Norge

Solberg om FN-teksten om fengsling av barn Norge jobbet for å endre: Formuleringen ble for snever

NEW YORK (Aftenposten): Slik forklarer statsminister Erna Solberg (H) hvorfor det var så viktig for Norge å forhandle vekk en forpliktelse om aldri å fengsle barn.

- Det ville vært vanskelig å frasi seg muligheten for for eksempel å holde folk igjen for en periode for registrering og ID-kontroll, inklusive for familier med barn, sier Erna Solberg til Aftenposten i New York der hun mandag deltar på FN-toppmøte om flyktninger og migranter.
  • Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

Mandag deltar Erna Solberg og Sylvi Listhaug (Frp) på FN-toppmøtet om flyktninger og migranter i New York.

I salen til FNs generalforsamling vil Norges statsminister og innvandrings- og integreringsminister møte verdens mektigste statsledere. På dagsordenen: mennesker på flukt.

Mandag fortalte Aftenposten historien om hvordan Norge i forkant av møtet jobbet for å forhandle vekk en forpliktelse om aldri å fengsle barn.

En rolle generalsekretær i Redd Barna Tove R. Wang bruker følgende ord for å beskrive:

– Dette er ikke Norge verdig.

Solberg i New York: Vanskelig å frasi seg muligheten

Aftenposten møtte Erna Solberg i New York før mandagens møte. Slik svarer hun på hvorfor det var så viktig for Norge å fjerne begrepet «aldri» i punkt 33 i New York-erklæringen om flyktninger og migranter.

– Det var ikke sånn at det bare var viktig for Norge. Det var veldig mange land som mente at man ikke kunne klare å oppfylle en aldri-forpliktelse, blant annet fordi dette ikke er fengsling, det er internering, sier Solberg.

Hun mener Europa har vært helt avhengige av etableringen av registreringssentre og såkalte «hotspots», og at disse har «et element» av at man må kunne «holde folk tilbake» for å få gjort registreringen.

– Da blir det for snevert, den formuleringen som lå inne. For Norges del har ikke dette vært et tema i det hele tatt, men å si fra seg muligheten for å holde folk igjen for en periode for registrering og ID-kontroll, inklusive for familier med barn, ville vært vanskelig, mener Solberg

– Oppsiktsvekkende linjeskifte, mener KrF-leder Knut Arild Hareide. Les hans reaksjon nederst i saken.

Statsminister Erna Solberg (H) møtte pressen søndag på takterrassen til generalkonsulen Elin Bergithe Rognlies residens i New York. Solberg og flere av regjeringens medlemmer er i New York denne uken i forbindelse med åpningen av den 71. generalforsamlingen til FN.

– Må være mulighet for å holde tilbake

I referatet fra den norske FN-delegasjonen kalles punktet Aftenposten omtaler mandag for «fengsling av barn».

Erna Solberg mener det er snakk om internering og kaller det en «litt snever forståelse» og «språklig forkortelse» fra delegasjonens side.

Mandag sa statssekretær Marit Berger Røsland (H) til Aftenposten at selv om det ikke skulle bli aktuelt for Norge å internere barnefamilier annet enn i forbindelse med returprosessen, er det viktig å bevare dette handlingsrommet for andre stater, som kan oppleve et vesentlig høyere antall flyktninger og migranter som kommer samtidig.

– Hvorfor var det så viktig for Norge å kjempe for andre lands interesser i et slikt spørsmål, Solberg?

– Fordi førstelinjen i vår grensekontroll ligger utenfor landets grenser. Vi har hatt over ett år med en diskusjon om én ting: Hvordan Europa kan håndtere flyktningkrisen. Det er jo ikke sånn at Norge bare kommer til å være opptatt av hva som skjer når de kommer til norskegrensen. Vi må være opptatt av at det faktisk kan fungere i hele Europa, sier Solberg.

Hun mener Norge ikke kan ha en politikk som bare gjelder innenfor Norges grenser.

