Norge

Mikhail Botsjkarjov (51) anklages for å ha samlet elektronisk informasjon på Stortinget

Nå kommer de første detaljene om hva den spionmistenkte russeren kan ha gjort på Stortinget. Lagmannsretten mener det ikke er sannsynlig at han handlet alene.

Mikhail Botsjkarjov (51) i midten av bildet, her under IT-seminaret på Stortinget. Foto: Peter Mydske/Stortinget

  • Harald Stolt-Nielsen

For første gang i moderne historie har Norge arrestert en russisk statsborger for spionvirksomhet på norsk jord.

Onsdag ble russerens anke om to ukers varetektsfengsling forkastet av Borgarting lagmannsrett. I kjennelsen kommer også de første detaljbeskrivelsene av hva Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener den spionmistenkte russeren skal ha gjort av ulovlige aktiviteter under IT-seminaret på Stortinget i forrige uke.

Lagmannsretten finner det sannsynlig at siktede har «samlet inn opplysninger fra blant annet datanettverk og/eller andre trådløse signaler» inne på Stortinget.

Lagmannsretten slår også fast at det ikke er sannsynlig at siktede har handlet alene.

  • Bakgrunn: Russer spionsiktet etter seminar på Stortinget – ambassaden mener anklagene er «absurde»

Mikhail Botsjkarjov oppførsel stemmer overens med modus for russisk etterretningsvirksomhet, heter det i kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett. Dette bildet er fra en tidligere konferanse i utlandet.

– Fulgte modus for russisk etterretning

Lagmannsretten peker på at «selv om siktedes adferd og handlinger vurdert enkeltvis kan anses tilforlatelige eller forklarlige, tilsier en samlet vurdering at vilkåret om skjellig grunn til mistanke er oppfylt».

Lagmannsretten er enig med tingretten om at 51-åringens adferd og handlinger under seminaret på Stortinget, sett opp mot opplysninger om aktivitetsnivået og modus for russisk etterretningsvirksomhet, «tilsier at siktede har bedrevet etterretningsvirksomheter mot statshemmeligheter».

«Underlig» oppførsel

Den spionsiktede russiske tjenestemannens «underlige» oppførsel stemmer overens med fremgangsmåten for russisk etterretningsvirksomhet, mener PST, Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Men hva kan han ha vært ute etter?

Russisk etterretningsvirksomhet blir av PST vurdert å ha det største skadepotensialet i Norge.

I PSTs trusselvurdering for 2018 trekkes det frem at norsk forsvars- og beredskapssektor, statsforvaltning, forskning og utvikling, vurderes som særskilt utsatte etterretningsmål.

Såkalte nettverksoperasjoner, kartlegging av norsk infrastruktur og tiltak for å påvirke norske beslutningsprosesser er en vedvarende utfordring, ifølge PST.

Forrige uke var Mikhail Botsjkarjov deltager på et IT-seminar i Stortinget i regi av Det europeiske senter for parlamentarisk forskning og dokumentasjon. Foto: Peter Mydske/Stortinget

Rekognosering

En av de mest sentrale metodene som statlige aktører tar i bruk kalles nettverksoperasjoner. PST «vet at russiske og kinesiske aktører aktivt gjennomfører nettverksoperasjoner i Norge til etterretningsformål», heter det i Politidirektoratets rapport «Trusler og utfordringer innen IKT-kriminalitet».

Denne typen etterretningsoperasjoner kan være rettet mot «komplekse mål, slik som departementenes graderte eller ugraderte IKT-systemer».

«En nettverksoperasjon starter som regel med at trusselaktøren rekognoserer mot virksomheten den er interessert i.», skriver PST i årets trusselvurdering.

Under seminaret på Stortinget skal Botsjkarjov og de andre seminardeltagerne ha fått en omvisning. Under denne omvisningen skal 51-åringen ha vist inngående interesse for overvåkingskameraene inne på Stortinget.

Han skal også ha blitt sett på områder av Stortinget der han ikke hadde noe å gjøre, ifølge TV2.

Kartlegging

Jevnt og trutt blir norske virksomheter utsatt for ulike former for kartlegging, mener PST. Det kan innebære innhenting av personopplysninger om enkeltpersoner, som kan gi kunnskap som igjen kan brukes til å «forstyrre og svekke norsk forsvars- og beredskapsevne i fremtidige krisesituasjoner», ifølge PST.

