Regjeringen setter ned utvalg som skal evaluere nasjonale prøver. Målet er færre tester i skolen

Det har i flere år vært debatt rundt testene som brukes i norsk skole for å måle hva elevene kan. Nå mener regjeringen det er på tide å tenke nytt.

Tonje Brenna sier det kommer til å være tester i norsk skole også fremover.

I statsråd fredag setter kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) ned et utvalg, som blant annet skal evaluere nasjonale prøver og foreslå tiltak og nye modeller for å utvikle kvaliteten i norsk skole.

Nasjonale prøver ble første gang gjennomført i 2004 og er en del av det såkalte Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS), som skal bidra til åpenhet og kvalitet i norsk skole.

Men nasjonale prøver har helt siden de ble innført, vært mye kritisert. Kritikerne har vært bekymret for at skoler blir rangert etter resultatene fra prøvene og ment at lærere ikke har verktøy for å bruke resultatene til elevenes fordel.

Kunnskapsminister Tonje Brenna mener det er på tide å se på testregimet med nye øyne.

– Det er viktig med informasjon om hvordan det går med elever og norsk skole. Men jeg er opptatt av å få en bedre balanse i hva vi kartlegger. Regning og matematikk måles både i kartleggingsprøver, nasjonale prøver, Pisa, TIMSS og eksamen, mens praktiske fag, estetiske fag og samfunnsfag måler vi knapt nok.

– Det betyr at vi har veldig mye kunnskap om noen deler av skolen og veldig lite om andre deler. Det er et problem fordi ressurser og oppmerksomhet i skolen styres mot det som er målbart. Det er det til slutt elevene som taper på, sier Brenna.

Regjeringen vil også sette det pågående arbeidet med nye progresjonsprøver på pause.

– Må brukes på en god måte

Hun mener det også er viktig å se på hvordan vi bruker det vi vet om elevenes kunnskap til å utvikle norsk skole.

– Informasjon om hvordan det går med elevene er bare nyttig hvis den brukes på en god måte. Vi har ikke satt oss ned og sett helhetlig på hvordan testene fungerer, og hvordan vi bruker dem i utviklingsarbeid, på mange år, sier Brenna.

Hun understreker at det kommer til å være tester og prøver i norsk skole også fremover.

– Men det er viktig at når elever, lærere og skoleledere har vært med på å utvikle fagfornyelsen og de nye læreplanene de siste årene, også får være med på å fornye vurderingssystemet i skolen. Derfor er utvalget partssammensatt, sier Brenna.

Skal tilpasses nye læreplaner

Utvalget ledes av Tine Sophie Prøitz, som er professor ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Handelshøyskolen.

Utvalget skal levere en delinnstilling i januar 2023, som beskriver styrkene og utfordringene i dagens system og en analyse av hvilke behov ulike nivå har for informasjon og støtte for å drive kvalitetsutvikling.

Høsten 2023 skal utvalget levere en hovedinnstilling med anbefalinger om eventuelle endringer i dagens verktøy, prøver og datakilder. Det skal også foreslå tiltak og nye modeller.

Fagfornyelsen og nye læreplaner ble innført høsten 2020. I mandatet til utvalget står det at fagfornyelsen «har endret rammene for skolens innhold. Prøvene, verktøyene og datakildene som brukes til kvalitetsutvikling må utvikle seg i tråd med disse endringene».

Vil redusere forskjeller

Målet med utvalgets arbeid er også å bidra til å redusere kvalitetsforskjeller og til mindre sosial og geografisk ulikhet, ifølge Brenna.

– Det kan for eksempel være negativt hvis resultater fra tester brukes til å rangere skoler, til å skape konkurranse, eller til å øve til prøver. På det beste kan prøvene bidra til å gi mer støtte til elever og skoler som trenger det, sier Brenna.

– Det jeg håper er at utvalgets arbeid kan bidra til å utvikle norsk skole på en måte som gjør at vi blir bedre til å bruke ressurser tidligere i skoleløpet og til å gi likere muligheter i skolen.