Nå frontes ytringsfriheten
Redaksjoner både i Norge og internasjonalt viser nå satiriske tegninger av Muhammed. Ytringsfrihet er blitt viktigere enn frykten for å provosere religiøse grupper.
Slik var det ikke da karikaturstriden brøt ut i 2005/2006, etter at Jyllands-Posten offentliggjorde 12 karikaturtegninger av profeten Muhammed. Tegningene ble oppfattet som blasfemiske i den muslimske verden. Flere vestlige redaksjoner, politikere, forfattere og andre opinionsledere tok avstand fra publisering etterhvert som reaksjonene tilspisset seg og det ble utløst voldelige aksjoner.
Men det var likevel flere europeiske aviser som deltok i en koordinert publiseringsaksjon for å vise at de ikke lot seg true. Norske aviser, derimot, var svært tilbakeholdne. Unntaket var den kristelig-konservative avisen Magazinet, som viet stor plass til faksimiler av tegningene i en artikkel om islam og ytringsfrihet.
Dermed ble også Norge for alvor trukket inn i den internasjonale karikaturstriden, noe som igjen førte til angrep på norske mål i enkelte muslimske land.
Fikk kritikk for å publisere
Redaktør Vebjørn Selbekk fikk mye kritikk i norsk offentlighet for sin tolkning av ytringsfriheten, og han mottok drapstrusler for å ha publisert tegningene. Også daværende generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold ble truet på livet. Han var blant de få svært tydelige norske stemmene som forsvarte Jyllands-Posten og andre mediers rett til å trykke karikaturene.
Aftenposten fryktet reaksjoner
Da striden sto på som verst, tok store norske medier som Aftenposten og VG en prinsipiell beslutning om ikke å trykke tegningene, selv om de allerede var publisert på beskjeden plass i henholdsvis en nyhetssak og en kommentar. Hans Erik Matre var sjefredaktør i Aftenposten og begrunner avgjørelsen slik:
— Aftenposten har tradisjonelt og generelt vist tilbakeholdenhet med å vise tegninger og illustrasjoner som oppleves som blasfemiske og krenkende for miljøer og enkeltpersoner. Da vi så de sterke reaksjonene på tegningene, valgte vi ikke å trykke dem. Vi tok en avgjørelse der og da – begrunnet i det som hadde vært Aftenpostens linje. - Mener du fortsatt at beslutningen den gang var riktig?
— Ja. Det var en beslutning som ble tatt i en aktuell situasjon. Men i slike saker må redaktører gjøre vurderinger fortløpende.
- Mange norske og internasjonale aviser, deriblant Aftenposten, har i dag trykket karikaturer av Muhammed hentet fra Charlie Hebdo. Ville du ha gjort det samme hvis du var redaktør av avisen i dag?
— Det ser jeg ikke bort fra. Det vi nå har sett, er en brutal massakre med utgangspunkt i karikaturer. Da kan det være mer aktverdig å trykke dem.
Etter massakren i Paris har flere, deriblant Norsk Presseforbunds generalsekretær Kjersti Løken Stavrum, forfatteren Håvard Rem og Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås, kalt norske mediers tidligere holdning for feig. Åmås argumenterte for publisering også da han var en av redaktørene i Aftenposten.
Avviser feighet
Matre er ikke enig i at norske redaktører var feige.
— Jeg er generelt skeptisk til å trykke noe for å være demonstrativ, og den gang så jeg ikke noen journalistisk begrunnelse for å trykke karikaturene i Jyllands-Posten.
VG ville ikke provosereI VG var det den gang Bernt Olufsen som var sjefredaktør. Han begrunner avisens tilbakeholdenhet med det han kaller en helhetsvurdering.
— Den viktigste begrunnelsen var at dette var tegninger som vi ikke ville ha publisert i utgangspunktet, fordi de kunne oppfattes som blasfemiske og en provokasjon mot en verdensreligion. Når flere oppfordret til trykking som en demonstrasjon, mente jeg det ikke var en riktig begrunnelse for å gå til et slikt skritt. Det ville bare bidra til å eskalere konflikten. Dessuten hadde saken sikkerhetsaspekter som angikk våre ansatte.
Olufsen står fortsatt for den beslutningen han tok den gang, men støtter avgjørelsen som er tatt av dagens VG-ledelse om å trykke karikaturene fra Charlie Hebdo. Han oppfatter det slik at VG og andre norske aviser har trykket tegningene som dokumentasjon i en ren nyhetskontekst og ikke som en demonstrasjon for ytringsfrihet.
Trusselen fullbyrdet
— Jeg synes ikke det er riktig å trykke noe som oppfattes som støtende av millioner muslimer, bare for å understreke solidaritet med kolleger og ta avstand fra det en gruppe kriminelle har begått. Begrunnelsen må være at dette er ledd i en nyhetsdekning, sier Olufsen.
Han understreker også at mediebildet har forandret seg kraftig siden den forrige store karikaturstriden og at karikaturene fra Charlie Hebdo ble spredt umiddelbart over hele verden via sosiale medier.
— Et annet forhold er at man den gang sto overfor en trusselsituasjon. Da norske aviser valgte å trykke karikaturer denne gang, var trusselen allerede fullbyrdet, sier Olufsen.
- Ekstremisme på begge sider
Ledende norske redaktører var ikke alene om å mene at det var riktig å holde svært lav profil i striden knyttet til karikaturpubliseringen i Jyllands-Posten og Magazinet. Også sentrale norske politikere var kritiske til å publisere tegningene.
Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) trakk paralleller mellom karikaturpublisering og terrorisme da han i en TV-sending i 2006 uttalte at striden dreide seg om ekstremisme på begge sider. Statsminister Jens Stoltenberg antydet at redaktør Selbekk i Magazinet hadde et delansvar for angrepet på den norske ambassaden i Damaskus.
I et intervju med NTB sier Støre at han ville uttrykt seg annerledes i dag, og at han beklager overfor redaktør Selbekk hvis han den gang sa noe som bidro til en urimelig stor belastning på ham.
Grovt svik
Tradisjonelt har forfattere stått i bresjen for ytringsfriheten, men også i denne gruppen var det mange som hellet i retning av at det viktigste var ikke å provosere. Da ti norske forfattere, deriblant Roy Jacobsen, beskyldte regjeringen for å ha sviktet ytringsfriheten på det groveste i denne saken, tok andre forfattere til motmæle. Blant dem var Anne Holt og Edvard Hoem.
Roy Jacobsen mente at Støre hadde uttrykt seg på en måte som kunne gi inntrykk av at han beklaget at vi har ytringsfrihet, og Yngvar Ambjørnsen kalte Støre og Stoltenbergs uttalelser for «panikkhandlinger».
Etter massakren i Charlie Hebdos lokaler oppfordret statsminister Erna Solberg (H) norske redaksjoner til å publisere karikaturene. Frykten for å støte og bidra til blasfemi, forsvant for de fleste da to bevæpnede menn stormet inn i Charlie Hebdos redaksjonslokaler og drepte for fote. Nå blankpusses ytringsfrihetsidealet.
Les også:
— Tegnere over hele verden har fått helter de kan se opp til
