Norge

Knusende dom fra skolens største stjerne

Hverken lekser, aldersblandede klasser, baseskoler, lengre lærerutdanning virker, mener den innflyteleserike skoleforskeren John Hattie.

  • Jørgen Svarstad

Norske politikere plukker selektivt fra Hattie, sier forskere.

Rundt 500 spente lærere, skoleledere, byråkrater, politikere og andre er i ferd med å fylle opp nesten alle setene i teater— og operasalen i kulturhuset Kilden i Kristiansand.

Hver plass koster 4700 kroner, men det er ikke hvem som helst som er på besøk.

-Jeg har store forventninger. Han er en stor guru for tiden, sier rektor Jorun Wigstøl ved Karl Johans Minde skole i Kristiansand ved siden av inspektør og kollega Toril Sæstad.

-Boken hans ble kalt en bibel da den kom i 2009, sier lokalpolitiker Mette Roth (H) i velkomsttalen.

Konferansieren skrur opp forventningene.

— Vi snakker om over 800 studier med over 200 millioner elever.

— Helt fra Australia, via London, vi er veldig glade for å ha deg her professor John Hattie.

Liten effekt av lekser

Newzealandske John Hattie, som er professor ved Universitetet i Melbourne, er blant verdens mest innflytelsesrike skoleforskere. Og norske skoler driver med mye som fungerer dårlig, skal vi tro Hattie. Mindre klasser, nivådeling, aldersblandede klasser, baseskoler, fritt skolevalg, datastøttet undervisning og sommerskoler gir ikke særlig uttelling.

Og videre: Prinsippet om ansvar for egen læring, bruk av arbeidsplaner og SVs ønske om heldagsskole finner lite støtte hos Hattie.

Og kanskje enda mer overraskende: Lekser og læreres fagkunnskap har ikke særlig betydning.

I videoen øverst i saken beskriver John Hattie sin drømmelærer for Aftenposten.

I boken «Synlig læring» fra 2009 har han gått gjennom over 800 metanalyser med nesten 50000 studier. Det store spørsmålet er hvilke tiltak som gir mest læring for elevene. Han har beregnet læringseffekten av 138 ulike variabler, som får en verdi på mellom – 0,34 og 1,4. Tiltak med mindre læringseffekt enn 0,4 bør vi ikke prioritere, mener han.

Moralen er at dyktige og kompetente lærere er alfa omega.

Nederst i saken kan du se en oversikt over alle de 138 variablenes effekt.

Mange har kritisert Hatties metode. De mener man ikke kan generalisere på tvers land, fag og aldersgrupper slik Hattie gjør.

Les Svein Sjøbergs kritikk av John Hattie her.

Stor innflytelse i Norge

Hattie har utvilsomt stor innflytelse i Norge.

Når norske politikere og byråkrater argumenter for eller mot et skoletiltak, slår de gjerne i bordet med Hattie.

Noen eksempler:

*Høyre-politikere har blant annet vist til Hatties forskning for å begrunne sitt lærerløft. De bruker også boken hans til å kritisere Arbeiderpartiets ønske om gratis skolemat og større lærertetthet.

*Arbeiderpartiet og SV har brukt den samme boken til å kritisere Høyres nivådeling av elever.

*En skole i Ullensaker kuttet lekser. Rektoren viste til Hattie, som sier at lekser har minimal effekt på barnetrinnet.

*Politikere og rådmenn flere ganger støttet seg på Hattie for å begrunne forslag om nedleggelser av små skoler.

- Brukes som trumfkort

— Hattie brukes ofte som et slags trumfkort når politikere argumenter, sier Hattie-kritiker og professor emeritus Svein Sjøberg.

Hattie-tilhenger Thomas Nordahl mener også politikere bruker forskningen selektivt.

— Politikere bruker Hattie når det er i samsvar med eget politisk ståsted. Men når det ikke er i samsvar med egen ideologi, sier de at det finnes forskning som peker i en annen retning, sier pedagogikkprofessoren.

Stortingspolitiker Henrik Asheim (H) har gått ut mot Arbeiderpartiets satsing på økt lærertetthet. Han argumenterte med at reduserte klassestørrelser kommer langt ned på Hatties liste.

