Utvalg foreslår å heve aldersgrensen for pensjon

Aldersgrensen for pensjon bør oppheves og erstattes med et system der grensen heves i takt med økt levealder, mener Pensjonsutvalget.

Kristin Skogen Lund er leder av pensjonsutvalget, hun overrekte rapporten til arbeidsminister Marthe Mjøs Persen.

Unge som er født på 90-tallet, må regne med å jobbe til de er 70 og et halvt år, mens de som blir født i dag, må stå i arbeid til de er over 72, om utvalget får det som de vil.

Dagens faste aldersgrenser på 62 og 67 år er nemlig uheldige fordi de sender et signal til de yrkesaktive om når det er naturlig å vurdere å avslutte yrkeskarrieren, heter det i rapporten «Et forbedret pensjonssystem».

Pensjonsutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2020 for å gå pensjonsreformen fra 2011 etter i sømmene.

Rapporten, som mange har ventet på, blir overlevert til arbeids- og sosialminister Marte Mjøs Persen (Ap) torsdag klokka ti.

Nødvendig reform

Pensjonsutvalget fikk i oppgave å vurdere om det var behov for reformen, om den ser ut til å virke etter hensikten og om det er behov for justeringer.

På alle tre spørsmålene svarer utvalget et klart ja.

En hovedkonklusjon er at pensjonsreformen var nødvendig for å begrense veksten i pensjonsutgiftene.

– Det er likevel klart at utgiftene til pensjon vil øke betydelig de nærmeste tiårene, slår utvalget fast.

Samtidig vil utvalgets forslag medføre at staten vil måtte ut med 20 milliarder kroner mer i pensjon i 2060, ifølge Skogen Lund.

Kristin Skogen Lund leder pensjonsutvalget, som legger fram sin rapport torsdag.

Påvirke oppfatningen

Å få folk til å stå lenger i jobb er derfor viktig for å sikre den økonomiske bærekraften i systemet. Det vil bidra til både økt verdiskaping og høyere skatteinntekter – og mer i pensjon til den enkelte.

– Et sentralt formål med å øke aldersgrensene er derfor å påvirke den generelle oppfatningen i befolkningen av når en bør planlegge å ta ut alderspensjon, heter det i rapporten.

Samtidig bør grensene for øvrige inntektssikringsordninger i folketrygden, som dagpenger, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger økes i takt med aldersgrensene i pensjonssystemet, påpeker utvalget.

Skjerming av uføre

Samtidig konkluderer de med at det er flere forhold ved dagens regelverk som ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å sikre den sosiale bærekraften i pensjonssystemet.

Utvalget peker særlig på at uføre ikke blir skjermet for såkalt levealdersjustering, som innebærer at opptjent pensjon fordeles på det antall år et årskull forventes å leve. Jo lengre levealder, jo mindre blir årlig utbetalt i pensjon.

Utvalget foreslår dermed mellom 1/2 og 2/3 skjerming for uføre. Også for minstepensjonistene foreslås det noen endringer i levealdersjusteringen.

LO etterlyser pensjon-løsning for sliterne

LO-kongressen vedtok nylig at det er behov for en såkalt sliterordning i folketrygden, som gjør at flere kan gå av tidligere dersom de har behov for det.

– Utvalget har ikke kommet med noen løsning på sliterproblemet, heter det i en uttalelse fra sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Pensjonsutvalget har foreslått økt opptjeningstid for uføre. Uføre skjermes også delvis for levealdersjusteringer.

Det er imidlertid ikke nok, mener LO, som ønsker at uføre skal skjermes helt for levealdersjusteringssiden uføre ikke kan kompensere for virkningene med å jobbe videre.

NHO støtter pensjonsutvalgets forslag om å droppe aldersgrensen for pensjon og heller heve pensjonsalderen i takt med økt levealder.

– Dersom dagens arbeidstakere ikke jobber lenger for å kompensere for økende levealder, legger vi for stort økonomisk ansvar på våre barn og barnebarn. Et pensjonssystem må stå seg over tid og være rettferdig på tvers av generasjoner, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.

Bredt forlik

Utvalget tar også til orde for et nytt bredt pensjonsforlik. Rapporten sendes nå til behandling i både regjering og Storting.

– Det er viktig at pensjonssystemet har bred politisk oppslutning over tid. Det gir stabilitet og forutsigbarhet på tvers av politiske skifter og er viktig for tilliten til systemet, heter det i rapporten.

NB! Lederen av utvalget, Kristin Skogen Lund, er også konsernsjef i Schibsted, som eier blant annet Aftenposten, VG og E24.