Nå skal Bråthens psykiske helse utredes. Hva betyr det for straffen han kan få?
I begynnelsen av 2020 ble Espen Andersen Bråthen underlagt en prejudisiell rettspsykiatrisk undersøkelse. Innholdet og resultatet av denne har politiet ikke anledning til å gå ut med.
Fem personer ble drept på Kongsberg onsdag. Espen Andersen Bråthen (37) har innrømmet å stå bak. Angrepet ble utført blant annet med pil og bue.
Nå er Bråthen varetektsfengslet. Fredag ble han overtatt av helsevesenet. Nå skal Bråthen gjennomgå en prejudisiell rettspsykiatrisk undersøkelse. Utfallet av denne kan få stor betydning for skyldsspørsmålet.
Espen Andersen Bråthen er siktet for drapene i Kongsberg
Har vært undersøkt før
Det er ikke første gang Bråthen har vært gjennom en slik forundersøkelse. Også i starten av 2020 gjennomgikk han en prejudisiell rettspsykiatrisk undersøkelse. Innholdet og resultatet av denne har politiet ikke anledning til å gå ut med, ble det sagt på pressekonferansen lørdag.
– Dette dreier seg om en mindre alvorlig straffesak, sier politiinspektør Per Thomas Omholt til Aftenposten.
Saken ble henlagt. Omholt vil ikke si hva saken dreide seg om.
Mai samme år ble Bråthen ilagt besøksforbud overfor sine foreldre.
– Siktede personer kan underkastes en slik undersøkelse av mange grunner. Resultatene av forundersøkelsen og bevissituasjonen i saken avgjør om man går videre til en full judisiell rettspsykiatrisk undersøkelse, sier Omholt.
PST: – Kan være utilregnelig
Men hva betyr en slik vurdering?
– Det indikerer at ting ikke er helt på plass, sier hans forsvarer Fredrik Neumann til VG.
Sagt på en annen måte: Det er gjort en forundersøkelse av hans psykiske helse. Når politiet ikke kan avvise at det er tvil om tilregnelighet, må de gjøre en grundigere undersøkelse.
Politiet vil finne ut om han er tilregnelig eller om han har en alvorlig psykisk tilstand som gjør at han ikke kan bli straffet.
– Det er vanskelig å skille mellom terror og psykiatri. Vi kan stå overfor en person som ikke er tilregnelig, sier Arne Christian Haugstøyl.
Han er kontraterrorsjef i PST.
Disse slipper straff
Resultatet av den nye undersøkelsen av Bråthen kommer trolig først om flere uker eller måneder. Det vil få stor betydning for straffen han kan få.
Var han psykotisk under gjerningen, kan han ikke straffes. Da vil han mest sannsynlig bli overført til tvungent psykisk helsevern.
Er han så vidt over terskelen for tilregnelighet, vil Bråthen kunne få en mildere straff enn ellers. Men han vil ikke få fritak for straff.
I slike undersøkelser er det vanskelig å sette to streker under svaret.
Loven er imidlertid klar. Du slipper straff om du i gjerningsøyeblikket hadde:
- sterkt avvikende sinnstilstand,
- sterk bevissthetsforstyrrelse eller
- høygradig psykisk utviklingshemming
Nå må politiet finne sakkyndige som vil påta seg jobben. Deretter ber de retten om å oppnevne de foreslåtte sakkyndige.
De utarbeider en rapport. En såkalt rettspsykiatrisk erklæring. Denne skal kvalitetssikres av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK).
Så må retten endelig vurdere om han er tilregnelig eller ikke.
Kan føre til en forvaringsstraff
Også dersom de sakkyndige konkluderer med at Bråthen er tilregnelig, så kan uttalelsen deres få betydning.
De sakkyndige skal også uttale seg om faren for fremtidige voldshandlinger. Det kan få betydning for om den siktede kan idømmes forvaringsstraff eller om de anser det for tilstrekkelig at han dømmes til en ordinær tidsbestemt fengselsstraff.
Strid om Breiviks tilstand
Både Anders Behring Breivik og Philip Manshaus måtte gjennom denne utredningen. De ble dømt for terror. Begge fikk 21 års forvaring.
Vurderingen av Breivik ble et stort stridstema under rettssaken.
De første rettspsykiaterne mente han var utilregnelig. Konklusjonen møtte kraftig kritikk. Derfor bestilte retten en ny rapport av nye sakkyndige. Her ble han erklært tilregnelig.
Manshaus ble erklært tilregnelig.
Da den profilerte advokaten Tor Kjærvik ble drept av sin sønn (36) i vår, var sønnen psykotisk. Det mener sakkyndige. De leverte nylig sin rapport.
Han var paranoid schizofren og har vært det gjennom flere år, mener de. DRK har ikke kvalitetssikret rapporten.
To av ti drapsmenn var schizofrene eller i psykose
Hvor vanlig er det at drapsmenn er alvorlig psykisk syke?
Heller ikke her finnes det en fasit.
En norsk offentlig utredning (NOU) fra 2010 gir oss en pekepinn. Ann-Kristin Olsen ledet utvalget, som fikk navnet Olsen-utvalget.
Det undersøkte norske drap mellom 2004 og 2009.
- 18 prosent led av schizofreni eller paranoid psykose på gjerningstidspunktet.
- 30 prosent hadde en personlighetsforstyrrelse.
- 38 prosent hadde rusrelatert diagnose.
Espen Andersen Bråthen er siktet for Kongsberg-drapene
– Forstår hva han har gjort
Lørdag sa hans forsvarer til TV 2 at han «tiltrer de foreløpige konklusjonene og vurderingene som politiet har gjort i saken».
Samme dag ble det kjent at Statsforvalteren oppretter tilsynssak mot helsetjenesten i Kongsberg.
De «kommer til å undersøke tilsynsmessig den oppfølgingen den siktede har fått i helsevesenet». Det opplyser Liv Aasta Ødegaard, kommunikasjonssjef hos Statsforvalteren.
PST ble varslet
Bråthen var ingen ukjent mann for hverken politiet eller PST. De har fått flere bekymringsmeldinger før angrepet. Senest i 2020.
Hvordan dette er blitt fulgt opp, vil hverken politiet eller PST si noe om.
Gjerningsmannen har vært inn og ut av helsevesenet en periode.
