Klimaministeren: – Vi har brukt veldig mye mer av naturen enn vi egentlig har råd til

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier det i praksis handler om to stortingsperioder for å snu i tide: Denne. Og den neste.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide er i Nairobi, der Norge leder FNs femte miljøforsamling. Han snakket med direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro på videolink da annen delrapport fra FNs klimapanel ble lagt frem mandag.

Ett budskap overskygget alle andre fra FNs klimapanel mandag: Det haster. Gjør man ikke noe nå, vil det være mye vanskeligere – og på noen områder umulig – å gjøre noe senere.

– Rapporten er veldig sterk og dypt alvorlig. Den viser hvordan klimaendringer endrer livsgrunnlaget. Det er eksistensielt, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide da andre delrapport fra FNs klimapanel ble lansert på Sentralen i Oslo 28. februar.

Han understreker at verden er nødt til å gjennomgå en omfattende energiomstilling, men at dette også handler om vern av land, av natur.

– Vi har brukt veldig mye mer av naturen enn vi egentlig har råd til. Vi slipper ut klimagasser, og ødelegger den naturen som kan hjelpe oss å løse problemet, sa Eide.

Han bemerket at tiåret allerede er godt i gang. Det handler i praksis om to stortingsperioder der utviklingen må snu:

– Denne. Og den neste.

– Skogen må få være skog

Eide kaller forskernes konklusjoner en påminnelse om at vi må gå gjennom alt vi gjør og se om det er i tråd med en klimavennlig og naturvennlig fremtid:

– Det handler om hvordan vi produserer mat, hvordan landbruk, fiskeri og oppdrett ser ut, hvordan vi driver skogbruk, bygger byer og hvordan vi lever livet vårt.

På videolink fra Nairobi understreket statsråden at industriell karbonfangst og lagring i liten grad vil gi nødvendige utslippskutt. Naturen er vår viktigste karbonfanger.

– Skogen må få være skog, myra må få være myr, sier Eide.

Siri H. Eriksen er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og en av de norske hovedforfatterne bak FN-rapporten. Hennes budskap var at det fortsatt er mulig å sikre en levelig og bærekraftig fremtid for alle:

– Men enhver forsinkelse i global handlekraft gjør at mulighetsvinduet er i ferd med å lukkes.

– Det er klart vi blir sinte

– Rapporten viser at tiden for komfortable klimatiltak er forbi, sier Natur og Ungdom-leder Gina Gylver om FNs klimarapport.

Politikere som fortsetter som i dag, begår et utilgivelig svik mot verdens unge, mener NU-lederen. Mangelen på handling er opprivende for den unge generasjonen.

– Det er klart vi blir sinte, sier Gylver til NTB.

Det vil bli vanskelig å stoppe oppvarmingen på 1,5 grader. Rapporten viser at hver tidels grad vil utgjøre stor forskjell for mennesker og natur.

– Derfor teller hver eneste beslutning, hvert eneste klimatiltak, hvert eneste år i byer, kommuner og land. Hele verden må komme sammen for å kutte utslipp og beskytte og restaurere natur samtidig som vi forbereder oss på mer ekstremvær, også her i Norge, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Frp: – Kutt utslipp der de er billigst

– Det er knapt mulig å få en mer alvorlig rapport i fanget, sier Høyres Mathilde Tybring-Gjedde om FNs klimarapport.

– Alarmen har gått, sier Tybring-Gjedde, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

– Menneskeskapte klimaendringer setter livsgrunnlaget vårt på spill og har allerede store negative konsekvenser for vekst, matproduksjon, flom og skred, migrasjonsstrømmer og helse, fortsetter hun.

– Utslippskuttene må skje der de er billigst, i tett samarbeid med andre land i Europa, mener Frps energipolitiske talsperson, Terje Halleland, etter fremleggingen av FNs klimarapport.

– Rapporten viser viktigheten av at det legges mer press på fremvoksende økonomier, som står for en stadig større andel av de globale utslippene.

MDG: – Trenger et paradigmeskifte

– Vi vet hva som skal til for å løse klimakrisen, men da trenger vi et paradigmeskifte i norsk politikk, sier MDG-leder Une Bastholm om FNs klimarapport.

– Rapporten er en knusende dom over hvor vi er på vei fordi politikere med makt over hele verden ikke prioriterer klimakrisen høyt nok og ikke handler raskt nok, sier Bastholm til NTB.