Norge

Politiet og Forsvaret kan ta kontroll over mobilnettet

Politiet, PST og Forsvaret har fått adgang til å etablere falske basestasjoner og blokkere eller kartlegge mobiltrafikk.

En montør setter på en ny basestasjon på Rud i Bærum. Politiet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Forsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fått adgang til å opprette "mobilregulerte soner", hvor myndighetene ved hjelp av falske basestasjoner overtar signalene mellom mobiltelefonen og basestasjonen. Neegaard Dan P

  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

— Et veldig drastisk tiltak, mener teleselskapene.

— Et alvorlig inngrep, mener Datatilsynet.

Får du ikke kontakt med nettet på mobiltelefonen din? Da kan du være så uheldig at du befinner deg i en «mobilregulert sone».

Det er betegnelsen på et område hvor politiet, PST eller Nasjonal sikkerhetsmyndighet tar i bruk et nytt, effektivt og omdiskutert overvåkingsverktøy.

Nye regler gir politiet, PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet adgang til å ta kontroll over, overvåke og blokkere deler av mobilnettet uten å be om lov, og uten at mobilbrukerne aner hva som skjer.

Siden juni 2013 har politiet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Forsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fått adgang til å opprette «mobilregulerte soner».

Slik fungerer det

Ved hjelp av dette utstyret - en såkalt IMSI-catcher - er det mulig å ta kontroll over mobiltrafikken i et område på størrelse med Oslo sentrum. For noen år siden kostet utstyret en million kroner, men i dag kan det kjøpes for ca. 10.000 kroner. Nå har politiet, PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet fått lov til å ta i bruk slike overvåkingsmetoder, uten å be om lov. Metabunk

Ved å sette opp falske basestasjoner på for eksempel en bil eller et hus, får politiet eller NSM nøyaktig oversikt hvilke mobiltelefoner som befinner seg i et område.En såkalt «IMSI-catcher» på størrelse med en liten koffert sender ut signaler som gjør at politiet effektivt kan ta kontroll over deler av mobilnettet.

I tillegg kan mobiltrafikken stoppes slik at det ikke er mulig å ringe.

Les også:

Les også

- Norsk overvåking imponerer selv NSA

Falske basestasjoner

Politiet og PST kan bruke metoden til alt fra å jakte mistenkte terrorister og spioner, til å stoppe organiserte kriminelle grupper som begår alvor kriminalitet.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet benytter utstyret for å hindre at utenforstående avlytter konferanserom.

« Vi har sporadisk benyttet oss av lovhjemmelen, det er snakk om et mindre antall», svarer informasjonssjef Kjetil Berg Veire i Nasjonal sikkerhetsmyndighet i en e-post.

«Vi bruker lovhjemmelen når for eksempel deltagere på møter har behov for ekstra beskyttelse mot avlytting».

Ingen varsel

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, PST og politiet ønsker ikke å opplyse hvor ofte de oppretter "mobilregulerte soner" ved å blokkere trafikken til mobilstasjoner. Nå innskjerper Post- og teletilsynet at det skal varsles når myndighetene bruker falske basestasjoner for for å overvåke eller blokkere mobiltelefontrafikk i et område. NSM benytter metoden for å forhindre at konferanserom blir avlyttet. Aas, Erlend

Hjemmelen ble innført i Ekom-loven i juni i fjor etter åtte år med diskusjon om reglene.— Rettstilstanden var tidligere noe uklar, sa daværende samferdselsminister Marit Arnstad da reglene ble innført.

For å sikre offentlig ettersyn ble politiet, PST og NSM pålagt å varsle Post- og teletilsynet «uten ugrunnet» opphold.

Nå innskjerper tilsynet (PT) praksisen med nye retningslinjer:

« I tiden som er gått etter at bestemmelsen trådte i kraft har ikke PT registrert at Politiet eller NSM har varslet myndigheten om at mobilregulert sone er opprettet», skriver tilsynet fra 23. mai 2014 i et brev Aftenposten har fått innsyn i.

Hemmelige soner

- Frem til mai ble dere ikke varslet en eneste gang. Det er jo i strid med loven?

— Derfor at vi sett et behov for å klargjøre retningslinjene, svarer avdelingsdirektør Einar Lunde i Post- og teletilsynet.

— Det er et lovkrav om at dette skal rapporteres. Da er det viktig at det skjer.

Bruken av «mobilregulerte soner» er så hemmelig at hverken Telenor, TeliaSonera, politiet, PST, NSM eller Post- og teletilsynet vil si hvor ofte det skjer.

Post- og teletilsynet mener åpenhet om antallet saker kan «lette gjennomføringen av straffbare handlinger».

TeliaSonera: - Veldig drastisk

Bilder av bilene til et amerikanske sikkerhetsselskap viser hvordan det på biltakene er montert utstyr som gjør det mulig å jamme mobilnettet. Dette brukes til å forhindre avlytting, men kan også benyttes til å fange opp hvilke mobiltelefoner som befinner seg i nærheten. TheGuardianProject/Github

I kriminelle miljøer er det lenge siden slik teknologi ble tatt i bruk. Allerede i 2000 brukte ranerne jammeutstyr for å lamme all mobiltrafikk da DnBs telesentral ble ranet.I Kina ble 1500 kriminelle pågrepet i februar i år for bruk av falske basestasjoner i en større aksjon.

