Norge

Elever med dysleksi kan slippe vurdering i sidemål, men må slite med to fremmedspråk

Nå tvinges departementet til å snu.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) må endre reglene slik at elever med dysleksi kan få fritak fra to fremmedspråk. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Elever med dysleksi kan få fritak fra vurdering i sidemål, men slipper ikke unna to obligatoriske fremmedspråk på videregående hvis de velger studiespesialisering.

Saken er vurdert i flere omganger siden 2015, men før jul kom den endelige avgjørelsen. Da slo Likestillings- og diskrimineringsnemnda fast at forskriften til opplæringsloven er i strid med diskrimineringsloven.

Avgjørelsen tvinger nå Kunnskapsdepartementet til å gjøre endringer. Kunnskapsminister Torbjørn Røre Isaksen (H) varsler at en kortsiktig løsning er like om hjørnet.

– Etter avgjørelsen i nemnda bruker vi nå all vår tid og alle våre krefter på å finne en løsning, sier Røe Isaksen.

– Jeg vil få til det samme som de andre

For Tonje Rognli Olsen (17) gjør to fremmedspråk en tung skolehverdag enda tyngre. Hun har ADHD og dysleksi, liker å lære, men er blitt vant til at hun bruker lengre tid enn de andre.

– Det har vært utrolig vanskelig. Jeg sliter med norsk og engelsk også, men spansk er blant de vanskeligste fagene.

17-åringen kunne valgt yrkesfag, som er mindre teoritungt blant annet fordi det ikke er krav om to fremmedspråk.

– Men jeg interesserer meg ikke for noen av yrkesfagene og har lyst til å studere videre. Jeg vil få til det samme som de andre får til selv om det tar lengre tid.

Hver fredag har VG2-eleven fire timer spansk. På torsdager, når hun skal legge seg om kvelden, kommer tankene. Rognli Olsen gruer seg til å dra på skolen dager og etter og slår fast at situasjonen hadde vært langt bedre om hun hadde sluppet et ekstra fremmedspråk.

  • Kjære kunnskapsminister, hvorfor må jeg pugge tyske gloser når jeg overhodet ikke kommer til å lære det språket?

– Vitner om mangel på virkelighetsforståelse

Dysleksi Norge er glad for at saken nå ser ut til å få en løsning, men beklager at departementet har benyttet seg av klageretten i alle runder, noe som har forsinket prosessen.

Ifølge generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge har 5 prosent alvorlig grad av dysleksi, men det er vanskelig å slå fast hvor mange elever denne problemstillingen gjelder fordi man ikke vet hvordan elever med dysleksi fordeler seg på yrkesfag og studiespesialisering. Foto: Beth Vilbo

– Det er veldig synd at departementet sa seg uenig i utgangspunktet. Det vitner om mangel på virkelighetsforståelse å hevde at retten til tilpasset opplæring og spesialundervisning vil sikre at alle elever med store vansker kan lære seg et tredje språk, sier generalsekretær Caroline Solem.

Hun synes det er rart at det har vært så stor motvilje mot å løse dette når det allerede finnes en måte der elevene kan slippe to fremmedspråk, ved å velge yrkesfag og to år med påbygg.

– Hvorfor beholde en så tungvint omvei for dem som vil ta høyere utdanning? Det er ikke sånn at alle med slike vansker vil gå yrkesfag, sier Solem.

Frykter at skoler blir fristet til å ta en enkel utvei

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) tok saken opp med kunnskapsministeren i januar.

Torbjørn Røe Isaksen sa da at han ville følge opp uttalelsen fra nemnda, men at det ikke er «opplagt hvilke endringer som bør gjøres».

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Hvorfor har det vært så viktig for departementet at elever med dysleksi må ha to fremmedspråk?

– Bekymringen har vært at vi lager ordninger som gjør at elever med dysleksi ikke får den samme likeverdige utdanningen som andre, og at en slik ordning gjør det fristende for skoler å skyve elever over på fritak fremfor å bruke ressurser på å tilrettelegge undervisningen, sier Røe Isaksen.

Fritaksrett, ikke fritaksplikt

Uten å ville gå inn i detaljene, sier statsråden at den kortsiktige løsningen vil innebære en fritaksløsning for elever som går på videregående i dag.

Samtidig ser departementet på en løsning på lang sikt, hvor de i tillegg vurderer hvem som skal ha rett til fritak og hvilke andre fag det eventuelt også kan gjelde.

Røe Isaksen understreker at en fritaksrett ikke er det samme som fritaksplikt.

– Det betyr at elever med lese- og skrivevansker fortsatt kan ta andre fremmedspråk og vil ha rett til å få tilrettelagt undervisning.

– Vil regelendringen få tilbakevirkende kraft?

– Nei, den vil gjelde elever som går i videregående i dag, sier kunnskapsministeren.


Les mer om

  1. Likestillings- og diskrimineringsombudet
  2. Kunnskapsdepartementet
  3. Skole og utdanning