Norge

Bli med på strandfest i midnattssol på Norges kaldeste sted

– Nei, nå skal vi drikke øl, kose oss og fyre bål. Vi blir her til solen kommer frem igjen, sier Henning Anti.

Video DokumentarSe flere →
  1. Dokumentar: Kunsten å dø

    Da Nils Arne Morka foreslo å bygge et eget hus han kunne dø i, tenkte samboeren: «Han vil ikke være sammen med oss mer.»
  2. Dokumentar: Utløpsdatoen

    Etter åtte år med ALS har han fått nok. Men i en verden lammet av pandemi er det lettere sagt enn gjort å be om hjelp til å dø. Derfor tar Steve inn på hotell for å leve ut sine siste dager slik han selv vil. (Regi: Joris Cottin)
  3. Dokumentar: Inngang gjennom balkongen

    Før krigen pågikk en mye lengre «krig», mellom Ukrainas offentlige og private rom. Boligene folk fikk av staten, var riktignok gratis, men ofte små og trange. Til sovjetiske arkitekters høylytte protester tok ukrainerne seg til rette. De bygde inn balkongene sine med bare nevene for å få mer plass. (Regi: Roman Blazhan)
  4. Dokumentar: Kachalka

    «Kachalka» kommer fra det ukrainske ordet kachat, som betyr å pumpe. Her er det nok plass og nok å løfte på: mer enn 100 tonn sovjetisk skrapmetall og gamle tanks-deler fordelt på 10 kvadratkilometer. Utendørsgymmen fra 70-tallet fikk sin renessanse i et pandemi-stengt Kyiv, og er mer populær enn noen gang. (Regi: Gar O’Rourke)
  5. Dokumentar: Lamslått, men på vakt

    Fengsling, tortur og død. Hele livet kjemper Dermi Azevedo mot militærdiktaturet i Brasil. 30 år etter regimets fall frykter han at historien er i ferd med å gjenta seg. (Regi: Lucas H. Rossi dos Santos og Henrique Amud)
  6. Dokumentar: Rein og vind

    På Fosen har staten bygget 80 vindmøller midt i tamreinens viktigste beiteområde. For samene som driver der, er utbyggingen nok et kapittel i en allerede mørk norsk-samisk historie. Nå har de ingen uberørte beiteområder igjen. (Regi: Hanna Johre)
  7. Dokumentar: Bless you

    Gatene i St. Petersburg er folktetomme under covid-nedstengningen. Men den kommunale hjelpetelefonen som skal gi innbyggerne råd, drukner i henvendelser. Rammet av ensomhet, fattigdom og sult ringer desperate russere og trygler om hjelp. (Regi: Tatyana Chistova)
  8. Thank you for the rain

    Klimaendringene truer livsgrunnlaget til den kenyanske bonden Kisilu. Nå slåss han både hjemme og globalt for å redde planeten og familien fra sult.
  9. Dokumentar: Charlie surfer

    Charlie er stolt av å være annerledes. Av og til skulle han likevel ønske at han var som de andre og kunne spille fotball med guttene i klassen. Men han er en rå danser, og i mestringens ånd skal han nå også lære seg å surfe. (Regi: Pia Strømme)
  10. Dokumentar: Fortellinger fra dusjen

    Stadig færre tenåringer dusjer etter gymtimen. Skoler bygger separate dusjkabinetter for økt privatliv. Hvordan fikk norsk ungdom et så anstrengt forhold til kropp og fellesdusj? (Regi: Teresia Fant)
  11. Dokumentar: Kunsten å plystre

    Hans dager som skihopper er talte. Men forfatteren og samfunnsdebattanten Thorvald Steen har ikke latt seg stoppe. I 25 år har fotograf Per Maning fulgt vennen Steen, som lider av en sjelden muskelsykdom. (Regi: Per Maning)
  12. Dokumentar: Så er spørsmålet: Hadde de råd til det før og?

    Barnefattigdommen øker i takt med køene til fattighusene. Én av fire nordmenn har ikke penger til en uforutsett utgift i 2021. Kaisa og flokken hennes er en av familiene bak de mørke tallene. (Regi: Kaisa Hansen-Suckow)
I ruinene av Den islamske statenSe flere →
  1. I ruinene av Den islamske staten – del 5

    DOKUMENTARSERIE: I et ungdomsfengsel i Syria sitter 12–18 år gamle gutter mistenkt for å tilhøre IS. En av dem forteller at han som 13-åring ble tvunget til å halshugge en mann.
  2. I ruinene av Den islamske staten – del 4

    DOKUMENTARSERIE: I Al-Hasakah i Syria sitter 5000 menn fengslet, mistenkt for å være IS-krigere. I de klaustrofobiske og overfylte cellene møter vi en danske som giftet seg med en 15 år gammel syrisk jente.
  3. I ruinene av Den islamske staten – del 3

    DOKUMENTARSERIE: Etter at IS er beseiret, plasseres tusenvis av kvinner i interneringsleirer. I en av leirene finner vi norske Aisha. Ett av barna hennes, en norsk gutt, er allerede drept.
  4. I ruinene av Den islamske staten – del 2

    DOKUMENTARSERIE: Åtte til ti millioner sivile levde under IS’ terrorstyre. Etter hvert som koalisjonsstyrkene rykker frem, kan de komme ut etter måneder i skjul. Men er de uskyldige sivile, eller er de IS-sympatisører?
  5. I ruinene av Den islamske staten – del 1

    DOKUMENTARSERIE: De menneskelige tragediene etter IS’ fall er enorme. Terrorstaten kontrollerte på det meste en tredjedel av landområdene i Irak og Syria, og tiltrakk seg mer enn 40.000 fremmedkrigere fra hele verden. Mange av dem var norske.
  • Torgeir Strandberg
    Torgeir Strandberg
    Journalist

De sitter i ring på den kritthvite sanden på Báhkiljonjárga, en strand noen kilometer utenfor Karasjok sentrum. Det eneste som utfordrer lyden fra anlegget kommer fra dem som herjer på elven med vannscooter, som ifølge Anti er blitt populært de siste to-tre årene.

