Norge

- Jeg har aldri blitt fortrolig med nettbank

Bjarne Stabell (78) betaler regningene med brevgiro, til tross for at PCen står på i bakgrunnen.- Jeg har aldri blitt helt fortrolig med nettbank, sier han.

Nesten halvparten av de over 66 år har ikke nettbank. Digital angst gjør at mange fortsatt bruker brevgiro når de skal betale regninger.

  • Olav Eggesvik
    Olav Eggesvik
    Journalist

Mobiler og nettbrett kan brukes til å betale regninger. Biletter til både fly og arrangementer er lettest tilgjengelig på Internett. Til og med Regjeringen har varslet at kommunikasjon med den offentlige forvaltningen i hovedsak skal foregå på nett i fremtiden.

Nesten halvparten har ikke nettbank

For noen har Internett-revolusjonen vært en del av oppveksten, mens andre har måtte tilpasset seg. En undersøkelse gjennomført av TNS Gallup for Finansnæringens Fellesorganisasjon viser at 53 prosent av de over 66 år bruker nettbank.

Det er riktignok en kraftig økning fra 2008, da en tilsvarende undersøkelse viste 26 prosent, men det betyr også at litt under halvparten av de over 66 år ikke er med. Av de mellom 60 og 66 år bruker 75 prosent nettbank.

— Jeg har aldri blitt helt fortrolig med nettbank. Forandringer liker jeg dårlig. Det skjer for fort, og jeg ser ikke vitsen, sier Bjarne Stabell.

78-åringen har jobbet som arkitekt i mange år og bruker Word, Excel og e-post. Men regningene betaler han med brevgiro på det lille kontoret i kjelleren der han bor. Der står det også en PC som er påslått.

- Jeg liker å ha tingene skrevet på papir. Da går jeg ikke i surr, sier Stabell.

Selv om han begynte å bruke PC i 1985, forteller han at han aldri har likt det noe særlig.

— Denne utviklingen kan være problematisk for eldre mennesker. Jeg forstår i store trekk hva som skjer, men endringer i små detaljer er vanskelige å fange opp. Hvis det er noe som er annerledes enn slik jeg er vant til å gjøre det, får jeg problemer.

Paradigmeskifte

— Vi har registrert et paradigmeskifte, sier Tore Henning Larsen i seniorsaken. Han mener at det ikke er noen vei tilbake, Internett blir stadig mer integrert og nødvendig i samfunnet.

Men hva med de som ikke bruker nettet? Larssen peker på at det er mange som ikke har mulighet til det.

- Denne utviklingen lar seg ikke stoppe. Det er fælt å si det, men vi å bare innse at så er tilfelle, sier han

— Det kan være fordi man rett og slett ikke har råd til anskaffe seg en PC, er for syk eller at man er i en såpass høy alder at man ikke har forutsetning for å sette seg inn i det.

Nettbankens fremtid

Baard Slaattelid er ansvarlig for nett- og mobilbank i Sparebank 1-alliansen. I dag har de fleste store bankene kontor, telefonbank og brevgiro. Det vil de ha i overskuelig fremtid, tror Slaattelid.

— Det er ikke et produkt som markedsføres, men det finnes, sier han.

Produkter som brevgiro må følges opp manuelt. Derfor ønsker bankene at folk er selvbetjent når de betaler regninger.

— Det går ikke an å drive bank uten selvbetjente løsninger. Det er det kundene selv som ønsker. Men noen aldersgrupper ønsker det mindre enn andre, sier han, og påpeker at man kan ta kontakt med banken sin for å få opplæring i å bruke nettbank.

Sjekken finnes fortsatt, men brukes i mye mindre grad enn før. Det er det samme med kontanter.

— Brevgiro lever så lenge den er i bruk. Ta sjekken, det er veldig få som savner den i dag. Kontanter står også i fare for å forsvinne over tid. Kontanthåndtering er kostbart og risikabelt for banken og de som transporterer dem. Det er kundene som driver frem utviklingen, sier han.

Flere har fått e-post

Lederen for Seniorsaken har registrert at flere og flere av medlemmene hans har en e-postadresse, i motsetning til for ti år siden.

— Det sier egentlig det meste. Denne utviklingen har gått rasende fort.

Etter hvert vil kundene som ikke behersker data bli færre, påpeker nettbank-sjefen.

— Det vil komme nye gamle som har en annen kompetansebasis, som igjen forsvinner og så videre. Det er en naturlig utvikling. Men vi kommer til å ha kontor og andre tjenester i overskuelig fremtid, det er en integrert del av vår forretningsmodell, sier Slaattelid.

Han tror at banktjenester på smarttelefoner kan være et enklere alternativ enn den tradisjonelle nettbanken.

— Mange eldre har en mobiltelefon, og mange av de telefonene som selges i dag er smarttelefoner. For å lykkes med med banktjenester på mobil må det være enkelt. De som er eldre i dag er ikke nødvendigvis de som tar det raskest i bruk, men den neste puljen av eldre vil være fullt oppdatert på mobilteknologi, tror Slaattelid. Banken hans opplever stor vekst i alle aldersgrupper for disse tjenestene.

Nintendo

Det kan virke som om det er den yngre generasjonen som oppdrar den gamle i navigeringen gjennom teknologiens jungel. Larsen i seniorsaken mener mange er avhengige av snille barn.

— Man er nesten avhengig av å ha snille barn eller barnebarn som kan lære oss å bruke nettet. Vårt råd til våre medlemmer er at de ønsker seg kunnskap i stedet for sokker og slips til jul. Yngre generasjoner er født og oppvokst med dette, mens mange av de eldre ikke engang hadde TV da de vokste opp, sier han.

— Nintendo var heller ikke funnet opp. Vi snakker om en type verktøy som for mange eldre i dag fortsatt er ukjent. Det ukjente er vi mennesker redd og skeptisk overfor.

- Kan man kalle det en slags digital angst?

— Ja. Mange er redd for musen, de er redde for å gjøre feil. Vi pleier å si at musen er snill og grei og meget medgjørlig. Den biter ikke, og de feilene man gjør kan man rette opp. Har man muligheten må man gjøre hva som helst for å komme seg på nett. Det er en ny verden som åpner seg for oss eldre når vi klarer det.

Stabell kjenner seg igjen i begrepet.

— Det er en god betegnelse. Når noe går galt vet jeg ikke hva som skjer. Det strammer seg til med en gang det dukker opp et problem. Jeg liker heller ikke det som skjer automatisk, uten at jeg skjønner hvorfor det skjer.

Les også

  1. Kun én mann jobber med å overvåke norske fildelere

  2. PC-en ut av klasserommet

  3. Digitalt isolert på sykehuset

  4. Digital ungdom