Norge

4 x hipp hurra for Grunnloven

Med femti års mellomrom har nordmenn feiret fedrene på Eidsvoll og Grunnloven. På svært forskjellig måte.

Postkortene var en viktig kommunikasjonskanal ved 100-årsjubileet. I 1914 hadde Kristiania syv postombæringer daglig, og folk brukte postkortene til korte meldinger og beskjeder. På dette jubileumskortet er kongeriket Norge på vei fremad i fullt trav.
  • Liv Berit Tessem

I morgen inviterer Stortinget til jubileumsmøte og folkefest på Eidsvolls plass. For fjerde gang feirer nordmenn Grunnloven med en ny fortelling om Norge.

Denne gang er det stortingspresident Olemic Thommessen som leder an i Stortingets feiring. Og 17. mai blir det stor, rikskringkastet festforestilling på Eidsvoll med to av landets unge profiler som vertskap.

Fortelling og fortolkning av historien har vært viktig ved alle jubileene, men hva historikere og politikerne har ment om fruktene av innsatsen til fedrene på Eidsvoll har endret seg.

1864:

Ja vi elsker!

Ved 50-årsjubileet i 1864 hadde Eidsvollsbygningen allerede i et par tiår hatt nasjonal, ikonisk status og var det naturlige samlingspunktet når frihetsdåden skulle minnes. Det skjedde etter et opprop forfattet av landets prominente herrer, adressert «Medborgere», som oppfordret til folkelig feiring av 17 mai. Indredepartementet svarte med kongelig resolusjon hvor det ble slått fast «at man paa Halvthundreaarsdagen efter Indførelsen af en fri Forfatning i Riget samles i Landets Kirker for at takke Herren for de Velgjerninger, hvormed han i den forløbne Tid, har velsignet Landet.»

— Departementet ville ha en nasjonal, kirkelig feiring – fordi det fortsatt bare var kirkebyggene som kunne romme mange mennesker. I tillegg spilte Kirken en viktig samlende rolle, sier Svein Ivar Angell, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Bergen.

De jubilerende stortingsmenn ankom Eidsvoll Verk med samtidens ypperste teknologi: kullfyrt damptog. Det var en kort og bekvem reise sammenlignet med hest og vogn femti år tidligere. De feiret Grunnloven, men også unionen med Sverige og Kongen ble omtalt som noe positivt.

I 1864 var interessen for skandinavismen på topp, derfor ble 50-årsminnet for 1814 også feiret med datoen 4. november (unionen med Sverige) og nye, opplyste tider.

Godene som var ut av unionen ble fremhevet. Særlig sterk påvirkning hadde skandinavismen, bevegelsen som arbeidet for et sterkere kulturelt og politisk samarbeid mellom Norge, Sverige og danmark. Både 17. mai og 4. november (dagen unionen med Sverige ble inngått) var store festdager.

En viktig arv fra 50-årsmarkeringen var at Ja, vi elsker for første gang ble sunget offentlig.

— Da et mektig mannskor sang Bjørnstjerne Bjørnsons tekst til tonene av Rikard Nordraak på Universitetsplassen fikk den status som «nasjonalsang» til tross for at Sønner av Norge allerede var det, forteller Dag Thorkildsen, professor i religionshistorie ved UiO.

1914:

Heftig nasjonalfølelse

Skolen hadde erstattet kirken som viktigste formidlingsarena da historikerne skulle se hundre år tilbake i 1914. Og det var historieprofessor, senere utenriksminister, Halfdan Koht som fortalte at det norske folk hadde frigjort seg fra danske åket.

— Kirken spilte fortsatt en viktig rolle, men den var splittet mellom liberal og konservativ teologi, og språkstriden hisset opp biskopene da den frilynte ungdomsbevegelsen ville ha minnegudstjeneste på landsmål i Nidarosdomen, sier Thorkildsen.

Hundreårsjubileet var preget av unionsoppløsningen noen år tidligere, derfor ble særlig folkesuverenitetsprinsippet fremhevet. 1814 ble sett på som året der folket tok makten tilbake, og jubileet ble en hyllest til den norske stat og det norske folk. Jubileumsutstillingen på Frogner var en tidstypisk og effektiv måte å vise en opplyst befolkning hva nasjonen hadde oppnådd i løpet av hundre år.

Postkortene var en viktig kommunikasjonskanal ved 100-årsjubileet. I 1914 hadde Kristiania syv postombæringer daglig, og folk brukte postkortene til korte meldinger og beskjeder.

Unionsoppløsningen i 1905 ble sett på som en fullbyrdelse av Grunnloven, et siste skritt på veien til full norsk selvstendighet. Jubileumsfeiringen var del av et nasjonsbyggingsprosjekt der også emigrantene kom for å hylle gamlelandet. De krysset Atlanteren med Den norske-amerikalinje med luksuriøse dampere som Kristianiafjord og Bergensfjord.

1964:

Frihet og frigjøring

150-årsjubileet var preget av en mer nøktern tone enn det forrige jubileet. Særlig skyldtes dette nasjonalismens svekkede stilling som politisk ideologi etter 2. verdenskrig.

Kong Olav behersket kunsten å ta en fire ganger hipp, hipp hurra. Harald bistår i giv akt på 150-årsfeiringen for Grunnloven på Eidsvoll i 1964.

