Forsvaret kjøper nye ubåter fra Tyskland
Den tyske produsenten ThyssenKrupp Marine Systems skal levere nye ubåter til Norge. Bestillingen vil koste i størrelsesorden titalls milliarder kroner, men forsvarsministeren vil ikke si nøyaktig hvor mye.
Klokken 10.00. fredag varslet forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) at Norge kjøper fire ubåter fra den tyske produsenten ThyssenKrupp Marine Systems (TKMS).
Planen er å ta i bruk de nye ubåtene i 2025-2028.
I april i fjor avgjorde Forsvarsdepartementet at det sto mellom ThyssenKrupp og den franske utfordreren Direction des Constructions Navales Services (DCNS).
Ubåter betegnes gjerne som det nest viktigste våpen et land har etter kampfly. Dette fordi de er svært vanskelig å kontrollere og har stor slagkraft.
De nye ubåtene kan oppholde seg lenger under vann, kan seile uten forsyninger vesentlig lenger enn dagens norske ubåter og er ikke minst vanskelige å oppdage.
Fredag ville imidlertid Forsvarsdepartementet ikke være tydelige på hvilke ytelser de nye ubåtene kan by på, hvilke våpensystemer de skal utstyres med eller andre detaljer.
Derfor valgte Norge Tyskland, sier Søreide
– Beslutningen innebærer et forpliktende og langvarig marine-marine samarbeid som omfatter både ubåter og andre kapasiteter. Samarbeidet vil også omfatte utdanning, trening, drift, vedlikehold og understøttelse av de nye ubåtene. Ubåtene vil være basert på det tyske 212-designet som allerede er i tjeneste både i Italia og Tyskland. Samarbeid med Tyskland inkluderer i tillegg industrielt samarbeid med norske selskaper, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
– Ubåter er blant Forsvarets viktigste kapasiteter og har stor betydning for vår evne til å forsvare Norges maritime interesser. Det er viktig at vi nå har funnet en strategisk samarbeidspartner som vi kan bygge et omfattende og langsiktig samarbeid med. Dette gir et godt utgangspunkt for de langsiktige samarbeidsrelasjonene vi trenger for å opprettholde en troverdig ubåtkapasitet for fremtiden. Et omfattende ubåtsamarbeid med Tyskland vil sikre at Norge får de ubåtene vi trenger, samtidig som vi bidrar til Smart Defence og et mer effektivt materiellsamarbeid i NATO, sier Søreide.
Ville ikke si hva ubåtene skal koste
Forsvarsministeren avviste å svare på hva kjøp av fire ubåter vil koste. Tidligere er det anslått at nye ubåter vil koste mellom 2,5 og 5 mrd. stykket.
Forsvarsdepartementet opplyser at Norge og Tyskland nå skal samarbeide for å få en best mulig avtale med verftet, og det kommer et kostnadsoverslag når innkjøpsproposisjonen blir lagt frem for Stortinget i vår.
I november 2012 skrev Aftenposten at det er lett å oppdage dagens norske ubåter, med moderne utstyr.
Utgangspunktet var at pensjonert kontreadmiral Jan Gerhard Jæger uttalte til bladet Forsvar at det er «uproblematisk» å spore dagens Ula-klasse, som Norge har seks av.
- Den eldste av ubåtene er 25 år. De oppgraderes, men «signaturen» de etterlater seg i sjøen endres ikke med disse, utdypet Jæger overfor Aftenposten, som la til at Norge selv i dag har utstyr som kan brukes til å spore disse ubåtene.
– Da må vi regne med at også andre har det, sa Jæger.
En ubåts «signatur» er et resultat av bølgene den lager, lavfrekvent støy som brer seg i vannet og andre forhold.
Påstanden ble ikke kategorisk avvist av Forsvaret.
- Påstandene må stå for hans egen regning. I utgangspunktet er Ula-klassen konstruert for å vare i 30 år, altså til 2020. For tiden oppgraderes de for å sikre at de er relevante for oppdragene de skal løse frem til da, sa daværende ubåtsjef Solveig Krey.
Dette sier departementet om dagens ubåter
Dette skriver Forsvarsdepartementet om Ula-klassen pås sine hjemmesider:
«De ble innfaset i perioden 1989 til 1992. Disse ubåtene er konstruert for en levetid på 30 år, og vil bli utfaset på 2020-tallet. Teknologiutviklingen gjør at Ula-klassens egenskaper, som er basert på et 80-tallsdesign og datidens teknologi, på sikt ikke vil være tilstrekkelig mot moderne, høyteknologiske trusler.»
- Norge blir militært sårbare når kampfly og ubåter skal skiftes ut, delvis samtidig.
Franskmennene lovet 100 prosent gjenkjøpsavtaler
Også franskmennene har kjempet hardt. De har lagt inn tilbud om hundre prosent gjenkjøpsavtale, og har hatt på gang rundt 50 potensielle avtaler med norske industribedrifter som Kongsberg, Nammo og den norske delen av det franske gigantselskapet Thales.
Den franske kandidaten heter Scorpene og veier rundt 2000 tonn. Besetningen er på 25, mens dagens norske har ca. 20.
