Norge

Kjøttparadokset: Vi liker kjøtt - men vil helst ikke tenke på dyret det en gang var

Vi spiser store mengder kjøtt, og liker det – men vi liker ikke å tenke på at det er dyr vi spiser. Nå har forskere sett på hvordan vi takler dilemmaet.

Bildet av stekt gris med hodet på et fat vekker empati med dyret - og avsky for kjøttet. Forskerne mener funnene deres kan brukes for å få ned kjøttforbruket. Foto: Kunst & Hohle/ UiO.

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

I et forskningsprosjekt ble testpersonene presentert for bilder av dyr og kjøtt i ulike situasjoner for å se hvordan de følelsesmessig reagerer når de skal skille mellom de to.

Halvparten fikk se bildet av en stekt gris med hode, liggende på et fat. Halvparten skulle ta stilling til utsagn om den samme svinesteken – men nå uten hode.

I gruppen som fikk seg forelagt gris med hode, sa 47 prosent seg enig i dette: «Når jeg ser bildet ovenfor, synes jeg synd på dyret som ble slaktet.» Men bare 18 prosent i hodeløs gris-gruppen sa seg enig i det samme.

Fordelingen på flere andre utsagn viste den samme forskjellen: Empatien folk følte overfor grisen ble sterkt redusert i gruppen som så bilde av hodeløs, stekt gris, og deres vilje til å spise kjøtt økte sammenlignet med den andre gruppen.

– En ubehagelig tilstand – med én løsning.

Psykologene kaller det for kognitiv dissonans, og det er en ubehagelig tilstand å leve med: man liker det ene, men ikke det andre – og de to kan ikke skilles fra hverandre.

– Det er én løsning på problemet, og det er å spise mindre kjøtt. Men de fleste gjør ikke det, men fortsetter med et høyt kjøttforbruk, sier forsker og postdoktor Jonas R. Kunst ved Psykologisk institutt ved UiO.

Han har sammen med kollega Sigrid Hohle forsket på hvordan folk forholder seg til kjøtt og dyr både i Norge og USA. Når folk blir minnet på at det er dyr de spiser, for eksempel ved å se på bilder av levende dyr, øker empatien for dyret og avskyen for kjøttet. Vi blir minnet på at det er levende vesener vi spiser.

Forskerne gjennomførte flere studier der folk får se bilder av kjøtt i ulik prosesseringsgrad, for eksempel fra hel kylling til oppdelte stykker og til slutt kjøttdeig.

  • Les kommentaren: Spis kjøtt og sov godt om natten

Mindre empati når dyret var ugjenkjennelig

– Vi så at jo mer behandlet kjøttet var, desto enklere blir det å fjerne seg fra ideen om at det har vært et dyr, sier Kunst.

Folk følte mindre empati med dyr som hadde gått gjennom diverse prosesser etter slakting.

Ordvalget påvirker oss

Flere enn tusen testpersoner har deltatt i forsøkene. To av de fem studiene forskerne har gjort dreide seg om ordbruk. Å kalle kjøttet noe annet enn det levende dyret, gjør at man kan opprettholde en distanse.

Svinestek høres bedre ut enn grisestek. Biff eller storfekjøtt høres bedre ut enn kukjøtt. Ordene «gris» og «ku» i menyen i stedet for «svin» og «biff» minsket folks lyst til å spise kjøtt.

Ordvalget preget også folks opplevelse av empati og avsky. Forskerne undersøkte også effekten av å bruke ordet «harvest» («høste») slik det i dag gjøres i USA. Mens ordet tradisjonelt har vært brukt om høsting av planter, brukes det i dag i økende grad om slakting av dyr. Også her så forskerne en tydelig effekt: Når ordet «harvest» ble brukt, følte folk mindre empati med dyret enn ved bruken av ord som «slaughtered» eller «killed».

Skjønnmaling med ord

– Dette er et eksempel på en såkalt eufemisme, en forskjønnende omskrivning av noe som er ubehagelig eller tabubelagt, sier Kunst.

– Men er det ikke nokså opplagt at vi reagerer med ubehag overfor tanken på å spise døde dyr – trenger man egentlig å forske på dette?

– Hittil har det bare vært en påstand om at det er slik vi fungerer – det har aldri vært gjort empirisk forskning på dette før, sier Kunst. Han legger til at det er de psykologiske mekanismene bak fenomenet som interesserer mest fra et faglig synspunkt.

Resultatene av forskningen er publisert i tidsskriftet Appetite – et internasjonalt forskningstidsskift om kulturell, sosial og psykologisk innflytelse på vårt inntak av mat og drikke.

Både filosofer og dyrevernsforkjempere har hevdet at folk ville spise mindre kjøtt hvis de måtte forholde seg mer til at det en gang hadde vært et dyr. Eller, som vegetarianeren Paul McCartney har sagt: «Hvis slaktehus hadde glassvegger, ville vi alle vært vegetarianere.» Nå viser denne forskningen at de kan ha rett.

