Norge

Mister offiserene sine når de er 35 år

Offiserer som har hindret store tap av norske soldater i Afghanistan, kastes ut av Forsvaret når de fyller 35. Det vil hærsjefen ha slutt på.

Hærsjef Per Sverre Opedal ønsker ikke å miste hundrevis av avdelingsbefal som har hindret store tap av norske soldater i Afghanistan. Foto: CARL MARTIN NORDBY

  • Sveinung Berg Bentzrød Carl Martin Nordby (foto)

Les mer:

Generalmajor Per Sverre Opedal (54) vil gi det såkalte avdelingsbefalet, offiserene som over år lever tett på og med soldatene, mulighet til å gjøre karrière. Ikke som høyere offiserer, men som spesialister med unik fagkompetanse på overlevelse i moderne krigføring og våpenteknologi.

Nord-Afghanistan sent i oktober 2010, to mil øst for Dowlatabad i Faryab-provinsen: En norsk avdeling har rykket ut fra leiren i Meymaneh.

Plutselig støter en lagfører og en soldat i fremskutte posisjoner på en fiendtlig styrke på 10–15 personer, som forbereder et angrep. De havner i en intens skuddveksling på et par hundre meters hold. De to nordmennene skyter seg tomme for ammunisjon med automatgeværene.

Men lagføreren – en fenrik – holder hodet kaldt. De klarer å få et maskingevær i stilling og fortsetter kampen. Fienden får panikk og trekker seg ut. Lagføreren gir så nøyaktig informasjon til en forsterkningsstyrke som kan gå til motangrep med tyngre våpen.

Offiseren som har skrevet rapporten mener lagførerens erfaring var nødvendig for i det hele tatt å gjennomføre oppdraget. Og at trefningen ikke ville gått så bra om det var snakk om en fersk lagfører.

Gjør det mulig.

Lagføreren er det Forsvaret kaller avdelingsbefal. Sersjanter, fenriker og løytnanter som ut fra militær grad og alder er overkvalifisert til å ha kommandoen over små grupper av soldater. Men som ved sin mangeårige erfaring og at de forblir tett på gjør det mulig å sende norske soldater ut på dagens høyrisikooppdrag i Afghanistan.

Uten disse mennene og kvinnene ville norske styrker i Afghanistan hatt større tap. Det konstaterer Per Sverre Opedal, sjefen for Hæren. Han har ansvar for å trene soldatene som sendes til det krigsherjede landet.

Dugde ikke lenger.

Før besto Forsvaret i all hovedsak av yrkesoffiserer og soldater på førstegangstjeneste. Et lag på 8–10 soldater ble ledet av en korporal som i likhet med resten av laget var på førstegangstjeneste, en tropp av et par sersjanter og en fenrik eller løytnant med noen få års militær utdannelse.

Før ble norske offiserer utdannet til å kunne håndtere en tenkt krigssituasjon der Norge ble angrepet. De ble flyttet rundt fra avdeling til avdeling, og jo fortere de rykket opp i gradene, dess bedre lønn fikk de.

De vernepliktige og et stort antall befal ble etter førstegangstjenesten og befalsutdanning innrullert i mobiliseringsforsvaret. De skulle kalles ut hvis noe skjedde.

Denne modellen viste svakheter allerede da offiserer og soldater ble sendt til Libanon. De var dårlig forberedt. Til dagens oppdrag i Afghanistan er den uegnet.

Opedal sier det slik: –Vi satt og ventet på krigen. Nå står vi i krigen.

For å tilpasse seg virkeligheten ble ordningen med avdelingsbefal gradvis innført fra 2005. I dag utgjør de den største andelen av personell i Hæren.

Forsvinner.

Men rammene for ordningen har vist seg for rigide. Når de fyller 35 må personene det gjelder ut av Forsvaret. For tiden ligger en rekke saker i Hærens postjournaler der avdelingsbefal søker et videre liv i Forsvaret. De færreste får ja, fordi man ikke ønsker at Forsvaret igjen skal bli for topptungt.

–Derfor forsvinner mange allerede når de er 26 år. De spør seg: Jeg har hverken et eget hjem, en utdannelse eller noe annet fast i tilværelsen. Hvor lenge kan jeg ta sjansen på å ha det slik? beskriver Opedal.

Som rørleggere.

Nå foreslår han en ordning der personellet lever videre i Forsvaret som spesialister. Der de veksler mellom videreutdanning, internasjonale operasjoner eller trening av soldater hjemme, eller permanent knyttes til våpensystemer de er spesialister på.

–I det sivile samfunn blir dyp fagkompetanse bare viktigere og viktigere. Vi ønsker oss rørleggere som virkelig kan faget. Vi har mesterbrevordninger. Vi trenger tilsvarende ordninger i Forsvaret. Der kompetanse ivaretas og der man sikres en videre karrière og lønnsutvikling, sier Opedal.

–Vi må kunne satse på dem som ønsker det, basert på en grundig utvelgelse fra vår side. Jeg gjør det jeg kan innenfor eksisterende ordninger.

Politiske vedtak må til for å vedta nye. Jeg kan bare påpeke at det går på sikkerheten løs når vi mister dette befalet, sier Opedal.

  1. Les også

    Soldater frifunnet i krigsforbrytersak

  2. Les også

    Veteraner enige om erstatningsløsning

Relevante artikler

  1. NORGE

    De er menn og har hatt toppjobber i Forsvaret: – Ja, større kvinneandel gjør Forsvaret bedre

  2. KRONIKK

    Sersjant advarer: Forsvaret kommer til å miste svært mye dyktig personell på grunn av dette

  3. NORGE

    Bataljon med nesten 228 år lang historie

  4. NORGE

    HV-sjefen vil forlenge de årlige øvelsene

  5. NORGE

    Soldater skulle lage souvenirer fra tjenesten da det smalt

  6. NORGE

    Nå er hver tredje 19-åring som kalles inn til førstegangstjeneste en kvinne