Klimaforskere: Sommeren 2018 ga en forsmak på fremtidens somre

Aldri har det været målt flere soltimer i mai, juni og juli i Oslo enn i år. Klimaforskerne mener vi må forberede oss på større sprik i sommerværet fremover.

– Sommeren 2018 ga en forsmak på fremtidens somre. Vi kan få flere og lengre hetebølger, sa klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt under et frokostseminar om «det rare sommerværet» i regi av Cicero senter for klimaforskning torsdag morgen.

Sommeren 2018 var ekstraordinær på mange vis:

• Det er aldri blitt målt flere soltimer i mai, juni og juli i Oslo. De tre månedene hadde totalt 1067 soltimer – eller 11 timer i snitt pr. dag. Forrige rekord var i 1959, med 950 soltimer. Det finnes flere somre hvor det ikke er gjort målinger på soltimer.
• Snittemperaturen for mai var 4,4 grader over normalen i Oslo, juni en halv grad over normalen, mens juli var 4,4 grader varmere en normalt i hovedstaden
• Det ble registrert 40 dager med temperaturer over 30 grader i hovedstaden i perioden, mot 1 dag i fjor
• Sommeren 2018 ble det målt 50 døgn med snittemperatur over 20 grader på Blindern, mot 37 døgn i 1947, som er en av de varmeste og tørreste somrene som er målt
• Samtidig hadde Tromsø sin våteste juni noensinne

Ny studie: Økt sannsynlighet for store varmebølger

Benestad viser til en fersk studie fra World Weather Attribution, som jobber med å finne menneskelige fingeravtrykk på ekstremværhendelser.

Instituttet fant at sannsynligheten for å få en så kraftig varmebølge over et så stort område i Europa som vi hadde i år, er over dobbelt så høy med global oppvarming, som hvis vi ikke hadde hatt noen slik påvirkning på klimaet.

Men det er ikke dermed sagt norske somre generelt blir varmere og tørrere fremover, understreker klimaforskerne som deltok under seminaret.

Atmosfærisk «trafikk-kork» ga rekordvarm sommer

Seniorforsker ved Cicero, Marianne Tronstad Lund, sier årets lange hetebølge skyldes en «trafikk-kork» i jetstrømmene i atmosfæren som gjør at det danner seg et blokkerende høytrykk.

Forskerne er usikre på hvordan den globale oppvarmingen vil påvirke dannelsen av slike høytrykk. Noen studier viser at man vil få færre av dem på verdensbasis. Men det er store geografiske forskjeller.

– På våre breddegrader er det tendenser til at jetstrømmen beveger seg nordover, noe som kan gi færre blokkerende høytrykk lenger sør, og flere lenger nord. En helt fersk studie viser at når man får mindre sjøis i Arktis, dannes lettere blokkerende høytrykk sommerstid, sier Lund.

– Både observasjoner og studier viser at når de først oppstår, blir høytrykkene mer stabile, så man får mer langvarige varmeperioder. Og når man legger langvarige, stabile høytrykk på toppen av global oppvarming, kan man øke risikoen for mer ekstremvær, og at de varme somrene blir enda varmere når de først kommer, legger hun til.

Litt våtere – en god del tørrere

Den globale oppvarmingen vil gjøre at Norge generelt får med nedbør. Men vil dette gjelde for hele året?

Seniorforsker Gunnar Myhre ved Cicero har sammenfattet hvordan forskjellige klimamodeller beregner det norske sommerklimaet vil se ut i 2100, dersom ekstremscenarioet med fire graders oppvarming slår til.

Snittet av modellene viser at man da vil få økt nedbør nord i landet, og en liten reduksjon i sør.

– De våteste somrene blir noe våtere, mens de tørreste blir en god del tørrere. Vi får større år- til år-variasjoner på nedbør og sommertemperaturer. Det blir en stor utfordring for landbruket, sier Myhre.