Denne typen aktivitet mener PST har et stort skadepotensial. Trusselen blir beskrevet som vedvarende mot forsvars-, sikkerhets- og beredskapsmessige forhold.

Botsjkarjov jobber til daglig som IT-rådgiver i det russiske parlamentet, mer spesifikt er han seniorrådgiver i departementet for informasjonsteknologi i Det russiske føderasjonsrådet i den russiske Dumaen.

Gjennom sin stilling som statlig rådgiver i Dumaen er Botsjkarjov med i et nettverk av datasjefer og spesialister for de europeiske parlamentene (ECPRD). Gjennom dette nettverket har han i en årrekke pleid kontakt med IT-sjefer ved de fleste europeiske parlamentene.

Ifølge PST vil etterretningsaktører kunne operere mot Norge under dekke av reiseaktivitet, næringsvirksomhet og turisme. Målet kan være å kartlegge militære installasjoner, kommunikasjonslinjer, energiforsyning og annen kritisk infrastruktur.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og tidligere utenriksminister Børge Brende under kransenedleggelse ved Russemonumentet under 70-årsmarkeringen av frigjøringen av Øst-Finnmark i Kirkenes i 2014. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Russland krever mer informasjon – PST vil ikke svare

Tirsdag krevde Russlands utenriksminister Sergej Lavrov mer informasjon for hvorfor Botsjkarjov ble siktet for etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter.

– Er du seriøs? Hjernen din er fylt av propaganda. Vi vil vite hva som skjer med vår statsborger, sa Lavrov til norsk presse i New York tirsdag kveld.

Den russiske utenriksministeren påpekte også at 51-åringen var invitert til seminaret på Stortinget.

Aftenposten har denne uken forsøkt å få et intervju med PST angående pågripelsen av Botsjkarjov og den pågående etterforskningen. Dette er spørsmålene Aftenposten har tilsendt PST via e-post:

  • Hva konkret med mannens oppførsel var det som var mistenkelig og som nøkkelpersonell på Stortinget reagerte på?
  • Hvilke elektroniske hjelpemidler er beslaglagt utover PC og mobil?
  • Er det identifisert det man kan omtale som spionprogramvare på noen av det beslaglagte elektroniske enhetene?
  • Er det slik at man på Stortinget har avdekket forsøk på å skanne åpne porter i datainfrastrukturen eller forsøk på hacking?
  • Er det indikasjoner på at printere på Stortinget er forsøkt skannet eller hacket?
  • Hadde PST noen indikasjoner på at denne personen kunne være en sikkerhetsrisiko, eller hadde man mottatt informasjon fra andre lands sikkerhetstjenester om Botsjkarjov?

Seniorrådgiver i PST Martin Bernsen skriver i en SMS til Aftenposten at de ikke kan svare på Aftenpostens spørsmål grunnet den pågående etterforskningen.

– Min klient er uenig i kjennelsen. Han er fortsatt klar på at han er uskyldig og at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for mistanken mot ham og dermed ikke grunnlag for videre fengsling, sier 51-åringens forsvarer, advokat Hege Aakre.

Diplomatisk garanti

I motsetning til fengslingskjennelsen fra tingretten, er det ingen begrensninger i adgangen til gjengi informasjon fra kjennelsen i lagmannsretten.

Botsjkarjov fengsles både på grunn av faren for at han skal forlate landet og for bevisforspillelse.

Av kjennelsen kommer det frem at den russiske ambassaden har gitt en diplomatisk garanti «for at Mikhail Botsjkarjov vil oppholde seg i ambassadens boliger, ikke forlater Norge og ikke unndrar seg straffeforfølgning hvis han løslates umiddelbart».

Til tross for russernes garanti blir Botsjkarjov sittende i varetekt.

Les mer om

  1. PST
  2. Russland
  3. Etterretning

Relevante artikler

  1. NORGE

    Oslo tingrett: Spionsiktede Botsjkarjov skal løslates

  2. NORGE

    Tidligere etterretningsoffiser: Beslag fra spionsiktet russer kan være gull verdt

  3. NORGE

    Botsjkarjov løslatt – forlot fengsel i ambassadebil

  4. NORGE

    Spionsiktet russer i fengslingsmøte:

  5. NORGE

    Spionmistenkte russere avsløres over hele Europa

  6. VERDEN

    Dette vet vi om den spionsiktede russeren. Tilhører eliten i Moskva.