Bak oss spiller de volleyball og sparker ball.

– Jeg har aldri kjent så mye varme. Det bruker ikke å være så varmt her på dagen en gang. Det er så varmt at til og med myggen er borte, ifølge Anti.

Akkurat det siste er i beste fall en kraftig overdrivelse, men det som er sant er at solen ikke har gått ned her 69 grader nord. Den gjemmer seg bare bak en fjelltopp noen timer.

– Det er første gang i vår historie at vi sitter ute i T-skjorte. På en vanlig kveld her på sommeren bruker vi ullklær og pledd. Det vanlige er at i sitter i en grillhytte eller en lavvo, sier Geir Thomas Fredeng.

Her blir de sittende til klokken viser at det morgen, sier de.

Værstasjon nede for telling

Men hvor varmt er det? Det vet vi ikke.

– Jeg kan ikke hjelpe deg, dessverre. Værstasjonen har avgått med en midlertidig død, sier vakthavende meteorolog Rune Skoglien, som sier det er utenkelig at stasjonen har gått ned for telling som følge av overoppheting.

– Det viser seg vanskelig å få folk til å fikse den nå i ferien. Når det er sagt, så har vi ikke registrert tropenatt på værstasjonene i nærheten.

Varmt, uansett om værstasjonen fungerer eller ikke.

Vi blir med andre ord overlatt til mer anekdotiske bevis. Enkelte Aftenposten møter hevder gradestokken har passert 40 grader på terrassen, men erkjenner at plasseringen av termometeret neppe møter vitenskapelige kriterier.

Les også

Varmerekorder for fall i nord

Det som er sikkert er derimot at Karasjok har kulderekorden i Norge med iskalde 51,4 minusgrader. På den varme siden av skala er den offisielle varmerekorden i Karasjok 32,6 i 1914. Annenplass er notert i 1972 med 31,6 grader, det er samme år tettstedet fikk sin eneste registrerte tropenatt.

Da Aftenposten var i Karasjok på onsdag var det ifølge yr.no meldt 34 grader. Hvis det stemmer var det onsdag 85,4 grader varmere enn da kulderekorden ble satt. Det er sjelden kost.

– Siden 1951 har det bare vært 14 dager med temperaturer over 30 grader, ifølge klimaforsker Reidun G. Skaland hos Meteorologisk institutt.

Circle Ks termometer

Når teknikken feiler blir det mest presise vi sitter igjen med termometeret på Circle K. Da klokken nærmet seg midnatt natt til torsdag i Karasjok viste den fortsatt 24 grader.

Ifølge Pål Even Myrskog bak kassen på bensinstasjonen viste skiltet 36 varmegrader på det varmeste på onsdag.

Pål Even Myrskog sier deres målinger viste 36 grader på det meste i løpet av onsdagen. Torsdag var den nede på 33 midt på dagen.

Ifølge Aftenpostens uhøytidelige måling holdt temperaturen seg over 20 grader gjennom natten.

Det ble satt varmerekorder andre steder i regionen. I Pasvik ble det målt 33,3 varmegrader. Den gamle rekorden fra 1972 var på 30,6. I Alta ble det målt 33 grader, en temperatur som dermed knuste den gamle rekorden på 32,5, som også ble målt i 1972.

– Sommeren i Karasjok varer én dag

Lotta Mannila, Marte Garnes og Anna Melkeråen har fyrt opp engangsgrillen og grillet laks og falafel på stranden populært kalt Maggie Beach.

De er alle tre innflyttere fra Sør-Norge og Finland og møttes på samiskkurs.

– Vi trives fantastisk. Du er jo kommet til Paradis. Karasjok har jo alt, ser du ikke det, spør Anna Melkeråen.

I flere kommuner langs Oslofjorden har man mindre enn ti kvadratmeter strandsone pr. innbygger. Historien er en annen her i Finnmark. Lotta Mannila (f.v.) Marte Garnes og Anna Melkeråen

De er åpenbart farget av rekordsommeren. For ifølge trioen sier de lokalfødte at «sommeren her i Karasjok varer én dag».

– Det var tre grader her da det var så fint sørpå i juni. I fjor snødde det i juni, sier Melkeråen.

Les også

Nedbørsrekord i nord – varmerekord i sør

Hvordan takler de i nord denne varmen, syns dere?

– Veldig bra, de koser seg. Her i Karasjok så legger de fra seg alt arbeidet inne og er ute når det er sånn vær.

Noen meter lenger borte sitter Nina Boine, Merethe og Bror Ivar Salamonsen. De har vært på stranden hele dagen, vært hjemom og spist og nyter nå solen for andre gang denne dagen.

– Vi har vært i Oslo og avklimatisert oss noen dager så vi begynner å bli vant til det, sier Salamonsen, som i tillegg har kjølt seg ned med noen svale dager i Milano i løpet av sommerferien.

Les mer om

  1. Video: Nyheter
  2. Karasjok
  3. Vær
  4. Sommer
  5. Snø