Norge

- Det største problemet på Rikshospitalet er de trange forholdene

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Foreldre kan ikke bo på avdelingen der syke, premature barn ligger på Rikshospitalet. Foto: Fartein Rudjord

  • Som forelder til et sykt, barn, er man utvilsomt i krise, sier Arnhild Lien Hanstveit i Prematurforeningen.

— Vår erfaring er at det største problemet på Rikshospitalet er de fysisk trange forholdene. Dette har stor betydning for både de ansatte og det syke barnets foreldre, sier Arnhild Lien Hanstveit, styreleder i Prematurforeningen.

Foreningen er glad for at barneombud Anne Lindboe i søndagens Aftenposten krever fortgang i arbeidet for å bedre forholdene for de aller minste og mest sårbare.

Følelsesmessig kaos

Lien Hanstveit forteller at å få et for tidlig født barn oppleves som dramatisk og skaper følelsesmessig kaos for de fleste.

— Som mor til et nyfødt, sykt, sårbart barn, må du på Rikshospitalet sove unna nyfødtavdelingen. Du sitter som en melkeku på et sterilt rom og pumper din morsmelk, melkemaskinene står linet opp på rekke og rad, sier styrelederen.

Les også

- Vi ser at blodtrykket hos de sykeste stiger

Hun forteller om situasjoner der pleiere kommer trillende med en kuvøse med hvitt klede over.— Du vet da at dette er kuvøsen som sto to meter unna ditt lille under, som du fortsetter å gruble over hvordan det skal gå med, sier Lien Hanstveit.

20 spedbarn på samme avdeling

Aftenposten skriver søndag at inntil 20 bittesmå spedbarn ligger på samme avdeling, noen av dem i respirator og kjempende for sine liv.

Foreldrene har ikke anledning til å bo på avdelingen. Det er plassert lenestoler ved kuvøsene.

— Premature barn, spesielt de minste, kan ha store medisinske og omsorgsmessige behov. Den første tiden kan være preget av redsel for om barnet i det hele tatt vil overleve. Senere er det andre bekymringer som overtar; vil barnet mitt få problemer? Utvikler det seg normalt? Har barnet mitt spesielle behov? Får det riktig oppfølging?, sier Lien Hanstveit.

Lever i sin egen lille boble

Hun minner om at å forholde seg til en slik situasjonen krever alt av energi og ressurser for foreldrene.

Lien Hanstveit beskriver det som å leve i sin egen lille boble, og at man i øyeblikket blir fullstendig likegyldig til resten av verden.

Flere foreldre som er aktive i Prematurforeningen forteller at det er smertefullt å oppleve at barnet sitt må kjempe og ha en tøff start på livet.

— Det eneste man ønsker, er å holde barnet sitt og følge instinktene; trøste, vugge, beskytte og skjerme barnet fra alt ubehagelig og vondt. Når barnet er sykt, er man fraskåret fra normal kontakt, noe som kan oppleves fortvilende. Særlig mange mødre får problemer og opplever å føle mislykkethet, mindreverdighet, skyld og skam. Situasjonen kan rokke ved morens oppfatning av seg selv som en god mor, som ikke er i stand til å beskytte barnet sitt mot smerte og ubehag. Som forelder til et sykt, barn, er man utvilsomt i krise, sier Lien Hanstveit.

- Fantastisk jobb

Foreningen berømmer de ansatte på avdelingen.

— At det er utfordrende å jobbe med de sykeste barna, samtidig som man skal forholde seg til foreldre i krise, er ikke vanskelig å forestille seg. På Rikshospitalet og på de andre sykehusene i Norge, finnes det sykepleiere og leger som daglig gjør en fantastisk og uvurderlig jobb!

Foreldrene forstår at leger og pleieres arbeidsdag er svært utfordrende. Blant annet er det vanskelig å opprettholde taushetsplikten, når nabopasientene og deres foreldre befinner seg en armlengde unna.

— Det er en tilnærmet umulig oppgave. Like fullt er dette lovpålagt. Greier ikke sykepleieren eller legen dette, kan man risikere å miste sin autoriasjon, sier Lien Hanstveit .

Ufrivillig involvert

Prematurforeningen hører kun unntaksvis at medlemmene har noe å utsette på behandlingen barnet har fått, men det er ikke sjelden de hører om ekstrabelastningen de trange forholdene på Rikshospitalet utgjør.

— Siden man befinner seg en meter fra barnet i nabokuvøsen/-sengen, blir man ufrivillig involvert. Man får andre barns skjebner tett innpå seg. Ikke alle kan reddes. Å oppleve at et barn dør like i nærheten, er tøft. Ikke minst når man er i en situasjon hvor man er livredd for sitt eget barn. Man kan bare tenke seg hvordan det oppleves som forelder å miste det kjæreste man har i livet, før barnet en gang har rukket å møte verden utenfor.

— Når man samtidig, ufrivillig, må forholde seg til de nyfødte livene i kuvøsene rundt, hvor det kanskje kommer positive og optimistiske beskjeder, er det ikke umulig å forstå at dette forsterker opplevelsen av urettferdighet, fortvilelse og meningsløshet.

Prematurforeningen mener Oslo Universitetssykehus så fort som mulig bør finne løsninger som bedrer forholdene på nyfødtavdelingen på Rikshospitalet.

Med det mener de egne rom, hvor foreldre og barn kan være sammen.

Les mer om

  1. Helse