner tester.

Sprengt testkapasitet

Laboratoriene i Norge klarte å analysere opp til 86.000 prøver i august. Men nå er kapasiteten sprengt.

I tillegg er det mangel på utstyr på verdensmarkedet.

Helseminister Bent Høie understreker at hurtigtestene ikke kan erstatte testene som skjer i laboratoriene.

– Mye diagnostikk må fortsatt skje på laboratoriene, sier Høie.

Hurtigtestene fungerer dessuten best siste to dagene før man blir syk, og 2–3 dager etterpå. Det er da viruset lager mest antigener som kan påvises i neseprøvene.

Selv om svaret kommer raskt, kreves nok folk og god organisering for å gjøre testene og jakte på nærkontakter til de smittede.

Kjøper fra USA og Sveits

Testene som Norge har kjøpt, er laget av legemiddelgigantene Abbott fra USA og Sveits-baserte Roche.

– Testen norske myndigheter nå har bestilt kan brukes av helsepersonell i mange ulike situasjoner. De er spesielt nyttig der man er avhengig av raske svar, eller der det ikke er tilgang til laboratorietesting, sier administrerende direktør Daniel Malarek i Roche Diagnostics Norge.

Han tror hurtigtestene blir ekstra viktig nå som vi går inn i en ny influensasesong.

– Ved for eksempel flyplasser, grenseoverganger og sykehjem kan det være nyttig å få raskt svar på om en person har korona ved hjelp av et test-kit. Da vil man raskt kunne iverksette tiltak for å begrense smittespredning, sier Malarek.