Terboven ble lurt av norsk elskerinne

Filmstjernen Sonja Wigert ble Josef Terbovens elskerinne for å spionere på tyskerne. Hun var svensk agent under dekknavnet "Bill", og samarbeidet også med amerikanerne og norsk motstandsbevegelse.

Les også:

Den dramatiske historien om den berømte skuespillerens farlige virksomhet som agent under 2. verdenskrig blir først nå kjent i sin fulle bredde, etter at det svenske sikkerhetspolitiet Säpos arkiver er frigitt. Professor Tore Pryser ved Høgskolen i Lillehammer har gransket Wigerts mapper og spionrapporter i forbindelse med en bok om kvinnelige nordiske spioner.— Wigert var typisk for datidens kvinnelige spioner. De var ofte skuespillere, ballettdansere og journalister, det vil si kvinner som kunne ha sosial omgang med menn i høye posisjoner uten at det vekket mistanke, sier Pryser.Wigert var allerede etablert skuespiller da hun flyttet til Sverige og ble svensk statsborger i 1939. Hun fortsatte sin skuespillerkarrière, noe som ga henne innpass i ledende kretser, også blant tyskere i Sverige og Norge.

Sviktet Goebbels.

Historien om Sonja Wigerts samrøre med tyskerne startet med at hun benyttet sine kontakter til å skaffe broren Knut, skuespiller og senere dekorert krigshelt, pass og utreisetillatelse fra Norge til Sverige. Men hennes motvilje mot tyskerne var tydelig fra første øyeblikk. Som "motytelse" skulle hun delta på en middag på Skaugum for Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels, da han besøkte Norge i november 1940. Sonja skulle sitte mellom Goebbels og Rikskommissær Josef Terboven, og laget skandale da hun ikke dukket opp under middagen.Det endte med at Knuts utreisetillatelse ble trukket tilbake, og ikke gjenutstedt før Sonja beklaget skriftlig både overfor Terboven og Goebbels. Samtidig fortsatte hun sitt omfattende sosiale liv, med alt fra diplomater og norske skipsredere som Anders Jahre og Jørgen Lorentzen til "Gulosten", nordmannen Johannes Andersen, som var i britisk tjeneste som fallskjermsabotør og som hadde likvidert en Abwehr-agent i Norge.

Terbovens krav.

Hennes omgangskrets førte til at svenske Säpo begynte å overvåke henne, noe som endte med at hun i 1942 ble vervet som agent for svenskene. I august samme år ble hun sendt til Norge for å forsøke å få forbindelse med høyere tyske offiserer. Fordi hennes far da satt på Grini, ba hun om å få møte Terboven. Da hun hadde forklart Terboven at faren var syk, og at hun ville ha ham ut fra Grini, svarte Terboven:- Hva får jeg så til gjengjeld?Sonja svarte - som hun var instruert av den svenske etterretningen - at hun hadde mange forbindelser blant diplomater i Sverige. Dermed antydet hun samtidig at hun kunne fore Terboven med opplysninger.- Jaså, svarte Terboven - meget interessant! Han inviterte henne på supé, og sa at det nok skulle ordne seg med faren. Samtidig ba han henne yte tyskerne noen tjenester. Hun fikk beskjed om at når hun kom tilbake til Stockholm, ville hun bli oppringt av en tysker som ville spørre hvordan det sto til med hennes lille hund. Da skulle hun vite at det var hennes føringsoffiser.Dermed var Sonja Wigert blitt dobbeltagent. Hun fikk en rekke spørsmål fra tyskerne som hun skulle svare på skriftlig, noe hun fikk hjelp til av den svenske etterretningen. De forsøkte å svare slik at ingen havnet i Gestapos klør. Samtidig ga Sonja svensk e-tjeneste opplysninger som gjorde at de klarte å avsløre Gestapos toppsjef og en sentral agent, henholdsvis August Finke og baron von Gossler.De ble begge utvist. Men von Gossler hadde helt til siste slutt oppvartet Sonja med blomsterbuketter, og hadde ifølge henne ingen mistanke om at det var hun som hadde "forrådt" ham. I stedet la han skylden på en annen stor stjerne - Zarah Leander - som i parentes bemerket viste seg å være Sovjet-agent.

Terbovens kjærlighetsbrev.

Samtidig fortsatte Terboven sin kurtise. Han inviterte henne flere ganger til Oslo, og sendte kjærlighetsbrev via SS-Hauptsturmführer Hermann Seibold i Oslo og Gestapo-sjef Finke i Sverige. Begge leste brevene, og Finke fortalte i avhør etter krigen at Terboven kalte henne "Bella donna". Seibold sa i avhør med norsk politi at det eneste Wigert tenkte på da hun sa seg villig til å arbeide for Terboven, var å få satt sin far fri fra Grini, "men ellers var hennes forbindelse med Terboven av ren horisontal karakter."Imens fortsatte Sonja sitt arbeid for Norge og USA. Allerede i 1941 samarbeidet hun med den svenske legen David Hummel, blant annet ved å krysse grensen med antitysk propagandamateriell. I 1942 begynte hun å arbeide for amerikanerne gjennom pressemannen Karl Edvard Jensen ved den amerikanske legasjonen i Stockholm. Fra 1944 gjorde hun tjenester for CIAs forløper, Office of Strategic Services.

Avslørt og truet.

Etter hvert forsto tyskerne at Sonja ikke var til å stole på. Da hun opptrådte på et stort møte med motto "For et fritt Norge" med Martin Tranmæl i september 1943, ble Terboven rasende, og satte Seibold til å skrive en kompromitterende rapport om henne som skulle plantes i svensk presse. I november 1944 ble Sonja avslørt som dobbeltagent i avisen Expressen, noe som våren 1945 resulterte i et trusselbrev, der hun fikk beskjed om å møte en svensk militær i tysk tjeneste. Hvis hun ikke gjorde som hun fikk beskjed om, "kommer vi att skjuta 100 norrmänn som befinner sig i Tyskland". Tre av dem skulle være hennes slektninger. Säpos arkiver sier ingenting om hvorvidt det ble noe av møtet.Men Wigert fikk tidlig et dårlig rykte i svensk opinion, som ikke visste noe om hennes hemmelige innsats for landet. Ryktet spredte seg til norske motstandskretser.

Frosset ut.

I et intervju med Aftenpostens Veronica fra september 1945 letter hun på sløret om sin virksomhet som svensk spion, for "å få avlivet alle rykter", og forteller om påkjenningen ved dobbeltlivet. - Jeg ble faktisk frosset ut over alt på slutten. En gang i et selskap på 45, var det bare åtte som hilste på meg. Jeg var helt fortvilet.Etter krigen forsøkte flere som kjente hennes innsats, å renvaske og rehabilitere henne i Norge, uten at det lyktes.- Hadde man først fått et stempel som medløper i Norge, var det nesten umulig å bli kvitt det. Det gjaldt mange som påtok seg den tunge rollen som dobbeltspillere, sier professor Pryser.