10,7 milliarder kroner. Det er den samlede summen norske barn kan forvente at vil ligge og vente på dem under juletreet i år.
Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos MMI for DNB, og summen stammer fra foreldres opplysninger om hva de skal gi egne barn og hva besteforeldre sier de skal gi barnebarn, i begge tilfeller barn under 18 år.
Foreldre i aldersgruppen 40 til 59 år er mest gavmild. De gir legger igjen i snitt 2125 kroner i julegaver til egne barn. Aldersgruppen 25 til 39 år gir i snitt 819 kroner.
Generasjonen 60+ er rause mot familien, i snitt deler de ut gaver for henholdsvis 2125 kroner og 1621 kroner til egne barn og barnebarn.
— Høres ut som oss
- Det høres ut som oss dette, ja. Vi befinner oss rundt snittet. Ungene har jo alt de trenger, likevel blir det til at vi hvert år kjøper for et par tusen til dem, sier Raymond Ølander.
Tobarnsfaren er med familien på en snarvisitt fra Molde. Denne ettermiddagen rusler han sammen med sønnen Elias (8) blant hyllene i en lekebutikk i Oslo sentrum.Sønnen og lillesøster på 6 bruker å få én «hovedjulegave» hver fra foreldrene, i tillegg får de en liten gave i tillegg som gis på morgenen julaften. Det blir gjerne en prislapp på 4000 kroner totalt.
— Jeg vil si det er kona som er den største pådriveren. Jeg har pengene og hun kjøper, er det ikke sånn man sier, ler han.
— For oss har det vært det samme beløpet i en del år, og jeg tror ikke vi kommer til å øke det. Det er vanskelig nok som det er å skulle finne på noe hvert år, legger Ølander til.
I fjor innførte familien imidlertid et tiltak for å «få ned gavehaugen».
— Jeg og kona er blitt enige med våre søsken om å ikke gi til hverandre siden vi gir til barna. Det blir for mye gaver. Er du ikke enig, Elias? Det er en del gaver under treet, ikke sant, spør pappa.
Elias nikker enig, og sier ellers at han er godt fornøyd med det han hittil har fått under juletreet.
Føler stort kjøpepress
- Paradokset her er at mens vi selv slår på stortromma og gir dyre og flotte gaver, synes vi barna får altfor mange gaver og vi føler at det er et stort kjøpepress, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.
44 prosent sier seg nemlig enig eller delvis enig i at de synes barna i familien og omgangskretsen får for mange julegaver. Og det er særlig de med egne barn mellom 25-39 år som mener dette.
66 prosent sier seg enig eller delvis enig i at de synes kjøpepresset er stort i forbindelse med julen. De som føler mest på dette er de over 60, altså besteforeldrene.
- Foreldre må sette standarden
— Jeg synes det er et tankekors. For det er til syvende og sist vi foreldre som styrer gavehaugen og mye av innholdet, det er foreldre som må sette standarden. Gavene fra deg selv kan begrenses og man kan kutte ut bytting av gaver med folk. Kanskje det er på tide å gå gjennom gavelisten og stryke noen. Det er ikke flaut å ta opp om man skal kutte ut julegaver. Det er godt mulig de i andre enden tenker akkurat det samme, sier Sandmæl.
Hun gjør seg også noen tanker om prislappen på gavene til barna.
— Mange har et ønske om at den dyreste og fineste gaven skal være fra deg. Som foreldre ønsker man selvsagt å glede barna sine, men tenk på om gleden trenger å koste så mye. Små barn forstår ikke hvor mye ting koster, så om du gir en gave til 50 eller 500 kroner har ingenting å si. Og én gave er nok. Ikke sleng på flere gaver fordi den ene gaven kostet så lite, eller du fikk den på tilbud, sier Sandmæl.
Passerer 50 milliarder
For første gang blir julehandelen i år på over 50 milliarder, ifølge Virke.
— Våre prognoser for i år tilsier at omsetningen i år går opp med 2,5 prosent til 50,5 milliarder, sier administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen i en pressemelding.
Oslo-butikkene vil i julemåneden omsette for 10.900 kroner per innbygger. I den andre enden av skalaen ligger Østfold, med 8350 kroner per innbygger. Mens et høyere inntektsnivå er med på å plassere Oslo på forbrukstoppen, er nærheten til svenske grensebutikker hovedårsaken til Østfolds plassering.