Den avsatte presidenten i Ukraina Viktor Janukovitsj brukte samme verktøy på Maidanplassen i Kiev for å se hvem som demonstrerte mot ham.

Både Telenor og TeliaSonera var på forhånd kritiske til lovendringen:

— Dette er et veldig drastisk tiltak. Det får store konsekvenser for kundene i det aktuelle området, sier teknisk direktør Jon Christian Hillestad i TeliaSonera.

— Samtidig stoler vi at myndighetene kun bruker det i ekstreme tilfeller, sier Hillestad.

Les også:

Les også

PST-sjefens forslag strider mot helt grunnleggende personvernprinsipper

Varsler ikke Telenor

Etter at den nye overvåkingsmetoden ble tatt i bruk i fjor sommer, har ikke Telenor fått et eneste varsel når mobilbasestasjonene deres blir overstyrt av politiet, PST eller NSM.

Telenor har siden 2007 vært skeptisk til at slike metoder kan ramme uskyldige kunder.

— Vi ser ikke annerledes på dette i dag enn vi gjorde i 2007. Det viktige er at det er gode rutiner for hvordan dette gjøres. Vi tar det for gitt at Politiet varsler Post- og teletilsynet, slik regelverket sier, sier informasjonssjef Kristin Vetleseter Telenor Norge.

- Hvordan ser du på at Telenors frekvenser nå kan overtas, jammes eller blokkeres – uten at hverken dere eller deres kunder er klar over det?

— Politiet har ansvar for å håndheve kriminelle og benytte de virkemidler de har anledning til. Dette skal ikke Telenor overprøve, men vi er opptatt av at det er gode rutiner for slikt politiarbeid som i alt annet politiarbeid, sier Vetleseter.

- Alvorlig inngrep

Datatilsynet betegner det nye verktøyet som et "alvorlig inngrep i integriteten til enkeltpersoner".

— Mobilregulerte soner bør være et verktøy samfunnet først kan benytte i ekstraordinære tilfeller. En slik metode rammer ikke bare skurker, men også uskyldige enkeltpersoner, sier fagdirektør Atle Årnes i Datatilsynet.

Datatilsynet etterlyser mer åpenhet om hvor omfattende bruken er av "mobilregulerte soner".

— Når det er åpnet for bruk av mobilregulerte soner i ekomloven, vil man straks stille seg spørsmål om omfanget av bruken. Er det slik at politiet har bedt om en hjemmel til å bruke et kraftig verktøy for kriminalitetsbekjempelse og så ikke bruker det, eller er det slik at verktøyet brukes overalt og veldig ofte?

-Det er ikke bra at det er usikkerhet rundt omfanget av bruken. Bruk av mobilregulerte soner vil kunne påvirke uskyldige mobilbrukere. Informasjon om bruken, i hvert fall en overordnet oversikt vil derfor være viktig å gi befolkningen, sier Årnes.

-Et lite gjennomtenkt smutthull

Advokat Jon Christian Elden i Advokatforeningens metodeutvalg viser til at da spørsmålet om bruken av imsi-catcher ble diskutert av Metodekontrollutvalget i 2009, anbefalte utvalget at dette først ble vurdert av en dommer i den enkelte sak, med mindre det dreide seg om nødrett.

- Jeg kan ikke uten videre se at Ekom-loven § 6-2 i seg selv gir politiet noen hjemmel til å avlytte, avbryte eller identifisere mobiltrafikk, sier Elden til Aftenposten.

— Bestemmelsen viser til situasjoner der slik tillatelse følger av straffeprosessloven eller politiloven som etterforsknings- eller forebyggelsesmetoder. Det må forutsette at politiet har rettens kjennelse eller godkjennelse for at slike tiltale skal brukes, sier Elden.

Han viser til at politiet og sikkerhetsmyndighetene i visse tilfeller kan stenge basestasjoner og stoppe mobilbruk uten dommeravgjørelse, så lenge det ikke er kontroll av enkeltpersoners teletrafikk.

— Det må være et lite gjennomtenkt smutthull mot rettssikkerhet dersom noen ubevisst har fjernet hel domstolskontrollen med metoden, så det håper jeg ikke er tilfelle, sier Elden.

Les også:

  1. Les også

    Firmaer tilbyr sporing av mobilen din i hele verden

  2. Les også

    Justisdepartementet kan åpne for mer mobilovervåking

  3. Les også

    Er det greit at e-posten eller Facebook-meldingen du nettopp sendte, blir lest av uvedkommende?

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Kraftig vekst i politiets rapportering om bruk av falske basestasjoner

  2. NORGE

    I flere år holdt politiet det hemmelig. Nå er antall varsler om bruk av falske basestasjoner i kraftig vekst.

  3. VERDEN

    Amerikanske myndigheter innrømmer funn av det de mistenker er falske basestasjoner i Washington

  4. NORGE

    Politiet øvde på overvåking med falske basestasjoner i Oslos gater. Da gjorde de en stor tabbe.

  5. NORGE

    Mobilen legger fra seg spor når den ikke er i bruk – politiets innsyn i de hemmelige dataene skyter i været

  6. NORGE

    Slik blir politiets nye overvåkingshverdag