Norge

Her ventes størst vannskader på hus i årene som kommer

Hyppigere styrtregn vil føre til kraftig økning i vannskader på hus. Norsk Regnesentral har beregnet hvor i landet faren er størst.

Tre ganger har Stine Dalseg (50) hatt vann i leiligheten på Oppsal. Foto: Ketil Blom Haugstulen

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Stine Dalseg (50) vet det meste om vannskader.

I oktober 2018 flyttet hun og datteren inn i en nyoppusset leilighet på Oppsal i Oslo.

Leiligheten ligger litt lavere enn naboleilighetene. Laveste gulv ligger cirka 1,2 meter lavere enn terrenget utenfor. Men så vidt Dalseg har brakt på det rene, har de som bodde på samme sted før, ikke hatt problemer med vann.

Det fikk hun selv, i rikt monn og i tre omganger.

Det begynte midt i juni 2019. Da styrtet regnet ned over Oslo. Først gikk strømmen hos Dalseg. Så begynte vann å sive inn på rommet til datteren. Det steg raskt, fra 2–3 cm til cirka 30 cm.

Slik så det ut i Oslo første gang Stine Dalseg fikk store mengder vann inn i leiligheten. Bildet er tatt 26. juni 2019. Foto: Berit Roald / NTB

Dalseg fikk hjelp av naboer til å bære ut det de kunne. Men mye innbo, noe hun hadde kjøpt nytt, noe hun hadde kjøpt brukt og noe hun hadde arvet, ble ødelagt.

– Leiligheten ble totalskadet. Vi mistet alt vi eide. Forsikringsselskapet hadde så mye å gjøre at mye inventar ble stående og råtne.

Vegger måtte rives, gulv rives opp og hele leiligheten avfuktes.

Så, i august 2019, kom et nytt styrtregn. Denne gang sivet enda mer vann inn i leiligheten. I tillegg ble Dalsegs og naboenes boder fylt med vann.

– Det som ikke ble ødelagt i første runde, ble ødelagt nå, sier Dalseg.

Denne gangen gikk det et helt år før hun kom til enighet med forsikringsselskapet om hvor mye hun skulle få i erstatning.

Midt i desember 2020 var mor og datter igjen tilbake i leiligheten.

Stine Dalseg og datteren Ariene har hatt en tøff oppgave med å holde humøret oppe med alle vannskadene. Her er de likevel i et lunt øyeblikk. Foto: Privat

Feil ved drenering, og at vann ble ledet til leiligheten i stedet for bort fra bygningen, antas å være årsaken til de to første tilfellene. Men nå hadde borettslaget sørget for bedre drenering, og en brønn skulle ta av for vann.

De rakk å pynte til jul før natt til 27. desember. Da våknet datteren av at vann igjen sivet inn på rommet hennes. Det hadde regnet i en lang periode. Nå var brønnen full.

– Vi mistet alt én gang til. Men håndverkerne sier at leiligheten denne gang ikke trenger full overhaling. Skadene er likevel omfattende, sier Dalseg.

Hun er naturlig nok fortvilet.

– Selv om jeg ikke har lyst til å bo her lenger, får jeg ikke solgt leiligheten. Jeg har ikke sjans til å komme meg vekk herfra, sier Dalseg.

Hun er ikke alene om å ha blitt rammet. Og i årene som kommer, vil flere bli det. Det viser materiale som forsikringsselskapet Gjensidige har fått Norsk Regnesentral til å gå inn i.

Rapporten forteller hvor i landet risikoen er størst for å bli rammet av vannskader på bygninger i årene som kommer, ikke minst på lang sikt.

Akershus – ikke Hordaland

Det er ikke Bergen og det tidligere Hordaland fylke som ligger dårligst an. Derimot de tidligere Akershus, Østfold og Sogn og Fjordane, ifølge Norsk Regnesentral.

De har basert seg på utbetalinger av forsikringer og værdata på døgnnivå for perioden 01.01.2009 til 05.11.2019.

I de tre fylkene ventes summer for skader etter styrtregn å øke med 70–80 prosent.

Norge generelt kan vente en økning på 40 prosent.

Det tidligere Hordaland vil ifølge Regnesentralen «slippe unna» med en økning på 10 prosent.

Gjensidige opplyser at tallene er basert på prisene for dagens utgifter. På toppen av dette kommer antatt prisstigning.

Hus bygget i disse periodene rammet hardest

Hvor mye regn og hvor varmt eller kaldt det er, har avgjørende påvirkning på skadeomfanget, viser den nye rapporten. Nedbør i form av snø forårsaker i liten grad skader.

Også hvilket byggeår bygningene er satt opp, taktype og hvorvidt husene har kjeller, spiller en viktig rolle. Også om bygningene er renovert. Det spiller også en rolle hvor bygningene er plassert i terrenget.

– På Vestlandet er bygningene generelt bedre tilpasset vått klima enn på Østlandet, sier seniorforsker Ola Haug i Norsk Regnesentral.

Det ser ut til at bygninger satt opp rundt 1960 er mer utsatt for hyppige vannskader enn hus som er satt opp i andre byggeperioder. Selve skadeomfanget har vært økende for bygninger som er bygget frem til cirka 1990. Så har dette avtatt.

Eldre hus enn 1960–1990 og nyere bygninger virker mindre utsatt for vannskader, sier Ola Haug.

Han sier at hus med kjellere er mer utsatt enn hus uten. Flate tak gir i utgangspunktet større sårbarhet enn skråtak.

Ifølge rapporten vil det å endre byggeskikk i årene som kommer, kunne bremse en økning i vannskader. Ved at nye bygninger blir bedre tilpasset et våtere klima.

– Det er bedre å forebygge enn å reparere, både for lommeboken og miljøet. Å reparere store vannskader er svært ressurskrevende, sier Gjensidige-sjef Helge Leiro Baastad.

Han mener at Norsk Regnesentrals forskningsrapport kan bli et viktig verktøy for myndighetene når de skal beregne risiko og målrette forebyggende tiltak i årene som kommer.

I dag koster denne type skader mer enn 1 milliard kroner i året, sier Baastad.

Den gode nyheten er at mesteparten av økningen først kommer mot slutten av århundret.

– Det betyr at vi har tid til å sette i gang tiltak som kan forebygge skader, sier han.

En ting er klimaendringene. Uavhengig av dette har forskningsrapporten også studert svingninger i skadenivået fra år til år som følge av naturlige variasjoner i været. Dette basert på værdata over en tiårsperiode.

Les mer om

  1. Ekstremvær

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Forsikringstopp: – Det kan bli en lang diskusjon rundt hus som ikke er berørt av raset

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Bransjeorganisasjoner reagerer på regjeringens midler til flom- og skredsikring: – Svært alvorlig

  3. NORGE
    Publisert:

    Ekstremværet Frank herjer i Nordland. Nå har meteorologene målt vindkast av orkans styrke

  4. SPORT
    Publisert:

    Den fryktede skaden tvang fysioterapeuten til å legge opp. Marthe (17) er operert to ganger, men lar seg ikke stoppe

  5. MOTOR
    Publisert:

    Disse sjåførene var hardest på gassen og verst på mobilbruk

  6. NORGE
    Publisert:

    Sara (27): – Temperamentet til min far styrte hverdagen. Det bestemte hva jeg skulle spise, ha på meg, hvem jeg kunne omgås.