Kaffetrakteren putrer på kjøkkenet på Oppsalhjemmet i Oslo, ellers er det stille i fellesstuen etter frokost klokken ni. På avdelingen i tredje etasje lever 27 mennesker sine liv, men denne morgenen skal hverdagens rutiner utfordres av to spesielle gjester.En hvit steril gang fylles med farger og musikk når klovnene gjør entré. Fru Eple synger, Yep spiller munnspill, og sammen forvandler de stuen på Oppsalhjemmet til en scene der alle som vil kan trå inn i manesjen.

Beboerne på Oppsal sykehjem i Oslo får seg en god latter når KlokkeKlovnene kommer på besøk.
Sandra Mørkestøl

Ja til øyeblikket

— Å være en klokkeklovn er å si ja til øyeblikket som det er og ikke gå imot, sier Fru Eple. Det er artisten Mélanie Dahl som befinner seg bak den røde nesen, og hun har jobbet som klovn for eldre og demente i fem år.

— Først og fremst må man ha et åpent hjerte for menneskene man møter. Det handler ikke om å lage et show, men å skape spennende situasjoner sammen.Dahl besøker ulike sykehjem i Oslo en gang i uken sammen med kunstnerisk leder, Patrick van den Boom, som startet organisasjonen da han kom fra Nederland til Norge i 2010. I dag er 13 profesjonelle artister og skuespillere tilknyttet KlokkeKlovnene, som har reist landet rundt for å møte demente.

— I Nederland startet man med klovning på sykehjem allerede rundt årtusenskiftet, inspirert av sykehusklovner for barn, forteller van den Boom, som har grunnutdanning innen sosialt arbeid, skuespillerutdanning og to års klovneskole.

— Mitt ønske er å skape kultur for mennesker som ikke kan oppsøke det selv. Alle fortjener gode opplevelser, og selv om øyeblikkene kan bli glemt, har de likevel en verdi i seg selv.

Video: Se hvordan KlokkeKlovene ble mottatt på Oppsalhjemmet i toppen av artikkelen.

Raske resultater

På noen minutter har klovnene lokket frem en ny stemning i rommet. Fru Eple danser vals med en av beboerne, mens Yep spiller munnspill sammen med en eldre herre på 100 år. Latteren sprer seg fra rom til rom når klovnene gir private forestillinger til de som er for syke til å oppholde seg i fellesarealene.

— Siden KlokkeKlovene improviserer og spiller videre på det beboerne gjør, blir kommunikasjonen positiv. Man kan ikke si noe feil når klovnene er på besøk, forteller kulturleder på Oppsalhjemmet, Wenche Christensen.

Hun har fulgt klovnene siden oppstart i 2011, og ser resultater.

— Først var jeg skeptisk og tenkte at klovning var for barnslig, men så ble jeg vitne til den nære kontakten klovnene fikk med beboerne. Etter at KlokkeKlovnene har vært her, blir avdelingene roligere og vi opplever at det blir mindre vandring i gangene. Språk har plutselig kommet tilbake og pårørende opplever å få kontakt med sine nære igjen.

klokkeklovn1.jpg
Sandra Mørkestøl

Et geografisk lotteriOppsalhjemmet er privateid og hver avdeling har en egen kulturmedarbeider. Ikke alle beboere på norske sykehjem er like heldige.

— Mange pårørende synes sykehjemmene er alt for stille og at de som bor der blir sittende passive, forteller generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Lisbeth Rugtvedt. Rundt 80 prosent av alle som bor på sykehjem i Norge har ulike grader av demens og Rugtvedt er bekymret for utviklingen når befolkningen blir eldre og flere rammes.

— Det er et geografisk lotteri om man kommer på et sykehjem der kunst og kulturformidling prioriteres. Er beboerne passive over tid blir de sykere, og mister egenskaper og evner man kan opprettholde ved å være aktiv, forteller Rugtvedt.

Hun ønsker et større ambisjonsnivå for innholdet på norske sykehjem, og oppfordrer helse- og omsorgsminister Bent Høie til å ha dette i minne når arbeidet med den nye demensplanen nå utformes.

— Vi må ha en overordnet plan der det legges føringer på kommunene og hver hvert enkelt sykehjem for å fylle hverdagen til disse menneskene med innhold. Til det kreves forsking på effekten av kulturtilbud og midler til å gjennomføre endringer, sier Rugtvedt.

- Kommunene må tenke smart

Dagens handlingsplan for personer med demens, Demensplan 2015 «Den gode dagen», løper ut i år. I arbeidet med den nye planen har Bent Høie lyttet til personer med demens og deres pårørende. Budskap er tydelig:

— Tilbakemeldingene vi har fått er at opplevelser og kultur er viktig for livskvaliteten til personer med demens. Her har kommunene en viktig jobb å gjøre. De må tenke smart og bruke de ressursene som finnes i lokalmiljøet, sier Høie.

Helse- og omsorgsministeren kan ikke love flere øremerkede midler til kultur på norske sykehjem, men vil satse på å gi opplæring og etterutdanning til helsearbeidere.

— Vi har satt av penger til å gi ansatte i pleie og omsorgssektoren opplæring i å bruke musikk og kultur i terapisammenheng. I tillegg har fylkeskommunene midler som skal gå til kultur som kommunene kan søke om.

Video: Helse- og omsorgsminister Bent Høie kommenterer arbeidet med den nye demsplanen for 2015

Effekten av latter

Det finnes ingen norsk forskning på bruk av klovner på sykehjem og i eldreomsorgen. Det ønsker forsker Astrid Bergeland ved Høgskolen i Oslo og Akershus å gjøre noe med.

— Det er viktig å dokumentere arbeidet for at det skal bli et varig tiltak, sier Bergeland som har forsket på alderdom i store deler av sin yrkeskarrière. Hun har i samarbeid med KlokkeKlovnene søkt om midler til å starte et nytt forskningsprosjekt der man vil kartlegge effekten av arbeidet klovene gjør.

— Demens er en voksende utfordring som angår oss alle på et eller annet vis. Det vil bli skyhøye utgifter hvis det ikke gjøres noe, og jeg har stor tro på at glede gir bedre helse.

Klovnene nærmer seg slutten av besøket på Oppsalhjemmet. De takker og bukker før de danser ned gangen de kom fra. Når sminken vaskes bort, står to ydmyke artister igjen med et smil om munnen.

— Mange av opplevelsene som klokkeklovn preger meg og gjør inntrykk, sier Mélanie Dahl.

Etter to timer med improvisasjon er både hun og kollega van den Boom litt trøtte, men fornøyde.

— Man gir av seg selv, og får veldig mye tilbake, smiler Dahl, som oppfordrer alle til å møte personer med demens med et åpent sinn.

— Ikke snakk så mye om fortiden og det som har vært, men vær tilstede her og nå. Da kan det oppstå magiske øyeblikk.

Klovnen Fru Eple får god kontakt med beboerne på Oppsal Sykehjem.
Sandra Mørkestøl