– Vi må ta hensyn til at dersom det skal være en fungerende asyl- og flyktningpolitikk i et land innenfor Schengen, må det være muligheter for for eksempel å holde tilbake, i en periode, for å registrere og annet. Derfor var betegnelsen og begrepsbruken for snever for det vi mener var behovet, sier hun.

– Alle landene har vært opptatt av disse tingene

– Men når andre store land – Japan, USA, Canada, EU – også hadde mye av den samme argumentasjonen, hvorfor måtte Norge ta en så aktiv rolle i forhandlingsprosessen?

– Det er jo deres bilde at Norge har tatt en veldig aktiv rolle bare fordi vi har vært tidligere ute. Jeg kan ikke si at vi har vært spesielt mye mer aktive enn de andre landene. Alle landene har vært opptatt av disse tingene, mener Solberg.

Mange av disse dokumentene har vært unntatt offentlighet, selv dokumenter som FN har oppfordret til å legge ut åpent på nett. Hvorfor var hemmelighold så viktig?

– Jeg har ikke vært inne i vurderingen av hva som skal være offentlig og hva som ikke skal være offentlig. Men det er jo ikke sånn at i alle forhandlingsrunder så er alle våre posisjoner kjent og til full diskusjon, sier Solberg.

– Må ha hjemmel til å holde igjen

– Hva svarer du kritikerne som mener at dette ikke er Norge verdig og en retningsendring?

– Basert på Aftenpostens oppslag, hvor man ikke problematiserer yttergrensene, kan jeg forstå at det se ut som noe helt annet enn det vi mener: Nemlig at hvis du skal kunne ha kontroll over flyktningstrømmene, må du også ha en hjemmel til å holde igjen flyktningene slik at de blir registrert og ID-kontrollert. Det gjelder også for barn.

– Men er ikke dette et steg tilbake for barns rettigheter på et internasjonalt nivå?

– Nei, det mener jeg ikke. Og jeg mener vi må ta inn over oss den flyktningsituasjonen vi var inne i i fjor. Vi har jobbet hardt for at det skal være mulig å håndtere dette. Løsningen for å få gjort noe med dette i Europa var faktisk å begynne å registrere. Det var det som var Norges fremste posisjon, sier Solberg.

Hun sier hun opplevde bred støtte for i Stortinget for et krav om at når man kommer inn i Schengen skal man bli registrert i det første landet og få ID-kontrollen der.

– Det skulle ikke være sånn at man kunne vinkes gjennom i hele Europa uten at det stoppet opp. Da må man også ha virkemidlene for det, sier Solberg.

Hareide: Oppsiktsvekkende linjeskifte

vi mener barnas beste må veie langt tyngre enn det regjeringen har lagt opp til

KrF-leder Knut Arild Hareide sier Norge har en lang tradisjon for å jobbe for å styrke barns rettigheter. Han sier han både ble skuffet og opprørt da han hørte om dette.

– At Norge går i spissen for å svekke barns rettigheter i FN forhandlinger er et oppsiktsvekkende linjeskifte, og ikke en god måte å bruke vår internasjonale innflytelse på, sier Hareide.

– Dessverre ser det ut til å være et mønster at man lar andre hensyn overkjøre barnas beste, sier han.

– Vi så det når regjeringen foreslo å øke bruken av midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere, selv om de erkjente at det var skadelig for barna. Vi ser det i den nye loven om omsorgssentre der asylbarnas rettigheter foreslås ytterligere svekket. Og vi ser det i sakene der regjeringen aksepterer fengsling av barn på Trandum. Dette er stikk i strid med det KrF står for i asylpolitikken, sier Hareide.

Han sier KrF har bidratt til betydelige innstramminger det siste året, for å sikre et robust asylsystem i tider med stor tilstrømming

– Men vi mener barnas beste må veie langt tyngre enn det regjeringen har lagt opp til, sier han.

Mange sterke reaksjoner

Reaksjonenen etter Aftenpostens sak har vært mange og sterke. Her er noen få:

Les mer om

  1. FN
  2. Erna Solberg
  3. Politikk
  4. Migrantkrisen i Europa