Jonas Kunst har forsket på folks følelser overfor dyr og kjøtt. Foto: UiO

Har ikke sett på kulturelle forskjeller

De fleste studiene har foregått i USA, bare én har vært gjort i Norge. I denne omgang har det ikke vært et tema for forskerne å se på om kulturelle forskjeller gjør at folk forholder seg ulikt til tanken på levende dyr og kjøtt.

– Men det vil være nærliggende å tro at folk med oppvekst på landsbygda har et litt mer nært forhold til at de spiser dyr enn folk i byen. Eller at folk oppvokst i land der man ser hele skrotter henge på markedet ikke reagerer med så sterke følelser overfor å se et helt dyr, sier Kunst.

Forsker Sigrid Hohle er selv oppvokst på gård med sau og høner, og kommer fra en jegerfamilie. Hun tror at en slik bakgrunn kan føre til et litt mer prosaisk syn på forholdet mellom kjøtt og dyr.

– Det blir bare spekulasjoner, for vi har ikke forsket på det. Men jeg tror også det kan være forskjell på nordmenn og amerikanere. I Norge er vi mer vant til å se dyr som senere havner på tallerkenen, for eksempel sauer og kuer på beite. I USA er kjøttindustrien mer skjult bak vegger, folk er ikke like vant til å få den påminnelsen, sier hun.

– Kan brukes til å få ned kjøttkonsum

Ingen av de to forskerne er vegetarianere og har ikke et ideologisk utgangspunkt for forskningen sin. Men Kunst mener resultatene deres trolig kan hjelpe myndighetene i å begrense kjøttkonsumet.

– Et effektivt tiltak fra myndighetenes side kan være å presentere bilder av dyrene i kjøttreklamer eller kontekster hvor kjøtt blir konsumert. Men viljen til å gjøre dette er trolig begrenset, fordi det er sterke interesser som tjener på vårt kjøttkonsum, sier han.

Lam i vestlandsnatur stirrer mot deg

Gilde bruker levende dyr i reklamen for flere typer kjøtt. For eksempel stirrer stjernelam fra Voss rett imot oss fra bildet på lammesteken i butikken; lammet er plassert midt ute i fantastisk vestlandsk natur med snødekte fjell i bakgrunnen.

Gilde bruker bilde av levende dyr aktivt på emballasjen - og får gode tilbakemeldinger på det. Foto: Gilde

– Denne reklamen brukes nok mest for å vise at kjøttprodusentene satser på dyrevelferd, og at dyrene har et bra liv før de slaktes. Det er mulig Gildes strategi kan virke for folk som bryr seg mye om dyrevelferd, mens det kan ha motsatt effekt blant folk flest, sier han. – Forskning trengs for å teste hvilken effekt som er sterkest.

- Får gode tilbakemeldinger på dyrebilder

Kommunikasjonssjef i Nortura (som eier Gilde), Åse Kringelbotn, har lang erfaring fra ulike deler av kjøttbransjen.

– I dag bruker vi aktivt bilder av levende dyr på emballasjen og i reklamefilmene våre. Det har vi fått gode tilbakemeldinger på, og det bidrar til vår omdømmebygging, sier hun.

Kringlebotn husker 90-tallet som en tid da forbrukerne synes det var ekkelt å bli minnet om at kjøtt kom fra dyr.

– Da kyllingfiletene ble introdusert, ble de populære nettopp fordi de var uten skinn og bein og andre ting som kunne minne folk på at de kom fra noe som hadde hatt en mamma, sier hun.

– Nå ser vi en motsatt trend blant innovatørene og hipsterne – nemlig å bruke hele dyret, og spise alt som kan spises. Du viser hvem du er gjennom maten. Dyrevelferd og å være ressursbevisst er viktig.

Hun tror undersøkelsen stemmer bedre for amerikanere enn for nordmenn.

– Der borte er det olje og panering utenpå det meste, mens vi reklamerer for gressforede kyr, sier hun.

Kronikk: det er moralsk galt å spise kjøtt

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Psykologi
  3. Næringsmiddelindustrien

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Glem kjøttskam. Det virker ikke.

  2. NORGE

    Dette er et kjøttstykke laget i Norge. Det har aldri vært del av et dyr.

  3. DEBATT

    Kjøtt og død er et klimaproblem, dyrevelferdsproblem og helseproblem. Og et imageproblem for TV-kjendiser.

  4. KULTUR

    Storfebonde: – Veganerne bruker ord som drap og mord, det hører ingen steder hjemme

  5. KARRIERE

    Hun hadde trygg jobb i Google. Så ble hun opptatt av grønnsaker.

  6. A-MAGASINET

    Kjøttskam, sa du? Tor Keilen spiser bare kjøtt og har aldri følt seg bedre.