— Det som er interessant er at både lærerutdanning og lærernes fagkompetanse kommer enda lenger ned på den listen. Likevel mener Høyre at dette er så ekstremt viktig at de har denne store satsingen på etterutdanning av lærere, sier stipendiat Tarjei Helland ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

- Plukker du bare ut det du liker, Henrik Asheim?

– Nei, på ingen måte. Jeg synes funnene om lærertetthet er det mest interessante i studien hans. Han har gått gjennom nesten 100 studier og funnet ut at en mindre klasse ikke øker læringsutbytte så lenge ikke læreren samtidig endrer måten de underviser på. Det er riktig at for eksempel fritt skolevalg ikke gir økt læringseffekt, men det er ikke derfor vi ønsker det. Det handler om elevenes rett til selv å velge skole.

Lærerne er viktigst

Det som gir mest læring handler i stor grad om lærerne, mener Hattie. Altså faktorer som tilbakemeldinger, lærernes forhold til elevene og lærerens ledelse og klarhet i klasserommet.

Både rektor Jorun Wigstøl og inspektør Toril Sæstad har sett John Hattie live før. Kristiansand kommune betaler størstedelen av inngangspengene for dem og snaut 100 andre ansatte. Kommunen har sterkt oppfordret ansatte til å lese boken hans og delta på seminaret, forteller de.

Lærerne på Vassmyra skole i Mandal legger vekt på det som ifølge Hattie virker, forteller rektor Alf Willy Vestergren i lunsjpausen. Det betyr for eksempel mindre tavleundervisning og mer elevaktivitet.

— Så langt har foredraget vært fantastisk. Han er en guru, sier rektoren.

I salen sitter både Høyre og Frps utdanningspolitiske talspersoner på Stortinget, Kristin Vinje og Bente Thorsen.

Veggen bak John Hattie lyses opp av modeller og slagord.

— Han er jo en rockestjerne. Jeg er alltid skeptisk til folk som sier de har sannheten med stor S, men Hattie gjør ikke det, mener lærer Kristian Johnsen.

Sparker til høyre og venstre

Vi treffer rockestjernen selv bokstavelig talt backstage.

Når vi spør om aktuelle skolespørsmål i Norge, sparker han både til høyre og venstre.

- Norges største parti vil jobbe for innføring av norm for lærertetthet og gratis skolemat. Hva synes du om det?

— I den vestlige verden ser du ofte at man innfører tiltak som mindre klasser og frokoster og lunsjer. Men det er virkelig vanskelig å finne noe særlig bevis for at det gjør noe særlig forskjell. Hvis du har så mye penger at du kan ta deg råd til slik luksus, så la skolene få det. Men hvis jeg virkelig ville gjort en forskjell, ville jeg ikke brukt pengene mine på det.

- Regjeringen i Norge skal øke lærerutdanningen med ett år og innføre krav om fordypning for å få lov til å undervise ulike fag?

— I stedet for å spørre hvordan de uteksaminerte studentene faktisk kan endre elevenes liv, spør vi hvor mange års utdanning de har. Det er knapt noen forskning de siste 10-15 årene som bekrefter at lærerutdanningen har noen særlig effekt på elevenes læring. Det er anekdoter og historier. Disse to tiltakene du nevner, hva er bevisene for at de vil gjøre noen forskjell? Jeg tipper det ikke er noen. Det er synsing. Har du råd til å styre landet ditt basert på synsing? Wow, jeg er bekymret!

- Skal vi legge ned lærerutdanningene, da?

— Nei, heller det motsatte. Vi må samle evidensbasert kunnskap om hva som gjør en forskjell. Vi må legge merke til og spørre oss hva som gir fremragende lærerutdanning. Men vi får ikke bedre lærere bare ved å innføre flere år eller flere programmer.

Dette påvirker elevenes resultater:

Her er oversikten over alle Hatties variabler og hvor stor effekt de har på elevenes resultater.

Hold musepekeren over teksten til den enkelte graf for å se teksten tydeligere. Effekter fra 0-0,19 innebærer i Hatties studie ingen effekt, 0,20 liten effekt, 0,40 til 59 middels effekt og over 0,60 stor effekt. Hattie mener skolene ikke bør legge vekt på tiltak med mindre effekt enn 0,40.

Les også

  1. Eindimensjonal oppfatning av skulen sine oppgåver

  2. Angrepene må stoppes

  3. Vi prioriterer videreutdanning