— I etterkrigstiden sto frihet og frigjøring sentralt. Grunnloven var ikke viktig i det hele tatt, den hang i et horn på veggen, sier Gudleiv Forr, som var ung student i statsvitenskap på Blindern i 1964. - Arbeiderpartiet var ikke opptatt av Grunnloven i seg selv, for dem betydde rettigheter, offentlighet og nye institusjoner som Sivilombudsmannen mye mer.

Men i 1989, ved 175-årsjubileet, var Grunnloven på nytt kommet til heder og verdighet igjen.

Den tidligere Dagbladet-redaktøren minner om at det var ved 150-årsjubileet at religionsfriheten ble skrevet inn i Grunnloven. Da var det bare ni år siden jesuittforbudet ble strøket ut.

Massemedienes inntog, radio og TV samt en stor avis- og magasinflora, fikk stor innvirkning på jubileet. NRK laget syv TV-program og 15 radioprogram beregnet på et bredt publikum.

2014:

I alle kanaler

I år har NRK 30 store satsinger i forbindelse med 200-årsjubileet.

— Serien Jakten på Norge , som gikk i vinter, er den største dokumentarserien NRK har laget, forteller prosjektkoordinator Brynjulf Handgaard. I tillegg kommer sakte-TV som 1814–2014 på 200 minutter med professor Frank Aarebrot, Et døgn på Eidsvoll, Historietimen på NRK Gull og en stor innsats fra alle distriktskontorene i både radio og TV.

Jacob Oftebro og Haddy N’jie skal lede den store direkte TV-sendingen fra Eidsvoll Verk når Norge feirer 200-årsjubileet den 17. mai.

— Jubileet er i alle medieflater, og vi politikere må fatte oss i korthet i stedet for å holde lange taler. Den digitale utviklingen har gitt oss politikere en ny måte å samtale med folk, og det gir en annen bredde i engasjementet, sier stortingspresident Olemic Thommessen som står i spissen for morgendagens stortingsfest.

— Det viktigste ved dette jubileet er å se fremover i tillegg til å formidle verdiene knyttet til Grunnloven, fortsetter han. - Ungdom ønsker en fremtid for demokratiet, men mange opplever fremtiden som usikker på grunn av informasjonsteknologien og globaliseringen. Vi ser at ting raskt kan endres og resten av verden er kommet mye nærmere. Tillit, slik vi kjenner det i vårt samfunn, er et viktig ord i dette jubileet, det må vi ta med oss inn i fremtiden.

afp000646310-a_Tu6EzrRa.jpg

Feiring seks dager til ende:Grunnlovsjubileet er en offentlig markering av at det er 200 år siden riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven.

Stortinget er arrangør for jubileet som skal informere om— og feire demokrati, deltagelse, menneskerettigheter, likestilling, rettferdighet, ytringsfrihet, integrering, makt og styring, demokratiets institusjoner og de historiske hendelsene som har vært viktige for utviklingen av det norske demokratiet.

  • Torsdag 15. mai:
    Høytidelig jubileumsmøte i Stortinget for alle statsmaktene, kongehuset og æresgjester fra de nordiske parlamentene fra kl. 12 til 13.

Møtet etterfølges av folkefest på Eidsvolls plass hvor minst 400 av landets ordførere er med sammen med musikere, sangere og dansere som bidrar med nasjonale toner. Bløtkakeservering ved starten av folkefesten.

  • Fredag 16. mai:
    Åpning av Utstillingen Ja, vi elsker frihet i Kulturhistorisk museum, en av hovedsatsingene til Universitetet i Oslo.
  • Lørdag 17. mai:
    Opptog og folkefest over hele landet, NRK1 kl. 19.30: Overføring av nasjonal festkveld på Eidsvoll.
  • Søndag 18. mai:
    Avdukning av Christian Frederik-monumentet foran Stortinget kl. 12. Billedhuggeren Kristian Blystad har laget statuen av den danske prinsen som var stattholder, regent og konge i 1814 før han i august aksepterte våpenhvile i krigen mot svenskene og avsto fra den norske tronen. Han ble konge i Danmark i1839 som Kristian VIII.
  • Mandag 19. mai:
    Eidsvoll 1814 og Eidsvoll kommune markerer avslutningen av riksforsamlingens arbeid. Det blir historisk tablå i Rikssalen med kongelig prosesjon, trontale og salutt med 27 skudd. Etterpå blir det opptog fra Eidsvollsbygningen til Eidsvoll kirke for gudstjeneste à la 1814, etterfulgt av et kulturprogram ved Eidsvoll prestegård.
  • Tirsdag 20. mai:
    «Eidsvoll 1814» utfordrer folk fra hele landet til å møte opp, ta hverandre i hendene og delta i en «nasjonal broderkjede» fra Rikssalen i Eidsvollsbygningen til Dovrefjell og utover hele landet. Denne dagen i 1814 la eidsvollsmennene stridigheter og krangel bak seg og sto samlet for å møte fremtiden. De tok hverandre i hendene, og sverget eden «Enig og tro til Dovre faller».

I Trondheim inviterer Den norske kirke til en nasjonal, økumenisk gudstjeneste kl. 16.30 for å symbolisere enhet og mangfold i det nasjonale fellesskapet.

Les også:

Les også

  1. Denne måneden vil det smelle

  2. Få brydde seg om Norge i 1814. For samtidig ble Europa snudd på hodet.

  3. Ikke bare menneskerettigheter

  4. - Ingen glipp da jødene ble utestengt fra Norge