Norge

Høyre-Tetzschner: – En dårlig idé å gi barn klagerett til FNs barnekomité

Det er en dårlig idé og unaturlig å gi barn en individuell rett til å klage til FNs barnekomité, mener Høyre-politiker Michael Tetzschner.

– Den individuelle klageretten for barn er allerede etablert med den løsningen Norge har valgt. De norske domstolene vil behandle eventuelle klager ut fra en normal lovtolkning og rettsanvendelse, og følge anerkjente juridiske metoder, sier Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for Høyre. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist

– Den individuelle klageretten for barn er allerede etablert med den løsningen Norge har valgt. De norske domstolene vil behandle eventuelle klager ut fra en normal lovtolkning og rettsanvendelse og følge anerkjente juridiske metoder, sier Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for Høyre. Foto: Scanpix

Reaksjonene har vært mange og sterke etter at Regjeringen fredag gikk inn for at norske barn ikke skal få rett til å klage til FNs barnekomité.

Det kan for eksempel være saker som gjelder mobbing, barnevern eller utlendingsfeltet.

Uvirkelig og et svik mot barna, ropte organisasjonene.

Mener klageordning til FN er helt unaturlig

Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for Høyre, mener kritikken mot Regjeringen er urimelig. Han mener FN-komiteen er lite egnet som klageorgan.

– En individuell klageordning til FNs barnekomité er en dårlig idé og helt unaturlig, sier den profilerte stortingsrepresentanten fra Oslo som også er første nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Han begrunner dette med at Norge alt inkorporerte FNs Barnekonvensjon i norsk lov da menneskerettighetsloven ble vedtatt i mai 1999.

– Vi har dermed alt etablert en ordning der man kan gå til hvilken som helst tingrett i landet og få prøvd sin sak opp mot konvensjonsteksten direkte hvis man ikke er fornøyd, sier Tetzschner.

Han understreker at man kan få prøvd disse sakene videre både i lagmannsretten og i Høyesterett dersom det er en prinsipiell sak.

– Vi aner ikke hvilken linje de følger

Tetzschner mener FNs barnekomité er uegnet til å fylle de juridiske minstemål som han mener må kunne kreves.

– Den 18 personer store barnekomiteen har ennå ikke hatt en eneste sak, vi aner ikke hvilken linje de følger og de følger ikke noen anerkjent juridisk arbeidsmetode. Skal de da settes over Norges Høyesterett, spør Høyre-politikeren retorisk.

Mener reaksjonene må bero på uvitenhet

29 land har så langt sagt ja til at deres barn skal ha denne muligheten, blant annet Danmark, Tyskland, Spania, Irland og Finland.

FNs barnekomité, med sine 18 eksperter på barns rettigheter, passer på at land som har skrevet under på barnekonvensjonen følger reglene.

Da regjeringens nei til klageordningen ble kjent sist fredag brukte UNICEF Norge, Redd Barna og Plan International ord som «beklagelig», «uvirkelig» og et «svik mot barna».

– Hva tenker du om disse reaksjonene, Tetzschner?

– Det må i beste fall bero på en uvitenhet om hvor langt Norge har gått i å inkorporere Barnekonvensjonen i vårt nasjonale lovverk, svarer han.

Statsminister Erna Solberg (H) hilser på FNs generalsekretær Ban Ki-moon under FNs høynivåuke i New York i september. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix

– Domstolene vil kunne håndtere dette

Barneombudet sa fredag at rettigheter er lite verdt dersom man ikke kan få prøvd om dem som er ansvarlige, faktisk oppfyller sine forpliktelser.

– Bør det være en mulighet til å prøve dette utenfor Norge når alle muligheter er uttømt i vårt nasjonale system?

– De norske domstolene vil behandle eventuelle klager ut fra en normal lovtolkning og rettsanvendelse, og følge anerkjente juridiske metoder, sier stortingspolitikeren.

– Konvensjonstekstene er en del av norsk lov, og vi har ikke behov for en FN-komité som ikke har bekjent seg til noen bestemt metodikk, men som i så fall ville vært hevet over norsk Høyesterett, sier Tetzschner.

  • Her kan du lese hele stortingsmeldingen fra regjeringen

– Hovedårsaken til at Regjeringen ikke vil fremme forslag om norsk tilslutning til klageordningene, er at det er knyttet betydelig usikkerhet til hvilke konsekvenser ordningene kan få for Norges politiske handlingsrom, og en mulig rettsliggjøring av politiske spørsmål, sier utenriksminister Børge Brende (H). Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

UNICEF: Oppsiktsvekkende at Høyre har endret syn

UNICEF har sammen med andre barnerettighetsorganisasjoner jobbet for at Norge skal ratifisere den tredje tilleggsprotokollen som gir barn klagerett til FN.

Ivar Stokkereit, juridisk rådgiver i UNICEF Norge, minner om at Høyre i opposisjon anerkjente at det å slutte seg til en klageordning ville bidra til å styrke barns menneskerettigheter i Norge.

– I forrige stortingsperiode kritiserte Høyre regjeringen for ikke å ville ratifisere tilleggsprotokollen. Da er det overraskende at Høyres stortingsrepresentanter nå kritiserer oss for å fremme den samme kritikken. Jeg må si at det er oppsiktsvekkende at Høyre nå har endret syn på denne saken, sier Stokkereit.

Norge har vært en pådriver for reform av FN-komiteene. Og ikke på noe tidspunkt har kritikken som Tetzschner fremhever mot barnekomiteen vært tatt opp rundt de andre komiteene, sier Ivar Stokkereit, juridisk rådgiver i UNICEF Norge. Foto: UNICEF Norge

Elgesem mente barns rettigheter ville blitt styrket

I 2013 utredet advokat Frode Elgesem konsekvensene av en ratifisering for Norge.

Elgesem slo fast at klagesaker ville satt søkelys på svakheter i den norske gjennomføringen av barnekonvensjonen, og at det kan tenkes at Barnekomiteen tolker konvensjonen annerledes enn norske myndigheter og domstoler på noen områder.

«Barnekomiteen vil da gi barns rettigheter et sterkere vern enn det norske myndigheter og domstoler fant grunn til i den konkrete saken», slår Elgesem fast.

– Det ville vært en stor veiledning for norske domstoler dersom man hadde ratifisert denne tilleggsprotokollen. Den ville bidratt til å avklare hva som forventes av norske domstoler i spørsmål og avgjørelser om menneskerettigheter, sier Stokkereit.

Les mer om

  1. FN
  2. Regjeringen
  3. Michael Tetzschner
  4. Menneskerettigheter
  5. Stortinget
  6. Børge Brende

Relevante artikler

  1. NORGE

    Regjeringen vil ikke gi norske barn rett til å klage til FN

  2. NORGE

    Solhjell om at norske barn nektes klagerett til FN: Dette er blitt en pinlig sak for norsk politikk

  3. NORGE

    Børge Brende varsler full granskning av milliontildeling fra UD

  4. NORGE

    Lagmannsretten avviser Snowdens anke, nå varsler hans advokat anke til Høyesterett

  5. NORGE

    Fem kommuner får "supermottak" for utvalgte asylsøkere

  6. NORGE

    Fem ulver utenfor Akershus og Hedmark skal avlives før april 2017