Regjeringen avviklet norsk hæravdeling fem uker før forsvarssjefens krisevarsel

Den 17. desember bekreftet regjeringen at en av Hærens tre stående kampstyrker avvikles. Fem uker senere varslet forsvarssjefen at Forsvaret er blitt for lite.

En av grunnene til at styrken som kalles 2. bataljon, forsvinner som stående avdeling, er for å gi allierte soldater mer plass til å trene i Norge.

Det provoserer Anniken Huitfeldt (Ap), leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Avviklingen av Hærens 2. bataljon skulle aldri skjedd, sier Huitfeldt til Aftenposten.

– Vi er for at våre allierte øver mer i Norge. Men det er uklok sikkerhetspolitikk å kutte i den norske hæren i indre Troms samtidig som våre allierte øver mer i samme område, sier hun.

Kø av rapporter om et for svakt forsvar

Varslene om at Forsvaret ikke holder mål, kommer tett våren 2019.

Sist fredag kritiserte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sterkt Forsvarets størrelse og utholdenhet i en ny rapport.

Generalløytnant Rune Jakobsen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, skriver i siste nummer av bladet Norges Forsvar at NATO-øvelsen i høst viste at «norsk militær vertslandsstøtte i dag ikke er robust nok».

Og 21. januar sto forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i Oslo Militære Samfund og erklærte at Forsvaret er blitt for lite for oppgavene det har i årene som kommer.

Varselet kom nøyaktig fem uker etter at regjeringen sendte ut en pressemelding om «viktige grep for å styrke Norges landmilitære evne». Meldingen fra Forsvarsdepartementet handlet blant annet om at 2. bataljon ble endret fra stående styrke til en enhet for sivile som kalles inn på repetisjonsøvelser.

Endringen hadde vært varslet før. Men det var den 17. desember at regjeringen oppsummerte Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2019 og gjorde beslutningen ugjenkallelig.

– De har bevisst holdt munn

– Både FFI, deler av embetsverket i departementet, Forsvarsstaben og FFI har lenge visst om svakhetene ved Forsvaret.

Det sier uavhengig forsvarsekspert Jacob Børresen. Og han følger opp:

– De har ikke bare holdt munn. De har ignorert eller til og med aktivt kritisert kritikerne når vi har varslet åpent om dette. Det er et tankekors.

Forsvarssjefen: Forutsetningene er fire år gamle

– Forsvarssjef Bruun-Hanssen, et endelig vedtak om å bygge ned kommer kort tid før du varsler at Forsvaret er blitt for lite?

– Jeg tror vi skal være ærlige på at hele prosessen, med inneværende langtidsplan, utredning for hær og heimevern og denne beslutningen i Stortinget, er basert på forutsetninger som ble gitt for fire år siden.

– Er det fortvilende å se på at man legger ned en av de tre kampbataljonene i Hæren?

– Med de rammebetingelsene vi hadde da vi skulle legge gjeldende langtidsplan, var det hensiktsmessig å heller ha én bataljon med reservister enn tre bataljoner som var for tynne. Prioriteringen var å få til en økt reaksjonsevne i Hæren. Det er min jobb å lage de beste løsningene som er mulig innenfor de rammene som det politiske Norge er villig til å akseptere, sier Bruun-Hanssen.

Kuttes for å gi plass til alliert trening i Norge

– Vi har to motiver for å ta ned 2. bataljon til en mobiliseringsavdeling, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

– For det første skal vi bygge en reservistordning som står seg mye bedre enn den vi har i dag. Reservene skal øves hvert år i tre–fire år etter at de har fullført førstegangstjenesten, sier han.

– Så går vi over til 16 måneders førstegangstjeneste for de mest spesialiserte stillingene. Vi tar rekruttskolene ut av de operative bataljonene, som 2. bataljon, slik at norske styrker kan få plass til å øve mer med allierte, sier Bakke-Jensen.

– Ser du kontrasten mellom å si at dere bygger opp mens dere faktisk legger ned en av de største avdelingene i Hæren?

– Nei. Langtidsplanen vi er inne i, er en forutsetning for å bygge et større forsvar i fremtiden, sier Bakke-Jensen.

– FFI-rapporten sier med all mulig tydelighet også at vi har bygd større operativ kraft på alle felt i Forsvaret. Vi opererer med strammere klartid, vi har bygget opp lagrene, vi har folk som er trent og utstyrt. Så er kravene for fremtiden blitt enda høyere, sier forsvarsministeren.

– Men verden er vel ikke blitt kastet om de siste to månedene?

– Nei, men den er sakte, men sikkert kastet om siden 2008. Og i 2014 viste Russland at de er villige til å ta deler av et annet naboland. Det innebærer en endring i vårt nærområde, og det er i den situasjonen vi bygger et bedre forsvar.

– Maktarroganse fra Bakke-Jensen

– Stortinget sa nei til kutt i 2. bataljon da landmaktplanen ble behandlet høsten 2017. Bakke-Jensens påstander om hva Stortinget har vedtatt, er både maktarrogant og direkte feil, sier Anniken Huitfeldt, leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.